Vibrasjoner i bakken finnes overalt. De oppstår når biler passerer, når maskiner er i drift eller når jordskorpen beveger seg. For de fleste av oss er dette usynlige krefter. For forskere representerer de imidlertid noe langt mer spennende: en ubrukt kilde til ren energi.
– Det er det som er drømmen, forteller forsker Hanne Dalsvåg. Om forskerne lykkes vil du i framtiden kanskje kunne kjøpe grønnsaker pakket inn i emballasje laget av avfall fra gulrøtter eller potet.
Det er ingen vei utenom: Å bo i en mindre bolig er det beste du kan gjøre for miljøet.
SINTEF og NTNU samarbeider under COP30, FNs klimakonferanse i Brasil.
Manglende kapasitet i kraftnettet har fått flere havner til å bruke strømmen smartere. Men uten tilgang på mer kraft blir det likevel vanskelig for havne-Norge å ta grønne sjumilssteg.
Avløpsvann kan inneholde mange skadelige stoffer. Men en ny metode kan rense vannet ved hjelp av sol og oljedråper.
Hvitevarer i Norge varer tilsynelatende ikke like lenge som før. Men det er slett ikke sikkert at maskinene er dårligere nå.
De rekker ikke årets VM i Trondheim, men NTNU-forskere mener verdens raskeste og mest fleksible langrennski er klare til start under verdensmesterskapet i Falun 2027.
Et veldig ineffektivt forhandlingssystem – det er hovedinntrykket etter klimatoppmøtet i Baku. Gjenreising av tilliten til dette systemet må bli jobb nummer en for den neste konferansen.
Havgående skip blir ikke utslippsfrie over natta. En klok start vil være å seile fornybart når det går an, og ikke-fornybart på andre turer, slik et unikt norsk supplyskip snart blir i stand til.
Norge samarbeider med land med lavere økonomiske forutsetninger slik at disse kan bidra til å løse klimaproblemene på måter som er tilpasset deres ønsker og behov.
Lenge har det vært en gåte: Tonnevis av ferromangan – et viktig tilsetningsstoff i stål – blir daglig «innelåst» i slagg på sin vei ut av smelteovnene. Nå er vi i ferd med å løse problemet.
Forsvaret er i dag en storforbruker av fossilt drivstoff. I framtiden kan Forsvarets drivstoff komme fra norske gårder og hogstfelt.
Byene våre må bli klimanøytrale. Men hvordan gjør vi det? På Fornebu viser forskere hvordan omstillingen kan gjennomføres i praksis.
En smart løsning kan ta vare på spillvarme som i dag bare sløses bort, og samtidig gi oss rent drikkevann.
Datasentre bruker mye kraft, så vi må sikre gjenbruk av overskuddsvarmen. Det frigir mye strøm til annen bruk.
De er tunge, stive og først og fremst laget for å beskytte. Mange opplever den rett og slett som en plage. Men nå skal forskning bidra til mer ergonomiske vernesko, samtidig som klimaavtrykket skal ned.
Ved hjelp appen slipper foreldre å kjøre barna selv. Så langt er den testet ut i Molde og Ålesund, nå vil SINTEF og teknologiselskapet Nimmo se på mulighetene for å oppskalere løsningen.
Om vi etteraper naturen, kan vi kanskje utvinne havbunnsmineraler ved å hente varmt vann opp fra jordskorpa. Pluss høste grønn energi samtidig. Alt dette på skånsomt vis.
Færre velger elbil om batteriene blir dyrere. Ny teknologi bruker billigere og lettere tilgjengelige metaller. Det kan løse saken.
Klimaendringene øker faren for skred. Lokalkjente folk må med i arbeidet for å redusere denne faren.
Gjør det noe om et stykke sjelden myr går tapt der det er mye av den? Umulig å si, for ingen oversikt viser om slik myr ødelegges et annet sted samtidig.
Visste du at den kjemiske industrien praktisk talt forsyner alle andre verdikjeder? Dette inkluderer mat, bygg og anlegg, helse og transport. Men industrien må fornyes i grønn retning. Det jobber vi i SINTEF med.
Lynnedslag, sterk vind som får trær til å velte over høyspentlinjer, snø og ising gir oss døde stikkontakter. Samtidig står vi foran et stort kraftunderskudd – og mer ekstremvær. Hvordan kan vi unngå full strømkrise?
