Disse folkene lå slektningene dine med
Du er sannsynligvis litt neandertaler. Kom på slektstreff på Vitenskapsmuseet.
Ukategorisert
LASTER INNHOLD
– For å unngå batteri-krise bør flere dele på små elbiler
Fossilbiler drikker bensin og elbiler sluker metaller og mineraler. Batteriindustrien er så glupsk på litium at vi nærmer oss en forsyningskrise som kan true klimamålene, mener forskere.
Det Nye Atlantis – stadig mer av verden havner under vann
Det meste av planeten vår står under vann – og stadig mer vil gjøre det i årene fremover. Hva vet vi egentlig om verden under vann?
Pris til to tydelige stemmer i samfunnsdebatten
Kam Sripada er tildelt NTNUs pris for forskningsformidling, og professor Edgar Hertwich er tildelt NTNUs pris i kategorien forskning og kunstnerisk virksomhet.
Pasientportaler må tilpasses de unge pasientene
Behandlere i barne- og ungdomspsykiatri støter på nye dilemmaer når helseinformasjon skal legges ut for digitalt innsyn.
Supergener hjalp ugresset til Norge
Planten heter beiskambrosia, og er du allergisk mot pollen, er det nok best du følger med litt ekstra. For supergener har ført den til Norge også.
Dette bør du vite om livredning i kulde
Hvorfor er kulde så skadelig når ulykken er ute? Og hvorfor er det nettopp kulde som gjør at noen pasienter berger livet, uten å få varige mén?
NTNU-professor får 28 millioner kroner fra EU for å berge arter
Professor Bernt-Erik Sæther er tildelt et ERC Advanced Grant på 2,5 millioner euro. Han skal undersøke hvordan arter kan overleve endringer i miljøet.
Isen i Antarktis har smeltet før
Isen i Dronning Maud Land øst i Antarktis er ikke stabil. Store mengder is har smeltet tidligere, sist for 5000 år siden.
Store hull i kunnskapen om løpske livmorceller. Slik kan de tettes
Endometriose: Bruker vi alt vi kan om kreft, er det lov å håpe at gode diagnose- og behandlingsmetoder kan utvikles mot kvinnelidelsen “alle” nå snakker om.
Bakterier kan gjøre laks friskere
Bakteriefrie fiskeyngel setter forskere på sporet av hvordan vi gjør fisken mer motstandsdyktig mot sykdommer.
Kunstig intelligens kan sikre kraftforsyninga
Å styre vasskraftproduksjonen er svært komplisert. Kunstig intelligens kan bidra til at vi ikkje slepp opp for kraft.
Middelalderen her og nå
«Middelalderen» kan virke støvete og fjern, men i vårt daglige liv er vi omgitt av middelalder på mange ulike måter.
Morsmelkerstatninger lover for mye
Mange morsmelkerstatninger gir seg ut for å være sunne på flere måter. Men bevisene er ofte syltynne. Firmaene styrer oftest forskningen selv.
Elgen bidrar til å endre klima og artsmangfold
Klimaforskere har lenge visst at store dyr som elgen kan spille en rolle i klimaendringene. Spørsmålet er bare i hvilken grad. Ny forskning viser at de kan bety mye.
Du kan finne flyten – forskere kan måle den
Noen ganger kan du bli så oppslukt av en oppgave at du glemmer alt annet. Vi sier vi finner flyten. En ny test kan måle den.
Ny studie: – Kjernekraft ødelegger klart minst natur
En omfattende analyse av 870 kraftverk verden over viser at kjernekraft er en soleklar vinner i å beskytte økosystemer. Bioenergi er en sikker taper.
Hjemmetester kan redde flere kvinner fra livmorhalskreft
En enkel test redder liv. Tre av fire kvinner som døde av livmorhalskreft i screeningalderen 25-69 år, hadde ikke tatt celleprøve siste tre og et halvt år.
Men – kan du virkelig lage det sånn?
Forskere ved NTNU har oppdaget en ny og overraskende metode for å lage sterkere materialer av aluminium.
Bør Norge slutte å handle strøm med utlandet?
Har strømeksporten virkelig skylda for høye strømpriser? Sannheten er nok mer komplisert enn det.
SINTEF satser med ny batterilab
Målet med etableringen er å gi norske aktører muligheten til utvikle egne løsninger for battericelleproduksjon og å bidra til det grønne skiftet.
Energikrisen kan øke europeiske investeringer i grønn energi
Kan også Europa bruke energikrisen for å få fart på jobben med å oppnå null utslipp av klimagasser innen 2050? Det mener EUs rådgivergruppe for klimaendringer.
Sørsamisk språk i fare om reindriften begrenses
Sørsamene mister arealer for reindrift, blant annet til vindturbiner. Denne driften er sentral for identiteten til den sørsamiske kulturen, og dermed for språket, mener forskere.
– Norge kom seg raskt på beina igjen etter krigen
– Den klassiske forestillingen er at etter andre verdenskrig var Norge utarmet og utplyndret, men gjenreisingen gikk ganske raskt. Det skyldes ikke minst all infrastruktur som okkupasjonsmakten bygde under krigen, sier forsker.