Forskere anbefaler: Sånn bør framtidas skoler bli
Vi må tenke mer på samspillet mellom arkitektur, pedagogikk og ulike former for læringsarbeid når vi planlegger nye skoler, konkluderer forskere.
Vi må tenke mer på samspillet mellom arkitektur, pedagogikk og ulike former for læringsarbeid når vi planlegger nye skoler, konkluderer forskere.
Forsøk viser at det er mulig å kutte så mye som 33 prosent av energiforbruket ved hjelp av smart varmestyring. Systemet baserer seg blant annet på data om fremtidige strømpriser og vær.
En ekspertgruppe har kartlagt hvordan kunstig intelligens kan påvirke valg. Den gir regjeringen anbefalinger om hvordan vi kan gjennomføre trygge, demokratiske valg i Norge også i framtida.
Før trodde forskere at mikroRNA var en slags ubrukelige rester i cellene og blodet. Men de bittesmå trådene er langt viktigere enn noen så for seg. Også for dem som forsker på dyrelivet.
Nytt forskningsgjennombrudd ved Kavli-instituttet avdekker en aktivitet i gittercellene som antar en følehornlignende form. Den benytter rottene til å sondere omgivelsene omkring seg.
Verden trenger mer av de verdifulle næringsstoffene som finnes i slo, lever og rogn. Samtidig kastes mye av dette råstoffet på havet. Det er det god grunn til å slutte med.
Kvinner og menn er ulike i pågangsmot, lidenskap og flyt, viser en ny studie.
Ny teknologi skal få oss til å gjøre enda mer. Nå advarer forsker mot hva «effektiviseringshysteriet» gjør med oss og arbeidsplassene våre.
Den dro fra jorda i en av Elon Musks raketter for litt siden. Nå er forskningssatellitten fra NTNU i full sving med å overvåke kyst og havområder.
De ser ut som små celleklumper – men er i praksis ørsmå nyrer, dyrket fram i laboratoriet av forskere. Den nye teknologien gir oss mer nøyaktige svar på hva kroppen vår tåler av medisiner og miljøgifter og trumfer dyreforsøk.
En slangerobot med spesielle «øyne» ser at granater på bunnen av innsjøen har sitt helt unike fingeravtrykk. Dermed kan forskere overvåke om de lekker miljøgifter.
Ved hjelp av kjent offshoreteknologi fra oljeindustrien, og en helt ny ide ønsker gründerne i Farmocean-subsea nå å lage utstyr for havbruk til havs. Langt til havs.
Hvordan var det å komme som overlevende jøde tilbake til Trondheim, en by der flere borgere tok del i utslettelsesmaskineriet?
Ti år med studier av yoga som stressreduserende aktivitet gir klare svar: Litt innsats gir klar helsegevinst.
Børstemark og soldatfluelarver kan vokse på slam fra oppdrett og bli til proteinrikt fôr for fisk og husdyr. Men giftige stoffer kan bli med i loopen. Nå vet forskere mer om hvilke stoffer vi må holde øye med.
Det tok NTNU-professor Thea Selliaas Thorsen 16 år, men nå er verket Metamorfoser av den romerske poeten Ovid, gjendiktet på norsk.
Forskerne beregnet hvor mye energi som kreves for å produsere maten vi spiser, og hvor mye energi vi får tilbake i form av kalorier. Dette gir et bilde av hvor effektiv, eller ikke, verdens matproduksjon er.
Langt nede under jordoverflaten finnes det en energikilde med et stort og evig potensial: Jordvarme. Men de kreftene som finnes i det brennhete og ugjestmilde dypet må temmes. Nå vet forskere hva som må til.
Om Donald Trump sitter perioden ut, blir han tidenes eldste amerikanske president. Men hver femte president kom aldri i mål.
Om bare elkjøretøy var lettere, ville de vært mer energieffektive også. Det vil selvsagt forskere få til. Med aluminium.
Forskere fant store ulikheter i brannsikkerheten da de undersøkte batterirom. I verste fall kan slike rom være en brannfelle. Nå etterlyser SINTEF nasjonale retningslinjer.
For over 100 år siden sto visjonære og samfunnsengasjerte mennesker i bresjen for et banebrytende prosjekt i Trondheim. Trondhjems Kooperative Boligselskap på Rosenborg er en ganske ukjent perle.
Metoden har hjulpet flyprodusenter, romfart og helseindustri. Nå peker 3D-printing seg ut som et lovende fremtidig verktøy også for aktører som forvandler vann og strøm til hydrogen.
Nyåret startet med snøfall, trafikkaos, kjeftbruk og urban unntakstilstand. – Prisen for å unngå kaos er skyhøy, så noen dager med snøkaos må vi finne oss i, mener Alex Klein-Paste – ekspert på drift av vinterveier.