– Skal vi gå en tur i installasjonen?
Den første kunstinstallasjonen i Adressaparken ble koblet på «hjernen» i går kveld. Nå er det opp til deg hva du kan oppleve på spaserturen i parken som ikke er som andre parker.
KUNST OG TEKNOLOGI: Adresseavisen i Trondheim flyttet i sommer til beste tomta i midt byen etter tiår med beliggenhet langt utenfor sentrum. Mediehuset har lagt vekt på kommunikasjon med publikum med det nye bygget, blant annet gjennom en fasade satt sammen av fotografier fra avisa som skal få folk til å stoppe opp og bruke litt tid på den.
Og nå skal publikum få en opplevelse med på turen gjennom parken som ligger mellom Adressabygget, Nidelva og Bakke bru. Det er begrepsutvidelse å definere den som park, i alle fall i tradisjonell forstand. Her er lite grønt, få trær og bare noen få busker og blomsterbed. Derimot er det mye stein – og avansert sensorteknologi som stadig skal transformere området.
Hvordan parken skal se ut til enhver tid, påvirkes av de forbipasserende.
– Så vidt vi vet, finnes det ingen ingen lignende utendørs infrastruktur for interaktive installasjoner, sier prosjektleder Andrew Perkis om NTNUs splitter nye innovasjon, skapt i samarbeid med Adresseavisen og Trondheim kommune.
Avisspalter inne og ute
Foran det nye Adressabygget ligger Adressaparken. Foto: Idun Haugan/NTNU
Designet på steinunderlaget i parken er direkte inspirert av avissidene, med avisspalter som skilles av striper med LED lys. Men på samme vis som en avis skifter innhold og utseende fra dag til dag, skal også avisparken være omskiftelig. Det sørger sensorteknologi for.
Blant annet vil LED lysstripene vise farger ut fra emosjonene i historien som utspiller seg, som rødt for følsomt og blått for kaldt, ut fra hvordan folk beveger seg over og rundt dem.
– Dette er en liten park, men det er en stor forskningsarena, sier Andrew Perkis.
Han er professor ved NTNUs Institutt for elektronikk og telekommunikasjon og har designet infrastrukturen og «hjernen».
– Hjernen er det ingen som får slippe inn til og tukle med, men poenget er at forskjellige brukere kan koble seg på og benytte hjernekapasiteten og den sensorbaserte infrastrukturen. Det er bare norsk lov som setter grenser for hvordan infrastrukturen kan brukes, sier han.
Sensorer samler data
Sensorer og kameraer er plassert inne bokser som er integrert i benkene i parken. Foto: Geir Mogen/NTNU
Tolv sensorbokser med miljøsensorer som kan registrere temperatur, luftfuktighet, trykk CO2, nitrogen med mer er integrert i benker i parken. I hver sensorboks er det to kameraer som kan registrere hvor mange som går forbi, hvor fort de går og i hvilken retning.
Det finnes også høyttalere og prosjektorer, og LED lysstripene. Sensorene samler inn data som brukes til å styre lyd, lys, bilder etc. Hvordan infrastrukturen brukes, er opp til de som designer installasjonene som skal fylle parken framover.
Kjærlighetshistorier
Wendy Ann Mansilla er den som innvier og aktiverer infrastrukturen. Hun er Post.doc ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon og har laget installasjonen Synapses Expansion.
Den bygger på en reportasje fra Ukeadressa om kjærlighetshistorier mellom utviklingshemmede, og etterhvert som publikum beveger seg rundt i parken, vil de aktivere sensorer og dermed få fortalt historien gjennom lyd, lys og projiserte bilder.
Wendy Ann Mansilla skal i en toårig post.doc forske på opplevelser i offentlig rom. Det er viktig å kunne måle en opplevelse for å kunne gjøre den bedre eller bruke den i en spesifikk sammenheng.
Hun skal også forske på hvordan kunsteriske uttrykk kan benyttes i offentlige rom og ha utvidet funksjon i forhold til bare å være «noe pent å se på». Til det vil hun bruke parken som et forsknings- og måleverktøy. I tillegg er dette en ny måte å fortelle digitale historier på og her trengs det nye verktøy. Parken er en arena for å teste ut slike verktøy. .
Utendørs laboratorium
For studenter og ansatte ved flere fagmiljøer ved NTNU blir parken en ny forskningsarena, som en stor utendørs lab med mange muligheter for å teste ut opplevelsesteknologi.
– Det å få prøve ut ting i stor skala er nyttig. Det blir veldig konkret måte å jobbe på og gjør at studentene kan oppleve at utfordrende teknologi og teori blir forståelig, sier Perkis.
Oppkobling av sensorer som fanger opp signaler fra omgivelsene og omsetter datainfromasjonen til lyd, lys og bilder. Foto: Geir Mogen/NTNU
Han forsker på opplevelsesteknologi; først ved å lage teknologien for så å forske på hvordan den fungerer og påvirker folk. Perkis og teamet rundt ham skal måle hvordan folk påvirkes av parken og hvordan de bruker parken og dermed påvirker parken.
– For mitt fagfelt er dette et unikt sensornettverk, og det er en fantastisk utvidelse av mine laboratorier på universitetet. Jeg har jobbet med dette fagfeltet inne i lab i 15 år, nå utvider vi til å jobbe ute og i stor skala, sier han og understreker:
– Nøkkelen til suksess er at folk bruker installasjonene i parken.
Robust bygd
All eletronikk, sensorer og prosjektorer er sikret for å tåle både rått vinterklima ved elvebredden og røff bruk.
– Det tåler til og med urinering, sier Perkis, men understreker at han ønsker en fornuftig, leken og utforskende bruk av de interaktive installasjonen.
– Det å få folk til å stoppe opp, leke litt og undre seg på sin travle ferd gjennom byen, det er et mål.
Spørsmålet er om publikum kommer til å utforske helt på egenhånd, eller om det trengs en bruksanvisning? Det spørsmålet stiller Adresseavisens sentrale mann i parkprosjektet, samfunnsredaktør Stein Arne Sæther, seg. Svaret vil komme når vi ser hvordan publikum bruker parken og installasjonen.
– For oss som et moderne mediehus har det vært viktig at parken foran inngangen vår blir noe mer enn en vanlig park. Derfor tente vi på Andrews ide om å installere sensorstyrt teknologi og fikk til et unikt samarbeid mellom mediehuset, kommunen og NTNU, sier Stein Arne Sæther.
Hvilemodus
Wendy Ann Mansillas installasjon kalles også Hvilemodus (Idle Mode), fordi den skal sørge for aktivitet når ikke andre aktører er sving. Aktører som skal koble seg på den store datahjernen i infrastrukturen og skape nye opplevelser, er blant annet:
- Trondheim Developer Conferance som i høst samler mange hundre samler teknologientusiaster og utviklere i Trondheim.
- Spillmakerlauget Trondheim som skal skal lage dataspill i parken og gjøre forbipasserende til en del av dataspillet.
- Meta.Morf Biennale for Art & Technology som skal lage en interaktiv utstilling på vårparten.
For øvrig skal et programråd sørge for at forskjellige aktører skaper stadig nye opplevelser på området.
Hva skal barnet hete?
Foreløpig går parken under navnet arbeidsnavnet Adressaparken, men Adresseavisen utlyser nå en navnekonkurranse hvor leserne kan stemme over ni navneforslag. Det er imidlertid Trondheim kommune som har det siste ordet når det gjelder navnevalg.
Parken er et samarbeid mellom Adresseavisen som har ansvar tomta, Trondheim kommune som administrerer parken og NTNU som har utviklet den sensorbaserte infrastrukturen og som skal bruke parken til forskning og utprøving.
