beidet mellom SINTEF og NTH/NTNU. SINTEF fusjonerer inn en rekke institutter, deriblant SI i Oslo, og dobler størrelse. NTH blir del av NTNU, som også blir dobbelt så stor. Men størrelsen er ikke problemet. Problemet er at det fusjoneres inn store miljøer som ikke har noe forhold til det gamle og tette NTH/SINTEF- samarbeidet. Forskere på begge sider fortviler over utviklingen. I et opphetet øyeblikk foreslår de at SINTEF-forskere som ikke vil samarbeide, bør finne seg annet husvære enn å ta opp plass i NTNUs bygninger. Men hensikten er ikke å kaste ut SINTEF fra campus. Tvert om identifiserer Firerbanden beste praksis for godt samarbeid, fagmiljøer imellom. Samarbeidsmodellen blir institusjonalisert under navnet Gemini-senter. Etter hvert får de også på plass en avtale om felles internasjonalisering. Fortsatt kan det ulme på Gløshaugen. I 2014 starter Kunnskapsdepartementet en prosess hvor universitetene oppfordres til å vurdere verdien av samarbeidet med nærliggende institutter. Kanskje kan de fusjoneres inn? Fremtredende professorer ved NTNU liker ideen, men SINTEFsjef Unni Steinsmo skyter umiddelbart ned forslaget. I stedet starter NTNU og SINTEF en prosess hvor vi skal bli bedre sammen. Det lykkes. Av 92 forskningssentre opprettet av Forskningsrådet siden 2005 (SFI og FME), får NTNU og SINTEF halvparten. I 2024 får NTNU og SINTEF syv av åtte oppnevnte FME-er mens antallet Gemini-sentre tredobles. DEN TREDJE BØLGEN • Visjonære forskere ser nye muligheter i havrommet. Norge er ledende innenfor marine og maritime næringer, men fremtiden krever nye løsninger. Svaret er Norsk havtekno- logisenter. Skipsmodelltanken som ble åpnet i 1939, var første byggetrinn i det som skulle bli et storstilt marinteknisk senter på Tyholt i Trondheim. Formålet var å støtte opp under Norge som maritim stormakt; Norges handelsflåte var blant de største i verden. Åpningen av havbassenget i 1981 omtales som den andre bølgen. Da har nye bruksområder kommet til, ikke minst olje og gass. Modeller av flytende plattformer plasker rundt i bassenget sammen med skipsmodellene. Underveis er det maritime forskningsmiljøet blitt verdensledende. Og det kommer mer. Havbruk vokser som næring og nye merder skal utvikles. Havets biologiske rolle som matprodusent øker. Senere kommer også bølgekraftverk og flytende solanlegg. Perspektivene på Tyholt utvides til å omfatte hele vannsøylen, inkludert havbunnen og undergrunnen, og med miljøutfordringer som et stadig viktigere tema. Begrepet «havrommet» oppstår. Vi er inne i den tredje bølgen. Rundt årtusenskiftet klekker Tyholtmiljøet ut et nytt konsept, kalt Ocean Space Center. Ved hjelp av arkitektkontoret Snøhetta tegnes nye anlegg på en flyter ute i Trondheimsfjorden. Fjorden er det nye laboratoriet. Prosjektet viser seg snart å være for visjonært. Det blir ikke tatt på alvor, verken av myndigheter eller SINTEFs ledelse, så laboratoriene trekkes tilbake til Tyholt. Men etter hvert får prosjektet politisk gjennomslag, kommer på statsbudsjettet og er i jubileumsåret i ferd med å reise seg fra byggegropa. Nå heter det ti milliarder store prosjektet Norsk havteknologisenter. Så der er vi nå: SINTEF har levert 75 år med store teknologiske gjennombrudd, men også hundretusenvis av mindre utviklingsprosjekter som ikke er like spektakulære, men som har vært viktige nok for virksomhetene det gjelder. 75 år med SINTEFs visjon, Teknologi for et bedre samfunn, som veiviser. ■ Kontaktinformasjon gunnar.sand@sintef.no Tlf: 930 58 503 Foto: Sune Eriksen/Tinagent /Innovation Norway I dag har SINTEF en rekke laboratorier i verdensklasse. Her i SINTEF Energy Lab kan forskerne skape lynnedslag – innendørs. Ved laboratoriet utvikles og testes komponenter til strømnett med høye spenningsnivå og høye krav til pålitelighet – i tett samarbeid med NTNU. 57 gemini • 2025
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=