Gemini ung: MATTEMYSTERIER

I gangene på skolen lukter det merkelig – litt syrlig og ubestemmelig. Det er lukten av brøk og algebra.

Ved en gjennomsnittlig norsk skole ville halvparten av elevene valgt matte andreåret. Slik er det ikke på Strinda videregående skole i Trondheim. Som sagt, det er noe merkelig som ligger i lufta her: Over 85 prosent av elevene har valgt å ta matte neste år. Hva er det her som gjør så mange til matte-friker.

SIKKERSTIKK • – Mattetilbudet er bra. Og så får vi svært god oppfølging, sier Turi.

– Gode lærere, sier Marie.

– Jeg tror de fleste av oss har høye ambisjoner om videre utdanning, og da hjelper det å kunne matte, sier Marit. Hun vil bli lege. Erik har tenkt seg inn på industriell økonomi, mens de andre er usikre på hva de skal søke. – Ettersom jeg ikke vet hva jeg skal peile meg inn på, er det et sikkerstikk å ta matte. Den dagen jeg sitter med søknadspapirene i fanget, har jeg plutselig mange flere muligheter med matte «i sekken», sier John.

I første klasse på videregående er matte et fellesfag. Det vil si at alle elevene må ta faget: Formler, ligninger, sannsynlighetsregning, geometri og trigonometri. Lineære uttrykk, funksjoner og andregradsligninger, algebra og eksperimentell geometri.

De som vil, kan gå videre og ta matte som studieretningsfag andre året. Da vil de få innblikk i enda mer av matematikkens mysterier. Elevene får innføring i fagets betydning i naturvitenskap, teknologi, data og økonomi. Om ikke det er nok, er tredje året en naturlig vei til mer kunnskap.

SELVTILLIT • Strinda har medvind i matteseilene og er en av de skolene i landet med størst oppslutning om faget.

– Hvorfor er det slik,mattelærer Tore Oldervoll?

– Det er umulig å peke på akkurat hva som er årsaken, men det kan tyde på at deling av elevene etter ambisjonsnivå har noe å si. I 1996 innførte nemlig skolen «Strindamodellen », et system hvor de forsøker å ivareta de spesielt svake og de spesielt flinke i matte. I tillegg har de arbeidet med å gjøre mattetimene morsomme.

– Vi prøver å bygge opp matte-selvtilliten hos elevene, forklarer Oldervoll.

SKULKE, NEI? • Så langt læreren. Men hva synes elevene selv? Har de matte-selvtillit?

– Tja… Akkurat nå holder vi på med derivasjon, og det er vanskelig… Det hjelper å tro at en skal få det til, sier Erik. Diskusjonen rundt kantinebordet dreier seg om streker som trekkes ut fra en opprinnelig funksjon, og de deriverte stigningstallene til grafen. I fellesskap prøver de å huske hva det het…

– Veksttall!

– Mye av det vi holder på med i hverdagen, handler om matte. Og da hjelper det at lærerne er flinke til å forklare hva matte kan brukes til, sier Marit.

– Men nå må vi skynde oss inn igjen. Vil nødig gå glipp av noe i mattetimen. Hadebra, seesenere!

Ja, det får en si. Det er noe merkelig med denne skolen.

Lurer du på hva matte kan brukes til? Gå til www.velgriktig.no, og finn ut litt mer…