Denne dingsen kan fortelle oss hvordan oppdrettslaksen har det
Syk laks er et problem. Nå har forskere utviklet et implantat som henter informasjon om oppdrettslaksens ve og vel ved hjelp av sensorer.
Syk laks er et problem. Nå har forskere utviklet et implantat som henter informasjon om oppdrettslaksens ve og vel ved hjelp av sensorer.
Skip, broer og vindmøller kan sikres med sensorer som bare er noen millimeter store. Prinsippet bak teknologien har forskerne lånt fra en vibrerende gitarstreng.
Et flytende laboratorium bestående av to selvdrevne forskningsbøyer skal undersøke livet i Trondheimsfjorden og teste ut ny havforskningsteknologi. Utstyret forsyner seg selv med strøm, og krever ingen fast bemanning.
En liten maskineringsbedrift i Trondheim er den første i verden som har digitalisert verktøy for avansert dreiing. Teknologien gjør det mulig å unngå skader på komplekse og dyre deler for fly- og gassindustri.
Hva kan en langrenns-utøver på elitenivå og en MS-syk ha felles nytte av? Svaret ligger i hånda til forsker Trine M. Seeberg.
En ny “sensorfisk” måler de fysiske påvirkningene oppdrettsfisken utsettes for under mekanisk avlusning. Resultatene skal gi laksen et bedre liv i oppdrettsmerden.
På havbunnens skipskirkegårder verden over ligger anslagsvis 3 millioner skipsvrak. Hele 1000 av dem omkring Svalbard. Ny teknologi bringer unike historier og kunnskap opp til overflaten.
Norske forskere bidrar til å utvikle verdens varmeste geotermiske brønn i et ikke-vulkansk område. Målet er å utnytte den utømmelige varmen fra jordas indre. Men det krever utstyr som tåler det aller, aller meste.
Norsk langrennssport går vitenskapelig til verks for å analysere hvordan våre gullhåp utnytter kreftene sine når de går på ski. Sensorbasert forskning skal gi løperne verdifulle treningstips og hjelpe dem med å finne det helt perfekte skipar.
Stømbrudd? Ingen fare. Sensorteknologien er satt på saken.
En norsk sensorbasert blodtrykksmåler er under utvikling. Den gir kontinuerlige og mer nøyaktige målinger enn dagens utstyr. Det er gode nyheter for mange risikopasienter.
I fjor kjøpe tyske Dräger SINTEF-knoppskuddet GasSecure for 500 millioner kroner.
Den første kunstinstallasjonen i Adressaparken ble koblet på «hjernen» i går kveld. Nå er det opp til deg hva du kan oppleve på spaserturen i parken som ikke er som andre parker.
Teknisk bekledning som kan “føle” hvordan kroppen din har det blir til i norske laboratorier. Det skal gjøre det tryggere å jobbe under ekstreme forhold.
Hvor mye kulde kan vi egentlig tåle uten at det går på prestasjonen løs?
Eldrebølgen fører til et økende behov for arbeidskraft innenfor helsetjenestene, […]