Europa taper i kappløpet om nyskaping og teknologi. Men det finnes alltids ei kjerring som går mot strømmen. Av Christina Benjaminsen D Spinoff- generatoren INNOVASJON et er kanskje mer riktig å kalle kjerringa en veletablert og ganske holden dame, og hun bærer navnet SINTEF TTO. Nå hevder hodene bak selskapet at de har funnet gulloppskriften for hvordan vi kan skape kommersielle suksesser av ny teknologi. Ja, akkurat her – i det folkefattige og kalde nord, langt fra både Silicon Valley, Tokyo, London og Paris. Siden 80-tallet har spinoff-miljøet ved SINTEF levert en kontinuerlig strøm av oppstartsselskaper. TEKNOLOGIOPPDRAGERNE • TTO står for «Technology Transfer Office». I praksis betyr det at denne gjengen har som oppgave å finne ideer som de mener kan vokse til å bli noe stort. En bedrifts- generator som er tuftet på nye teknologier, og som også kan investere i oppstartsselskapene. Ideene fødes av forskerne i SINTEF, mens TTO bygger ideen om til et selskap – som styres stramt og profesjonelt – og med kapital fra egne investeringsfond i ryggen. Kommersialiseringsprosessen er en ressurskrevende aktivitet med høy risiko. Metoden de har utviklet, fungerer. Nylig ble et av selskapene som fikk starthjelp her, SINTEF-knoppskuddet SpinChip, kjøpt opp for 1,6 milliarder kroner av et fransk konsern som driver med medisinsk teknologi. – VI HAR LØSNINGEN • Investeringssjef Jostein Bjøndal byr på kaffe i loftsetasj- en på murbygget som huser SINTEFs hovedkontor, ikke langt unna Rosenborg ballklubs hjemmebane på Lerkendal stadion. Det er her han, direktør Anders Lian og fem andre investeringssjefer jobber. På laget har de også en dreven koordinator som holder styr på kalender, økonomi og kjøreplan, en investeringsrådgiver og en økonomisjef. Ingen gigantisk organisasjon, med andre ord. Kaffemaskinen som står for serveringen, er av det enkle slaget, og det plasseffektive kontoret til investeringssjefen lukter ikke akkurat av storfinans under skråtaket. Men de beskjedne omgivelsene til tross: Her forvaltes millioner av kroner på vegne av investorer i inn- og utland. For penger trengs når små teknologiske såkorn skal spire og danne solide røtter. – Jeg tror vi har utviklet en helt spesiell formel, sier investeringssjefen. Ingen andre forskningsinstitutter i Europa jobber etter akkurat denne modellen med sine knoppskudd. Vi har løsningen på Draghis innovasjonsproblem. – Så hva er hemmeligheten? – Vi har ingen hemmeligheter. Vi deler gjerne. Mer kaffe? I fjor høst kom rapporten som fikk Europas ledere til å sukke tungt. Den tidligere europeiske sentralbanksjefen Mario Draghis analyse om europeisk konkurransekraft, sett i lys av resten av verden. Konklusjonen var at Europa må endre kurs. Om ikke produktiviteten og veksten økes, kan vi ikke bli ledende på nye teknologier, globalt klimaarbeid, være en uavhengig internasjonal aktør og finansiere den sosiale modellen. Flere EU-topper, som Enrico Letta og Emmanuel Macron, har pekt på et liknende eksistensielt veiskille som det Draghi skildrer. FAKTA OM DRAGHI-RAPPORTEN gemini • 2025 38
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=