år nye teknologier inntar samfunnet, er hun en av dem som stiller de kritiske spørsmålene: Hva vil vi oppnå med denne teknologien? Hvordan skal den brukes og styres? Hun er opptatt av at både forskere og andre samfunnsborgere skal ta aktive valg om hva slags samfunn vi vil skape. Professor Heidrun Åm (43) er en merittert forsker som leder store prosjekter, som har fått høythengende priser og anerkjennelser, blant annet som Stjerneforsker. Og hun var med i en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe som har kartlagt hvordan kunstig intelligens kan påvirke valg. Hun forsker på hvordan teknologi påvirker samfunnet. Åm analyserer makten de store teknologiselskapene besitter, og ser også på politisk styring av nye teknologier – som nanoteknologi, bioteknologi, sosiale medier og kunstig intelligens. Heidrun Åm snakker fort og energisk, med en ganske mild, men veldig tydelig stemme, ispedd østerriksk aksent. Når hun formidler fra sin forskererfaring, er det en stor portefølje å hente fra. ET STED Å BLOMSTRE • At nettopp hun skulle komme til å jobbe med teknologi sier hun er et paradoks, for hun synes egentlig teknologi i seg selv er ganske kjedelig. Men det å analysere teknologiutviklingen fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv, det engasjerer henne enormt. Hun har vært pådriver for å få teknologiperspektivet inn i sosiologi og statsvitenskap som er hennes fagfelt. – Så det passet veldig godt å havne på NTNU, i og med at det er et teknisk universitet som samtidig har en stor samfunnsvitenskapelig del. Dette er et sted å blomstre for sånne folk som meg! Da ChatGPT ble lansert i 2022 opplevde hun at studentene hennes med ett fikk mye større interesse for hva nye teknologier gjør med samfunnet. – En av de tingene jeg har prøvd å vise de siste årene er nettopp hva teknologi betyr for makt og demokrati. Så det var litt sånn at virkeligheten innhentet forskningen min. ARVEN FRA ØSTERRIKE • Interessen ble vekket i ungdommen i Østerrike. – Det å være kritisk til store teknologier har kanskje litt med østerriksk identitet å gjøre. Et par eksempler: Østerrike bygde på 70-tallet et stort atomkraftverk, Zwentendorf. Det ble aldri tatt i bruk fordi protestene mot det ble så store. Og på 90-tallet var det et stort engasjement mot genmodifisert mat. – Østerrikes teknologipolitikk og kultur er preget av en viss skepsis. Dette har sikkert vært med i å utvikle min samfunnsvitenskapelige interesse for teknologi – og et kritisk aspekt som alltid har drevet meg. FORFENGELIGHET • Den opprinnelige planen var å bli journalist. – Jeg hadde ikke sett for meg selv på et universitet egentlig. Begge mine foreldre droppet ut av skolen da de var 15 år. Da er det ikke så vanlig at man blir akademiker. For å bli journalist studerte hun statsvitenskap på Universitetet i Wien. – Jeg kom fra en liten by, og opplevde andre studenter fra privatgymnaser i Wien som mye mer artikulert enn det jeg følte meg i diskusjoner i kollokvie- grupper. Men hun gjorde seg faglig bemerket, og en professor fanget opp talentet hennes. – Dette var en professor på universitetet som vi beundret stort, og han ringte meg og lurte på om jeg ville søke på doktorgradsstipend. Jeg syntes det var veldig ærefullt å bli ringt opp av en professor, så det var litt sånn forfengelighet som gjorde at jeg gikk videre i akademia. NANOTEKNOLOGI • Parallelt med studiene jobbet hun som journalist i universitetets avis. En fysikkforsker hun intervjuet tipset henne om å se nærmere på nanoteknologi: «Det er den nye atomenergien». – Da ble min interesse for den revolusjonerende nanoteknologien tent, sier hun. Og nanoteknologi skulle føre mer med seg. Det som brakte henne til Norge og Trondheim var kjærligheten. Den møtte hun på et tog i Tyskland på vei til en sommerskole i Alsfeld. På samme tog, på vei til samme sommerskole, var også Trond Åm. Han studerte temaet tillit og nanoteknologi ved NTNU, og hun studerte temaet styring av nano- teknologi ved Universitetet i Wien. De to kom raskt i prat. – Jeg merket med én gang at Heidrun utstrålte en helt egen vilje- styrke og integritet, som jeg ikke hadde støtt på tidligere, og som jeg tror jeg har til gode å møte seinere også. Det blikket hun møtte meg med, var både frekt, utfordrende, nysgjerrig og dedikert, og – i hvert fall ganske snart – kjærlig. Heidrun rommer veldig mye, sier ektemannen Trond Åm. I tiden etter sommerskolen ble det daglige samtaler på Skype. Og ganske snart var de et par. Da de skulle ha sitt første barn, valgte de å bosette seg i Trondheim, blant annet fordi Skandinavia har gode ordninger med barnehager. Siden har de blitt værende, med bostedsadresse på sentrumsnære og sjarmerende Bakklandet. De har to barn, Tormod på 15 og Matilde på 12 år. ENGASJEMENT • Forskningen hennes bidrar til debatter om vitenskap og samfunn, ansvar innen forskning, risikoregulering og demokratisering av teknologi. Hun har også engasjert seg i temaer som ultraprosessert mat, norsk skole og bærekraftig fiskeoppdrett, blant annet. – Jeg har aldri vært aktiv i noen politiske organisasjoner, men jeg har alltid vært engasjert. Og jeg tenker noen ganger at jeg burde gjort mye mer, sier hun. Hun ønsker å bidra til endring og forbedring. – Det å bidra til forbedring er alltid aktuelt, men vi kjenner at det er ekstra aktuelt nå fordi det er så utrolig mye som skjer av viktige ting. Og at det skjer så fort, både innen teknologi og politikk. – Heidrun sier det hun mener og er fortvilt over hvor unnvikende nordmenn er, sier ektemannen. Han er selv engasjert i samfunnsdebatten, som byråd for kultur, idrett og friluftsliv og tidligere som leder for Litteraturhuset i Trondheim. N FORSKERPORTRETTET 22 gemini • 2025
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=