Vil du kutte karbonavtrykket ditt? Flytt ut av huset
Det er ingen vei utenom: Å bo i en mindre bolig er det beste du kan gjøre for miljøet.
Are Oust pleier å vise et PowerPoint-lysark under foredragene sine med to bilder – ett av Manhattan og ett av en liten hytte i skogen. Hvilket av disse, spør NTNU-professoren i økonomi, er mest bærekraftig? Svaret er selvfølgelig Manhattan.
– Hvis alle bodde i en liten hytte, ville det vært forferdelig, sier han. – Det ville ikke vært bærekraftig i det hele tatt.
Norge bygger boliger for gårsdagens behov
Land som Norge må bygge boliger ut fra hva befolkningen faktisk trenger, ikke hva folk tror de vil ha, dersom de skal nå klimamålene og verne om naturen, sier Oust.
Det betyr færre eneboliger – og flere, men mindre leiligheter.
Dette er spesielt presserende i Norge, hvor gjennomsnittlig boligareal per husholdning er rundt 131 m² – blant de høyeste i Europa.
En viktig årsak er en aldrende befolkning som eier sine egne boliger og har liten motivasjon til å flytte til mindre leiligheter.
Det er dårlig for miljøet – og det gir også negative velferdskonsekvenser.
Særlig fordi dagens skattepolitikk belønner boligeiere gjennom fordeler og fradrag. Samtidig har unge familier store problemer med å komme inn på boligmarkedet. Boligene som kunne passet dem, er ofte fortsatt bebodd av eldre mennesker.
Disse husene i Narvik ligger tett, noe som er bra for å redusere behovet for infrastruktur. Men hvor mange av dem er eneboliger? Foto: Colourbox
Størst etterspørsel fra folk over 60
Da Oust analyserte demografien i fem norske storbyer, anslo han at 80 prosent av boligetterspørselen fram til 2050 vil komme fra folk over 60 år. For å møte dette behovet må Norge bygge flere boliger – omtrent 30 prosent flere enn kommunenes egne prognoser tilsier.
Men det handler ikke om store eneboliger eller luksusleiligheter, understreker han.
– Kommunene skjønner ikke at når de som skal bo der blir eldre, vil antallet personer per bolig gå drastisk ned, sier Oust. – Vi må bygge flere, men mindre enheter.
Hvis dagens trender fortsetter, bygger Norge for fortidens behov – ikke for framtiden.
– Det vil skape problemer både for kommunene og husholdningene. Det er dårlig for miljøet, og det har negative velferdskonsekvenser, sier han.
De rikeste subsidieres av dem med minst
Feilslått boligbygging får også andre konsekvenser. Utbyggere har begrenset areal i byene. Bygger de store leiligheter, får de færre å selge – og dermed lavere fortjeneste.
Hvis de også bygger små og rimelige boliger, hender det at de små boligene prises høyere for å dekke kostnadene på de store. Økonomer kaller dette kryssubsidiering.
– De minste leilighetene må bli dyrere for at de største skal være salgbare, sier Oust. – Dermed subsidierer de med minst penger de som har mest.
Eneboliger sprer seg utover og spiser opp areal
Dette handler ikke bare om karbonutslipp. Store hus bygges som regel ikke i bysentra, men i utkanten. Det betyr at nye boligfelt med eneboliger legger beslag på urørt mark.
I Norge, hvor bare 4 prosent av landarealet er dyrkbart, legger dette press på jordbruksområder og strider mot mål om å beskytte natur og begrense inngrep i uberørt land.
NRK lagde en sak om arealbruken. En rapport viser at et areal tilsvarende 16 fotballbaner går med til nybygging i Norge. Hver dag.
Lengre avstand til tjenester
Problemet handler også om velferdstjenester. I kompakte byområder ligger butikker, legekontorer og kollektivtransport innen gangavstand.
Men flytter du til enebolig i utkanten av byen, blir det annerledes.
– Når du blir 80 år og bor alene i et stort hus på 200 m², langt fra butikk, helsetjenester og kollektivtransport, får du et problem, sier Oust.
Og når mange eldre i samme situasjon skal selge, men ingen yngre vil kjøpe store hus langt unna sentrum, får man et marked i ubalanse.
– Da må kommunen ikke bare ta vare på deg, men også på huset ditt. Det er stort, og det ligger på feil sted, sier han.
Bare 5,6 millioner mennesker bor i Norge, men landet vårt har mer enn 450 000 fritidsboliger, ifølge Statistisk sentralbyrå. Bildet viser Hovden, et typisk fjellhyttefelt. Nye utbygginger i skog- og fjellområder spiser seg gradvis inn på landets naturområder. En lederartikkel i Aftenposten fra januar 2024 beskrev nordmenns hyttedrøm som «en alvorlig trussel mot naturen». Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB
Hvordan få folk til å bo mindre
Å endre dette handler ikke bare om lover og skatter, men om tankesett. I mange vestlige land er eneboligen fortsatt idealet.
Å redusere boligarealet med 20 prosent kan ifølge beregninger kutte utslipp fra materialproduksjon med opptil 73 prosent innen 2050.
Oust og kollegene hans ser nå på hvordan tettere og mer effektive boligløsninger kan bli mer attraktive.
– Vi ser på hvordan vi kan forbedre bokvalitet på færre kvadratmeter, sier han.
Tromsø sentrum ligger på en øy, mens nybygg og forsteder sprer seg til fastlandet. Foto: Scanpix, NTB
En idé er å bygge leiligheter der enkelte rom deles, for eksempel et gjesterom som kan bookes av beboerne.
– Mange eldre vil ha et gjesterom til barn som bor i en annen by. Men det brukes kanskje bare ti dager i året. Hvis det heller deles av flere, kan det brukes hundre dager i året, sier Oust.
Andre løsninger handler om design: høyere takhøyde kan gi romfølelse uten å øke arealet, og bedre planløsning kan redusere behovet for ganger og tekniske rom.
- Les også: Hva skal solkraften fra naboen koste?
Sosiale bånd og gjenbruk av materialer
Nabolag betyr mye for hvor folk ønsker å bo, sier Edgar Hertwich, professor ved NTNUs program for industriell økologi. Han satt sammen med Oust i en ekspertgruppe i regi av Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA), som i juni diskuterte hvordan norske byer kan nå netto nullutslipp uten å bygge ned natur.
– Folk vil gjerne bli i nabolagene sine, fordi det er der de har sine sosiale bånd. Spørsmålet er om vi kan skape mindre, mer miljøvennlige boliger for eldre – i områdene der de allerede bor, sier han.
Hertwich peker også på potensialet for bedre gjenbruk av byggematerialer. Han var en av fire forskere som i 2020 ble bedt av FN om å se på hvordan effektiv ressursbruk i byggebransjen kunne kutte utslipp.
Gruppen fant at mer intensiv bruk av boliger, design med mindre materialbruk og bedre resirkulering kunne redusere materialrelaterte utslipp i G7-landene med opptil 40 prosent.
– Norge har en mulighet til å etablere markeder for gjenbruk av byggematerialer. Det vil gjøre rehabilitering enklere, sier Hertwich.
Men logistikken er krevende – ofte stemmer ikke tid og sted for hvor materialene blir tilgjengelige og hvor de trengs.
En FN-rapport fra 2020, ledet av NTNU-professor Edgar Hertwich, viste at strategier for effektiv materialbruk kan redusere 35–40 prosent av utslippene fra boligers livssyklus i G7-landene innen 2050. Grafikk: International Resource Panel, 2020 report on resource efficiency and climate change.
Skattereform som nøkkel
Til syvende og sist handler mye om økonomiske insentiver.
Ekspertpanelet til DNVA anbefaler å reformere det de kaller Norges «sterkt vridende beskatning» av bolig.
Dagens dokumentavgift på 2,5 prosent, som må betales ved eierskifte, er en viktig barriere for eldre som ønsker å flytte til noe mindre. Panelet foreslår å erstatte denne avgiften med eiendomsskatt eller inntektsskatt på såkalt beregnet leieverdi – altså det man teoretisk ville betalt i leie for egen bolig.
Slike tiltak kan gi økt omsetning i boligmarkedet og lavere priser, viser erfaringer fra andre land.
Ettersom nybygg er fritatt fra dokumentavgiften, fungerer dagens system også som en barriere mot rehabilitering.
– Ved å subsidiere boligeierskap blant de rikeste gjør vi boligene mindre tilgjengelige for unge, sier Hertwich. – Vi kan hjelpe både miljøet og rettferdigheten mellom generasjonene i én og samme omgang.
Referanser:
IRP (2020). Hertwich, E., Lifset, R., Pauliuk, S., Heeren, N. Resource Efficiency and Climate Change: Material Efficiency Strategies for a Low-Carbon Future. A report of the International Resource Panel. United Nations Environment Programme, Nairobi, Kenya.
Oust, Are. 2025. Notat fremtidige boligbehovssenarioer. Trondheim: NTNU Handelshøyskolen, Senter for bolig- og miljøøkonomi.
