Europeiske kystområder er under økende press. Forskere jobber med å identifisere løsninger som kan snu denne trenden og hjelpe lokalsamfunn med å tilpasse seg klimaendringene.
Naturavtalen slår fast at plastforurensning skal elimineres innen 2030. Hvorfor følger vi ikke opp med tiltak som monner, spør kronikkforfatteren.
På land tar det tid. På vannet kan det gjøres raskt. Hagbart Skage Alsos og forskerkollegene i SINTEF finner ut hvordan det går an å bygge flytende havner.
Over 2500 plantearter har potensial til å invadere Arktis på bekostning av artene som hører hjemme her. Norge er et av områdene som er spesielt i faresonen.
Når gradestokken synker til -20, merker vi elbileierne det raskt på lommeboka. Men handler det bare om at vi kjører med varmen på full guffe? Og hva kan vi gjøre for å spare batteriet best mulig?
Hybride biler har gjort suksess. Nå kommer flybransjen etter og tester ut kombinasjonen elektrisitet og drivstoff.
La fjellområder og bratte skråninger gro igjen, og flytt produksjonen til mer fruktbare områder. Dette gir mindre klimautslipp og øke naturmangfoldet, viser forskning.
Ville det ikke vært supert om du bare kunne ta et bilde av deg selv med mobilen, og fikk laget klærne du ønsket – i akkurat riktig størrelse og passform? Løsningen er på vei.
– Det er det som er drømmen, forteller forsker Hanne Dalsvåg. Om forskerne lykkes vil du i framtiden kanskje kunne kjøpe grønnsaker pakket inn i emballasje laget av avfall fra gulrøtter eller potet.
En digital tvilling av kysten på Svalbard hjelper forskere med å simulere erosjon og klimaendringer. Det gjør at data nå bidrar til praktisk, marin restaurering.
Bruksreglene for reindrift skulle bidra til å holde reindriften bærekraftig og gi selvstyre. Men «bærekraft» og «selvstyre» kan bety noe helt annet for myndigheter enn for reindriftssamer.
Nye strømomformere kan hjelpe til med å utnytte strømmen bedre. EU støtter forskere ved NTNU med nesten 24 millioner for å lage slike.
Er det ikke rart at massiv miljøødelegging ikke anerkjennes som en internasjonal forbrytelse? Forskere innen kunstnerisk forskning får millionstøtte fra EU for å gjøre noe med saken.
Lagring av hydrogen i avviklede olje- og gassreservoarer kan åpne for en fornybar offshore-fremtid for landet.
Det er ingen vei utenom: Å bo i en mindre bolig er det beste du kan gjøre for miljøet.
Hundrevis av norske vannkraftanlegg truer fisk og bunndyr på grunn av fare for at vannet overmettes med luft. Faren øker med villere, våtere vær og mer flom, men redningen kan være å bruke lyd på en ny måte.
Havet skal spille en rolle i arbeidet med å fjerne karbondioksid fra atmosfæren for å begrense farlig global oppvarming. Men er vi klare til å skalere opp teknologiene som skal gjøre jobben?
Såkalt «grønt» hydrogen er foreløpig svært dyrt å fremstille. Men ny forskning kan spare tid og ressurser.
Forskere har utviklet en varmelagringsenhet som tar mindre plass enn en vanlig varmtvannsbeholder. Den lades når strømmen er billig og avgir varme når det trengs.
SINTEF og NTNU samarbeider under COP30, FNs klimakonferanse i Brasil.
Skal skipsfartens havarerte klimaavtale berges, må Norge og andre vise verden at klimakrav kan innfris med akseptable kostnader.
I Norge har utbyggerne krav om å sette inn pipe i de fleste nye småhus. Men krav om montere ildsteder finnes ikke. Det er et paradoks, mener SINTEF-forsker.
Ved å bruke to propeller som roterer motsatt vei, kan et skip bruke mindre energi på å bevege seg fremover. Nå gjør ny kunnskap at flere skip kan ta i bruk teknologien, som blant annet Hurtigruten satser på i sitt Sea-Zero prosjekt.
Hvor ren må egentlig klimagassen CO₂ være for at den ikke skal skape trøbbel under transport og lagring?
