Casinteg. Det kan endre geotermisk brønndesign fullstendig, mener forskerne. Det gir raske beregninger på kreftene i brønnen og hva konstruksjonen tåler. Dermed kan vi utvikle teknologien videre og redusere kostnadene, forteller forsker Tèrence Coudert. REINTRUSLER Rovdyr-frykt • Klimaendringene påvirker livsrytmen og framtidstroen deres. Allikevel ser norske og svenske reineiere på rovdyr, skogsdrift og vindparker som større trusler. Reinen er avhengig av selv å finne beite 365 dager i året. Nå spiser veibygging, vindparker, kraftlinjer og hyttefelt av de samme ressursene. EU-prosjektet Future Arctic Lives har kartlagt kilder til bekymring, som klima, turisme, jord- og skogbruk, gruvedrift, rovdyr, prisene på reinkjøtt, sykdommer og veibygging. På begge sider av grensen peker reineierne på rovdyr – særlig gaupe, jerv og konge- ørn – som den største trusselen. Dette betyr ikke at klimaendringene ikke er viktige. Forskernes klare inntrykk er snarere at mulighetene til å tilpasse seg endringene begrenses av andre store påvirkninger – som rovdyr, og arealtap til for eksempel vindkraft og gruvedrift. SPORER SYKDOM Antenne-nese • Den kan allerede oppdage dårlig mat. Nå er den kunstige nesa på sporet av uoppdagede sykdommer og helsefarlige gasser. Egentlig er den en sensor med antenne. Den sender radiosignaler ut, og undersøker hvordan de reflekteres tilbake. Oppførselen til signalene endres ut fra hvilke gasser som er til stede. Endringene danner unike mønstre som kan knyttes opp mot spesifikke flyktige organiske forbindelser. Antenne-nesa kan skille mellom ulike gasser med 96,7 prosent nøyaktighet, ifølge stipendiat Yu Dang ved NTNU i Gjøvik. Ved å justere algoritmene som oppdager «fingeravtrykket» til hver gass, vil den også kunne lukte sykdommer. Det er flyktige organiske forbindelser som gjør at trente hunder kan lukte helsetruende blodsukker-endringer og sykdommer som kreft, så prinsippet er langt på vei det samme. SMARTE DØRLÅSER Grensen går ved kjøleskapet • Ukjente hundepassere, helsepersonell, og renholdere kan få låse seg inn, men ikke folk som som kunne ha levert mat helt inn i kjøleskapet. Smarte dørlåser med kode er kommet for å bli, og SINTEFprosjektet LåsOpp har undersøkt folks vilje til å bruke dem – uten overvåkning. Bakteppet er at flere eldre bor hjemme lengre, og at netthandel, varer og tjenester levert på døra, øker. De fleste ønsker å kjenne personen som låser seg inn. Størst aksept er det for helsepersonell, men også renholdere, håndverkere, leverandører av mat og annen service kan passere. Halvparten av de mest positive deltakerne mener hundeluftere er ok, men for alle går grensen ved leveranser av mat som må inn i kjøleskapet. Knapt 500, relativt høyt utdannede med et optimistisk syn på teknologi deltok i studien. GJØR SOM NABOEN Kommunale hermekråker • Kommuner som legger tjenester ut på anbud, gjør det ikke nødvendigvis for å spare penger. Forskere har undersøkt hva som ligger bak, og gjort noen snodige funn: Den økonomiske situasjonen har ikke betydd noe. Og: politikere er hermekråker. – Om nabokommunen har konkurranseutsatt tjenester er det mer sannsynlig at din kommune også gjør det, sier NTNUprofessor Pål Martinussen. Kommuner styrt av konservative og liberale partier konkurranseutsetter, ikke uventet, langt mer. Nå er de økonomiske utsiktene dårligere, så etter hvert kan flere fristes til å konkurranseutsette for å spare. FISKEOLJE Verdifullt råstoff kastes på havet • 70 prosent av rest-råstoffet i den havgående fiskeflåten kastes på havet. Råstoffet er proppfullt av omega-3 fettsyrer og proteiner. Gjennom gode strategier for lagring, sortering og bevaring om bord, kan fiskeslo bli gull, ifølge SINTEFforsker Line Skontorp Meidell. Kvaliteten på fiskeslo og lever tapes fort. Det er en utfordring, og manuell ut- sortering om bord er krevende. Kanskje er det heller ikke nødvendig. Forskningen viser nemlig at kvaliteten på fiske- oljen kan bli mye bedre hvis konserveringen starter rett etter fangst – ved å tilsette syre med antioksidanter. Råstoffet kan også kjølelagres i inntil to døgn og fortsatt brukes til olje for menneskelig konsum. OVERVÅKER HELSA Avslører sykdom via pusten din • Biomarkører i pusten kan bidra til å oppdage symptomer som KOLS raskere. I EU- prosjektet BreathSense jobber forskere i SINTEF med å finne tegn på sykdom i menneskers pust. Målet er å utvikle en bærbar løsning som lar folk overvåke helsen sin selv. De har allerede laget en lovende mikrobrikke som fanger pust. Personer med KOLS blir andpustne ved trening, kan oppleve alvorlig tretthet og tidvis akutt forverring. Når de får diagnosen kan det være for sent å starte effektiv forebyggende behandling. Hvis du er syk inneholder pusten din molekyler som er annerledes enn når du er frisk. En liten endring kan gi en indikasjon. Dette ønsker forskerne å finne ut ved å fange pust på mikrobrikker. Foto: Shutterstock Foto: Mads Wang-Svendsen Illustrasjonsfoto: Colourbox NOTISER Foto: SINTEF Foto: SINTEF 65 gemini • 2025
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=