Skogbrannene ødelegger hjem, natur og lokalsamfunn. Men noe annet går også tapt: Karbon som naturen har brukt flere tiår på å lagre. Og brannene kan svekke skogens evne til å ta opp CO₂ i framtiden, skriver Nils A. Røkke i SINTEF.
Bak hver kopp med kaffe ligger en energikrevende produksjonsprosess, der selve kaffebrenningen skjer med fossile energikilder eller biodrivstoff. Men det er i endring.
Ny forskning viser at sinne, håp og medfølelse kanskje har mindre betydning for klimavennlig atferd enn tidligere antatt.
Hurtige katamaraner er miljøverstinger. Men hurtigbåter kan bli mye renere med batterier og vinger under vann.
Ungdommer blir ikke alltid gradvis modnere dess eldre de blir. Noen blir til og med midlertidig mindre modne, og kjønnene modnes ulikt.
Forskere tror teknologi kan bidra til bedre behandling av personer som strever med angst og depresjon. – Mulighetene innen nevroteknologi er for betydningsfulle til å ignoreres. Det er her framtidens løsninger ligger, mener forsker Sandra Klonteig.
Forskning tyder på at jenter som er litt store før puberteten, har lavere risiko for brystkreft senere i livet. Nå har forskere sett nærmere på sammenhengen mellom kroppsstørrelse og kreftrisiko i ulike faser av livet.
For over ti år siden fikk en gjeng askefaste forskere ekstra tenketid. Som resultat kan vi nå vi bytte ut hver fjerde gassturbin offshore med en varmeveksler, og fjerne 25 prosent av utslippene – uten å tape energi.
Det er ingenting hyggelig med perlesnormaneten, til tross for det snille navnet. Den er faktisk en effektiv massemorder.
Og hvorfor KI er siste spikeren i kista.
Til nå har det vært nesten umulig å måle energitettheten i hydrogen presist, men en ny sensor registrerer hvert eneste molekyl. Det kan legge grunnlaget for riktig regnskap i hydrogenøkonomien.
De fleste av oss kjente ikke kongen. Likevel føler vi sorg. Hvorfor?
Papegøyer er så populære at flere arter står i fare for å bli utryddet i det fri. Men ny forskning kan hjelpe oss med å ta vare på dem.
Gjennom å bruke en stor mengde med informasjon som ikke handlet om migrene, klarte KI å sette presise diagnoser om nettopp migrene.
Den gang ante man ikke hva barnedemens var eller hvordan sykdommen oppsto, og i svært lang tid ble oppdagelsen oversett. Nå er forskere på sporet av å finne behandling for den sjeldne sykdommen.
Medisiner basert på mRNA seiler opp som fremtidens legemiddel for en lang rekke sykdommer, men er tidkrevende å teste. En ny metode basert på menneskeblod, kan gjøre dette enklere.
Førsteklassinger foretrekker ofte naturpregede områder i skolegården, som busker, trær, steiner, snøhauger og søledammer.
Norge trenger mer strøm, og nettet må bygges kraftig ut. Men hvor mye og hvor raskt? Stian Backe og kollegene hans viser hvordan monstermaster og dyr nettutbygging kan utsettes.
Når Meta-briller kan gjøre enkeltpersoner til overvåkingsroboter som filmer og identifiserer intetanende individer, er ikke forbrukermakt nok.
Forsker Arne Johan Pollestads nye metode kan hjelpe boligkjøpere å oppdage feil i prisanslag, avsløre skjulte mangler og unngå overpris på eiendommer.
Hvordan dyrke silisiumkrystaller så rene som mulig? Hvordan utnytte restprodukter, og hvordan resirkulere solceller? Selv om solindustrien sliter, holder forskerne trykket oppe.
Som forskere har vi hatt det ubehagelige privilegiet å være vitne til Kinas fremvekst tidligere enn de fleste, skriver Johan Rockström og Inga Strümke.
Huff og huff! Nei, dette ble en superkallifragilistiskekspialidarisk vrien quiz. Men greier du 10 av 10 likevel?
Er vi virkelig ledende globalt i kampen mot plastavfall?
