Velge vekk bilen? Forskernes grep for å få det til
Byplanlegging er ikke det det en gang var. Nå vil forskerne bruke sosiale nettverk og sensordata til å gjøre byene bedre å bevege seg rundt i – og da helst til fots.

Byplanlegging er ikke det det en gang var. Nå vil forskerne bruke sosiale nettverk og sensordata til å gjøre byene bedre å bevege seg rundt i – og da helst til fots.
Et nyutviklet plastmateriale av samme type som brukes i bleier til spedbarn, kan samle rent og trygt drikkevann fra luft.
Fiskeri- og havbruksnæringen er storforbrukere av plast. Det er plast både i fôrslanger, nøter og tau – og vasking av oppdrettsnøter kan være en synder. Men forskning viser at det er mulig å redusere utslippene med enkle metoder.
Vibrasjoner i bakken finnes overalt. De oppstår når biler passerer, når maskiner er i drift eller når jordskorpen beveger seg. For de fleste av oss er dette usynlige krefter. For forskere representerer de imidlertid noe langt mer spennende: en ubrukt kilde til ren energi.
På land tar det tid. På vannet kan det gjøres raskt. Hagbart Skage Alsos og forskerkollegene i SINTEF finner ut hvordan det går an å bygge flytende havner.
Hybride biler har gjort suksess. Nå kommer flybransjen etter og tester ut kombinasjonen elektrisitet og drivstoff.
Kloden kan være i ferd med å gå tom for sand som egner seg til betong. Forskere tester derfor ut en mulig løsning for å ta i bruk ørkensand som materiale.
Mange fysikere ønsker seg en triplet superleder. Det gjør kanskje du også, selv om du ikke vet det ennå.
Lagring av hydrogen i avviklede olje- og gassreservoarer kan åpne for en fornybar offshore-fremtid for landet.
Det er ingen vei utenom: Å bo i en mindre bolig er det beste du kan gjøre for miljøet.
Har du tenkt på hva maten din spiser, og hva maten til maten spiser? Vi importerer over 90 prosent av fôringrediensene til laks i Norge. Men nå vil forskere heller utnytte noe mange ser på som søppel: fjær, flis og gress, til å produsere kortreiste proteiner.
Hundrevis av norske vannkraftanlegg truer fisk og bunndyr på grunn av fare for at vannet overmettes med luft. Faren øker med villere, våtere vær og mer flom, men redningen kan være å bruke lyd på en ny måte.
Kunnskapsnivået om cybertrusler i transportsektoren er lavt, både i akademia og i samfunnet for øvrig, mener SINTEF-forsker. Når norske busser kan hackes fra Kina, går det ut over tilliten vi har til teknologien rundt oss.
Norske kommuner samler inn mer og mer data om samspillet med naturen, men vet ikke alltid hva de skal gjøre med dem. De vasser i grønne fakta, men fortsetter å ofre natur og farge landskapene grå.
Gjennom dyrere husforsikring straffes vi alle for milliardskadene som Amy etterlot seg. Nå trengs et krafttak innen skadeforebygging i Bygge-Norge.
Havet skal spille en rolle i arbeidet med å fjerne karbondioksid fra atmosfæren for å begrense farlig global oppvarming. Men er vi klare til å skalere opp teknologiene som skal gjøre jobben?
Etter fem år går garantien for nybygg ut – og da dukker skadene opp. Og da sitter du som kjøper med problemet. Nå mener SINTEF-forsker at garantitiden bør dobles.
Ved å bruke to propeller som roterer motsatt vei, kan et skip bruke mindre energi på å bevege seg fremover. Nå gjør ny kunnskap at flere skip kan ta i bruk teknologien, som blant annet Hurtigruten satser på i sitt Sea-Zero prosjekt.
I lys av skadene etter Amy og tidligere ekstremuvær, bør Norges beredskapsplaner ta lærdom av et paradoks som inntraff under fjorårets katastrofeflom i Valencia.
Ved en grensekryssing må lastebilsjåføren forholde seg til ulike nasjonale regelverk, digital tollklarering og juridisk ansvar. Men hvem skal gjøre det når det ikke finnes sjåfør i bilen?
Da vi slapp språkmodellene løs på internett, utløste vi en hodepine for myndigheter over hele verden: Å mette datasentrenes uendelige behov for strøm.
Bier gjør mer enn bare å bestøve planter. De er også naturens egen varsellampe. Med sensorer i kubene ser forskerne når biene trenger hjelp med å gjøre jobben sin.
En ny oppfinnelse kan gjøre dagens tunge elbil-batterier lettere, sikrere og øke rekkevidden. Forskerne bak teknologien mener den også er ideell for bruk i luftfart, romfart, droner og skipsfart.
Hoppekreps er den perfekte matpakken til marine fiskelarver, som torsk, tunfisk og kveite. Nå viser forskning at det er mulig å øke produksjonen av fiskebarnas supermat drastisk.