Lillestrøm. Der har Ugelstad-kulene, eller Dynabeads som de nå kalles, blitt produsert siden oppstarten på 80-tallet. – Kjemisk sett er det de samme prosessene som Ugelstad utviklet, men produksjonen er nå mer avansert og omfanget er mye større. Å produsere kulene tar opp mot 16 uker, og begynner helt fra scratch med basale kjemikalier uten bruk av halvfabrikata utenfra, forteller Anne Haugland, som er Director Operations & Site Leader for produksjonen på Lillestrøm. Ugelstad-kulene har også sørget for etablering av annen norsk industri. Conpart og Microbeads produserer produkter for henholdsvis elektronikk og storskala industrianvendelser, som maling og lakk samt kosmetikk. STORE RINGVIRKNINGER • Samarbeidet med Dynal og det som nå har blitt del av Thermo Fisher Scientific, har betydd mye for SINTEF, på ulike nivåer, forteller forskningsleder Heidi Johnsen. – Vi føler at vi har vært med og utviklet noe som har hjulpet veldig mange mennesker. Og noe som har skapt mange arbeidsplasser og aktivitet her i Norge. Utviklingen av Ugelstad-kulene ga også verdifull erfaring i industrietablering og veien fra grunnforskning til kommersiell produksjon. Johnsen trekker frem selskapet Resman som eksempel. 15 år etter oppstarten ble Resman, som opererer innen olje- og gassutvinning, solgt videre for en milliard kroner. – Det samme miljøet som jobbet med kulene, bidro sterkt til etableringen av dette selskapet. Sett utenfra er det et helt annet område. Men det var kunnskapen vi bragte med oss, som ble brukt i en helt annen retning, forteller Johnsen. Ruth Schmid vektlegger erfaringene fra Ugelstad-tiden som viktig for dagens nanopartikkelforskning i Trondheim. – Det begynte med prosesser for å lage maling og lakk. De prinsippene har vi brukt videre, men nå for å lage nanopartikler til medisinske anvendelser, sier Schmid. LA GRUNNLAG FOR NANOMEDISIN • I 2022 ble selskapet Nadeno startet, et spinoff-selskap fra SINTEF som utvikler en ny kur mot metastaser i bukhulen. De vil bruke nanopartikler til å transportere kreftmedisin inn i svulstene. Arven fra Ugelstad er sentral, også her. – Selve nanopartiklene har ingenting med Ugelstad-kulene å gjøre, men er basert på de samme termodynamiske prinsippene. Partiklene er fullastet med kreftmedisin, samtidig har de en overflate som gjør at de fester seg til slimhinnen der metastasene er, forklarer Schmid. Slik hoper partiklene seg opp rundt kreftsvulstene, samtidig som de brytes ned over tid. På den måten leverer de medisinen de bærer på sakte, men sikkert inn i kreftsvulstene. – I mus ser vi at hundre prosent av svulstene forsvinner. Og de kommer ikke tilbake. Nadeno vil starte kliniske tester allerede neste år. Samtidig jobber andre forskere fra SINTEF med å bruke nanopartikler på lignende måte for å behandle lungekreft. Forskerne ved SINTEF ser for seg at denne måten å levere medisiner på også kan brukes til å behandle andre lungesykdommer, som cystisk fibrose, infeksjoner og lungeemfysem. ET LIV MED KREFT • Ved juletider 2023 ligger Jan Kai Nymoen på Radiumhospitalet. Han har fått injisert sine egne T-celler, nå genmodifiserte og spesialtrente for å bekjempe den aggressive kreften i lymfesystemet. Han ligger en uke med høy feber mens behandlingen virker i kroppen. – Jeg var veldig spent. Jeg visste at det ikke var alle det fungerte for. Men jeg hadde ikke noe valg. Hadde jeg ikke tatt CAR-T ville det gått dårlig, sier Nymoen. Etter åtte uker på Radiumhospitalet fikk han reise hjem. Deretter var det kontroll på St. Olavs hospital. – Da var kreften borte vekk, sier Nymoen. ■ Kontaktinformasjon heidi.johnsen@sintef.no Tlf: 982 43 914 Her er ingeniørene Svein Morken og Roksana i sving i Analyselaboratoriet hos Thermo Fisher Scientific, som produserer Ugelstad-kulene i fabrikken på Lillestrøm. Foto: Johnny Syversen 31 gemini • 2025
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=