Havgående skip blir ikke utslippsfrie over natta. En klok start vil være å seile fornybart når det går an, og ikke-fornybart på andre turer, slik et unikt norsk supplyskip snart blir i stand til.
Norge samarbeider med land med lavere økonomiske forutsetninger slik at disse kan bidra til å løse klimaproblemene på måter som er tilpasset deres ønsker og behov.
Lenge har det vært en gåte: Tonnevis av ferromangan – et viktig tilsetningsstoff i stål – blir daglig «innelåst» i slagg på sin vei ut av smelteovnene. Nå er vi i ferd med å løse problemet.
Forsvaret er i dag en storforbruker av fossilt drivstoff. I framtiden kan Forsvarets drivstoff komme fra norske gårder og hogstfelt.
Byene våre må bli klimanøytrale. Men hvordan gjør vi det? På Fornebu viser forskere hvordan omstillingen kan gjennomføres i praksis.
En smart løsning kan ta vare på spillvarme som i dag bare sløses bort, og samtidig gi oss rent drikkevann.
Datasentre bruker mye kraft, så vi må sikre gjenbruk av overskuddsvarmen. Det frigir mye strøm til annen bruk.
De er tunge, stive og først og fremst laget for å beskytte. Mange opplever den rett og slett som en plage. Men nå skal forskning bidra til mer ergonomiske vernesko, samtidig som klimaavtrykket skal ned.
Ved hjelp appen slipper foreldre å kjøre barna selv. Så langt er den testet ut i Molde og Ålesund, nå vil SINTEF og teknologiselskapet Nimmo se på mulighetene for å oppskalere løsningen.
Om vi etteraper naturen, kan vi kanskje utvinne havbunnsmineraler ved å hente varmt vann opp fra jordskorpa. Pluss høste grønn energi samtidig. Alt dette på skånsomt vis.
Færre velger elbil om batteriene blir dyrere. Ny teknologi bruker billigere og lettere tilgjengelige metaller. Det kan løse saken.
Klimaendringene øker faren for skred. Lokalkjente folk må med i arbeidet for å redusere denne faren.
Gjør det noe om et stykke sjelden myr går tapt der det er mye av den? Umulig å si, for ingen oversikt viser om slik myr ødelegges et annet sted samtidig.
Visste du at den kjemiske industrien praktisk talt forsyner alle andre verdikjeder? Dette inkluderer mat, bygg og anlegg, helse og transport. Men industrien må fornyes i grønn retning. Det jobber vi i SINTEF med.
Lynnedslag, sterk vind som får trær til å velte over høyspentlinjer, snø og ising gir oss døde stikkontakter. Samtidig står vi foran et stort kraftunderskudd – og mer ekstremvær. Hvordan kan vi unngå full strømkrise?
FN har aldri vært tydeligere. Verdens land må handle nå, umiddelbart, for å redusere utslipp av klimagasser raskt, for å hindre global oppvarming.
Norske pionerprosjekt viser at bistand kan bekjempe både fattigdom og miljøproblemer. En av fruktene er at plast på avveie kan bli en ressurs for sementfabrikker.
Flere hvalarter forsvant fra Europa lenge før hvalfangst ble storindustri. To av de aller vanligste finnes ikke lenger her, og én av dem er nesten helt utryddet.
Uten økt kunnskap om hva som skjer i atomenes og molekylenes verden når materialer resirkuleres, vil sirkulærøkonomien aldri bli noe av.
– Skal kystsamfunn være bærekraftige, er fellesskap mellom generasjonene avgjørende. Betydningen av barns læring gjennom arbeid er undervurdert, sier professor Anne Trine Kjørholt.
3D-printing har i de siste årene eksplodert i popularitet, og kan gi vei til en helt ny tid for raskere og mer klimavennlig produksjon. Men er dette virkelig framtidas produksjonsmetode?
Snart holder du kanskje tempen i huset ditt oppe vinterstid ved hjelp av varme som molekyler fra matrester har lånt fra gårsdagens solskinn.
Rundt 47.000 ulike arter er identifisert i Norge. Men antakelig finnes mange flere. Et nytt verktøy kan hjelpe oss med å få bedre oversikt.
Kam Sripada er tildelt NTNUs pris for forskningsformidling, og professor Edgar Hertwich er tildelt NTNUs pris i kategorien forskning og kunstnerisk virksomhet.
