Slik hjelper hjernen deg når du blir eldre
Et lite, blåfarget organ i hjernen vår spiller en sentral rolle i hvordan vi tolker omgivelsene våre. Det kan også tilpasse seg når alderen setter inn.
Har du lett for å oppfatte personer du møter som glade og positive? Eller er du vaktsom og ser etter tegn på misnøye og sinne i ansiktsuttrykkene deres?
Det kan ha sammenheng med hvor gammel du er. En ny studie fra NTNU viser at eldre mennesker i større grad enn yngre har en tendens til å tolke tvetydige ansiktsuttrykk som positive.
– Vi vet lite om hvordan hjernen tolker signaler som er tvetydige. Samtidig vet vi at usikkerhet påvirker folks mentale velvære. Å kunne tolke tvetydige signaler vi mottar fra omgivelsene våre, er avgjørende for trivselen vår, sier forsker Maryam Ziaei ved Kavli-institutt for nevrovitenskap, NTNU.
Fight or flight-sentral
Hun forsker på hvordan et lite organ i bunnen av hjernen vår, kalt Locus coeruleus, fungerer når vi prøver å forstå andre menneskers følelser.
Navnet Locus coeruleus er latinsk og kan oversettes som «den blå flekken» eller «det blå området». Organet spiller en viktig rolle når vi skal fokusere på å løse oppgaver. Det hjelper til å fange oppmerksomheten vår når vi er uoppmerksomme, som når vi går på gaten oppslukt i egne tanker og en bil plutselig kommer bak oss.
«Den blå flekken» er ikke mer enn halvannen centimeter høy og bare noen millimeter bred, men spiller en viktig rolle i vår respons på stress og panikk ettersom det produserer noradrenalin, kroppens «fight-or flight»-hormon.
«Den blå flekken» – Locus coeruleus – er et lite organ som befinner seg i hjernestammen. Organet spiller en viktig rolle når vi skal fokusere på å løse oppgaver. Illustrasjon: Shutterstock/Nina Tveter
– Dette organet regulerer hvor våkne og oppmerksomme vi er. Ved veldig lav aktivitet vil vi være søvnige og sløve, mens økt aktivitet gjør oss våkne og fokuserte. Men vi kan også få for høy aktivitet i Locus coeruleus, da blir vi distraherte og opplever stress.
- Les også: – Vær så snill og stryk meg over kinnet
Tilpasser seg kognitiv svekkelse
Å oppfatte hvilke følelsesmessige signaler et annet menneske sender ut, kan være krevende om disse signalene er motstridende. Om du snakker med en person som både smiler og ser sint ut samtidig, krever det våkenhet og oppmerksomhet for å forstå om personen er vennlig innstilt eller ikke. Det betyr at det lille blåfargete organet i hjernen må fungere optimalt.
Samtidig har våre kognitive ferdigheter en tendens til å svekkes med alderen. Nå kan det altså se ut som at Locus coeruleus er i stand til å tilpasse seg og kompensere for denne svekkelsen.
For å finne ut mer om dette, har forskerne ved Kavli-instituttet latt folk i ulike aldre studere bilder av ansikter med ulike uttrykk, samtidig som de målte hjerneaktiviteten.
75 personer i alderen 21 til 30 år, og 69 personer i alderen 67 til 75 år deltok i studien, halvt om halvt fordelt med kvinner og menn i begge aldersgruppene.
Bildene de skulle tolke viste ansikter som gikk fra å være tydelig glade, mer eller mindre tvetydige til tydelig sinte.
– Vi så at deltagerne brukte lengre tid på å tolke de tvetydige uttrykkene, samtidig som at de eldre deltakerne i større grad tolket disse som glade, forteller Ziaei.
- Les også: Sånn holder du hjernen frisk
Mer aktiv hos de eldre
– Det kan se ut som at jo yngre vi er, jo mer tenderer vi til å tolke slike tvetydige signaler negativt, som om de utgjør en trussel. Hos mennesker med god mental helse vil dette endre seg med alderen.
Forskerne målte hjerneaktiviteten og tok bilder av hjernen mens deltagerne vurderte bildene. De fant at de eldste deltagerne hadde større aktivitet enn de yngre i Locus coeruleus når bildene var fullstendig tvetydige.
Forskerne ved Kavli-senteret har brukt den nye 7T MR-maskinen ved St. Olavs hospital i studien. Maskinen, som kom på plass i 2019 til en prislapp på nær hundre millioner kroner, er den eneste av sitt slag i Norge. Den er laget for å kunne ta bilder av hjernen med langt høyere oppløsning enn det man kan med vanlig MR. – Med denne maskinen kan vi zoome inn og se på små strukturer, som man ikke kan se med andre MR-maskiner, sier forsker Maryam Ziaei. Foto: Knut Nordlid
Forskerne så også at de eldste deltagerne fikk større aktivitet i forbindelsen mellom Locus coeruleus og den frontale pannelappen, nærmere bestemt dorsolateral prefrontal cortex. Denne delen av den frontale pannelappen er særlig knyttet til kognitiv kontroll, hukommelse og oppmerksomhet.
Deltagerne i studien ble i forkant av undersøkelsen grundig kartlagt gjennom spørreskjema. Der ble de spurt en rekke spørsmål knyttet til mental helse, som forekomst av angst eller depresjon, regulering av følelser og empati. Slik kunne forskerne lage en profil over hver deltagers tilstand av mentalt velvære.
– Vi ser også en sammenheng mellom hvor mye denne forbindelsen mellom LC og dorsolateral prefrontal cortex aktiveres, og hvor bra personen har det. Vi fant at de eldre deltagerne som hadde økt aktivitet i forbindelsen mellom Locus coeruleus og dorsolateral prefrontal cortex, også hadde bedre velvære, sier Ziaei.
Beskytter mot kognitiv svikt
Forskerne mener det viser at Locus coeruleus tilpasser seg etter hvert som vi blir eldre, slik at den kompenserer for reduserte kognitive evner.
Funksjonen til dorsolateral prefrontal cortex, eller svakheter i dens funksjon, er også forbundet med sykdommer som Parkinsons sykdom og Alzheimer. Det gjør funnene ekstra interessante, mener forskerne.
– Å identifisere denne signalveien kan bringe oss et steg nærmere målrettet behandling av emosjonelle vansker ved depresjon i høy alder, eller ved nevrodegenerative sykdommer.
At Locus coeruleus responderer mer aktivt på sanseinntrykk som vekker oppmerksomheten, virker beskyttende mot kognitiv svikt når man blir eldre.
Som når du plutselig hører lyden av bilen bak deg, selv om du egentlig går oppslukt i egne tanker. Dette har annen forskning vist.
Teamet bak studien består av blant annet (f.v.) Xiaqing Lan, Shuer Ye, Arjun Dave, Leona Bätz og Maryam Ziaei. Foto: Camilla Jensen
– Om vi kan gjøre endringer her, enten med stimulering, med medisiner eller med trening, kan vi kanskje påvirke funksjonen til denne delen av hjernen. Ikke bare hos personer med sykdom, men for mennesker i sin helhet. Det vi ønsker å forstå her, er sammenhengen mellom vår evne til å prosessere sosial informasjon, og hvordan det er knyttet til å det å ha det bra mentalt, sier Ziaei.
Arbeidet er gjort i tett samarbeid med Heidi Jacobs, forsker ved Harvard Medical School, Boston, USA.
Kilde: , , , , , Age-related Increase in Locus Coeruleus Activity and Connectivity with Prefrontal Cortex during Ambiguity Processing The Journal of Neuroscience
https://doi.org/10.1523/JNEUROSCI.2059-24.2025
