Ny kreftbehandling er mer skånsom
Et nytt alternativ for kreftbehandling er like effektivt, men mindre giftig enn lignende legemidler.
Kjemi
LASTER INNHOLD
Forskere vil bli kvitt kvikksølvlamper
Ultrafiolett lys brukes i dag for å rense vann og luft. I norske renseanlegg brukes ofte kvikksølvlamper. Det vil norske forskere få en slutt på.
På jakt etter fortidens gåter
Ved hjelp av moderne teknologi skal forskere avsløre flere av de gamle manuskriptenes hemmeligheter.
Jern fra Norge var med på å forme Europa
For 2000 år siden hadde Norge en stor jernproduksjon. Mye ble eksportert både sørover og nordover fra Trøndelag.
Månelanding i sementfabrikk?
Norges første fullskala anlegg for CO2-fangst kan havne ved Norcems sementfabrikk i Brevik. Fire teknologier testes.
– Vi kjenner månen bedre enn havbunnen
NTNU-forskere går i dybden for å undersøke havbunnen og mulighetene for å hente opp edle metaller på som ligger på flere tusen meters dyp.
Tungindustrien får sunnere innemiljø
Et støvavsug som spiller på lag med naturens lover, har gjort innelufta 75 prosent reinere “på gølvet” i smelteverket på Thamshavn.
Leire kan brukes i karbonfangst
Vanlig leire kan være like god som mer avanserte materialer for å fange karbondioksid.
Materialrace krymper utslipp og råstoffbruk
Katalysatorer gir reinere luft og bedre utnyttelse av råvarer. Nå gir de sine innerste hemmeligheter fra seg – til en helautomatisk norsk detektiv.
Store oppdagelser om små partikler
Romheiser, mer effektive solceller og superraske datamaskiner er avhengige av ny viten om egenskapene til nanopartikler. Forskere i Norge gir oss mer innsikt.
Derfor kan du drikke tungtvann
Hva brukes tungtvann til i dag? Hvordan lages tungtvann? Og hva er greia med semi-tungtvann?
Hva er egentlig tungtvann?
NTNU-professor Martin Ystenes gir deg svaret.
Tronstad og kampen om tungtvannet
NTH-professor Leif Tronstad var viktig både ved oppbyggingen av tungtvannsanlegget på Vemork – og ved sabotasjeaksjonen mot anlegget. I NRKs nye serie «Kampen om tungtvannet» følger vi Tronstad og andre sentrale aktører.
Åtferdsanalyse på atomnivå
Sverre Magnus Selbach prøver å forstå korfor elektrona i faste stoff oppfører seg som dei gjer.
Ett skritt nærmere kvantedatamaskiner
Forskning fra NTNU kan blant annet bidra til utviklingen av mye raskere datamaskiner som bruker mye mindre energi.
Legger Nidarosdomen i ruiner
Hvordan påvirker klimaet og forurensning bygningene som er del av kulturarven vår? Det skal en forskergruppe finne ut.
Skal finne miljøgifter i fuglefjør
Fuglefjør kan brukast til å finne ut i kor stor grad rovfuglar er råka av nye miljøgifter. Forskar skal samle fjør og blodprøvar frå verna fugleungar i reiret, tatt før dei er flygedyktige.
Små kapsler med store ringvirkninger
En samtale på en kafé ble starten på en oppdagelse som kan få betydning for avansert fremstilling av nye myke materialer for bruk i for eksempel medisin, mat, husholdningsprodukter, kosmetikk og maling.
Kvist og kvas blir edelt kull
Når skogsmaskinene har hentet ut tømmeret, ligger topper og greiner igjen – som unyttig avfall. Men kvisthaugene kan omdannes til høyverdig trekull, ifølge forskere.
Urgamle mikrober med stort industripotensial
Mikroorganismer som lever i dypet i oljereservoar tåler så ekstreme forhold at de kan brukes i tøffe kjemiske prosesser. Det viser nye studier.
– Sett opp prisen på bensin ti ganger
Hun doper solcellene slik at de kan fungere 50 prosent bedre enn dagens, og mener at ubehagelige tiltak må til for å bremse klimaendringene.
Eksplosiv kjemi på nattehimmelen
Hvordan kan man putte sildrende gull og roterende flammehjul ned i et lite rør – og mye seinere slippe det løs på himmelen?
Plast skaper strøm av temperaturforskjeller
Plast kan blant annet utnytte små temperaturforskjeller til å generere strøm. Dette kan få stor innvirkning på framtidas elektronikk.
Ren luft med aerogel
Kobber kan gjøre supermaterialet aerogel til en billig og effektiv katalysator i dieselbiler.