Gul, gal og glupsk

Gapet kan sluke et helt A4 papirark. Øynene følger alle papirsvin med argusblikk. Fargen er så knallgul som den kan bli: umulig å overse. Søppelbøtta skal inspirere skolebarn til kildesortering, og er et kompromiss mellom fem eksperter: Mali, Sara, Silje, Halvard og Anh. De er masterstudenter og studerer til daglig – i samme rekkefølge – elektronikk, arkeologi, teknisk design, industriell økologi og kommunikasjonsteknologi. Nå er de tvunget sammen i et tverrfaglig fellesskap for å få fram et produkt. De er Eksperter i Team.

SAMARBEID PÅ TVERS

Formålet med Eksperter i Team (EiT) er å lære studentene å samarbeide på tvers av faggrensene. Slik skal de bli bedre rustet til å takle tilsvarende utfordringer i arbeidslivet. Derfor er selve arbeidsprosessen det overordnede målet. «Søppelgruppa» har vært gjennom mange uker med idémyldring og gruppeprosess. De har valgt emnet «forbruk | design | livsstil»; en av de 39 «landsbyene» som masterstudentene ved NTNU kan velge mellom. Nå sitter de, og fem andre grupper fra samme landsby, på puter i et grupperom på Dragvoll, og skal bli enige om videre framdrift. – Hva med de mekaniske effektene? Munn som kan åpnes? Søppellyder, foreslår elektronikkstudent Mali Rose Haarr. – Kanskje vi heller skal lage en film om søppel i steinalderen, fleiper arkeologistudent Sara Langvik Berge. Landsbyhøvding Stig Kvaal er forsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Han går mellom gruppene, og gir råd til dem som har kjørt seg fast. – Her har studentene ansvar for eget kunnskapsinnhold. Det er tydelig at de får uttrykt en kreativitet som de ikke får ellers, mener Kvaal.

SOM EN LAB-ROTTE

Startvanskene i søppelgruppa har vært betydelige. Fem ulike fagbakgrunner skal tilpasses prosjektet, og fem ulike personer skal bli enige. – I begynnelsen sleit vi voldsomt. Vi ønsket at alle skulle bidra med sin ekspertise. Vi tenkte fag i stedet for å samarbeide, forteller elektronikk- Mali. – Vi løste det ved ikke å henge oss opp i fagene. Nå er vi enige om at vi vil lage et produkt. Det hjelper å ha et felles mål, forteller Silje Evensen fra Teknisk design. Sara, som skriver på masteroppgave om estetiske kvaliteter i steinaldermateriale, er ikke bare optimistisk: – Dette er rimelig fjernt fra mitt felt, og tar altfor mye tid. De setter sammen fagkombinasjoner som umulig kan tilføre hverandre noe. – For så vidt gir det et reelt bilde at noen er negativ. Lignende situasjoner kommer vi sikkert til å oppleve i arbeidslivet også, mener Mali.

– Det er overordnet fokus på prosess gjennom hele semesteret. Det fører til at selve prosessen blir kunstig og konstruert. Jeg kjenner grupper som har konstruert konflikter bare for å ha noe å skrive om. Jeg føler meg som en lab-rotte, sier Sara. Mali er uenig: – Hittil har det stort sett vært evalueringer. Det har vært veldig lærerikt! Søppelgruppa har valgt en flat struktur, uten noen definert leder. Likevel er det design- Silje som har tatt seg av det administrative, siden hun er en slags fagekspert. Arkeolog-Sara redigerer prosessrapporten, med skrivehjelp fra elektronikk-Mali og Nhat- Anh Tran som studerer kommunikasjonsteknologi: – Vi humanister får lett formidlingsrollen. Men jeg har jo selv tilbudt meg…

DRAKEFINNER?

Mange uker senere: Studentene er samlet på verkstedet til Institutt for industridesign. Skisser har vært framlagt og diskutert. Alle har kommet med forslag, og valgets kvaler har vært mange. Skulle for eksempel avfallsdunken ha drakefinner eller haifjes? Øyne skulle den i hvert fall ha, det var det full enighet om. Og gjerne ulike effekter som ungene kunne sette på selv. Nå har den funnet sin form – noe midt mellom påskekylling og drake. Støpt i to halvdeler, i knallgul plast. Tida er inne for å gi den et ansikt. Design-Silje er iført frakk og vernebriller. – Noen som har lyst til å skjære? Alle ser tilbake på Silje. Nei takk, dette er hennes felt. Silje tar på seg hørselsvernet og skjærer gjennom plasten, langs den opptrukne pennestreken med gipssag. Svusj. Der har den fått gliset på plass. Nå gjenstår bare å lime den sammen – så kan søppelgruppa erklære oppdraget for utført.

DELTE MENINGER

EiT var opprinnelig et tverrfaglig emne ved sivilingeniørstudiet på NTNU. I 2002 ble det obligatorisk for hele NTNU. «forbruk | design | livsstil» er eksempel på en landsby med utspring i humaniorafagene. Ved Det historisk-filosofiske fakultet har innføringen av EiT ikke bare vakt begeistring. Kritikerne mener at faget, slik det er lagt opp nå, har liten relevans for humaniorafagene. Hva mener deltakerne selv? Silje: – Faglig sett har det ikke vært de store utfordringene, men jeg har lært mye av prosessen. Det er litt synd at jeg har hatt spesialistrollen. Av praktiske grunner ble jeg sittende med mye av arbeidsmengden. Hadde vi hatt bedre tid, ville det vært lettere å bruke hverandres ekspertise. Sara: – Faget er fullstendig overflødig! Bortsett fra Silje, er det ingen av oss som er eksperter på noe her. Jeg har ikke brukt faget mitt i det hele tatt. Mange av de problemstillingene vi møter her, hører dessuten mer hjemme på bachelornivå. Mali: – Det er interessant å tvinge seg til å tenke samhandling i en teamsituasjon. Dette har gitt meg en dypere innsikt i hvordan jeg samarbeider med andre og i hvordan jeg skal takle ulike personligheter. Uenighet eller ikke: Forskningsrådet syntes søppelgruppa hadde gjort bra arbeid. Så bra at de unge ekspertene fikk et innovasjonsstipend på 20 000 kroner.

 

Av Camilla Gerhardsen