Hvordan skaper vi en god skole?
Det er mange meninger om skole og undervisning. Her er noen forskningsfunn om blant annet nivådeling, konspirasjonsteorier, leksefri skole, smarte lesemetoder, ChatGPT og robotassistenter.
Smarte grep utjevner barnas leseferdigheter
I Norge er jenter mye flinkere enn gutter til å lese. Men med en ny læremetode leser jenter og gutter like godt.
Denne metoden brukes i skoler på Island.
– Når islandske barn starter på skolen, er søkelyset på bokstaver og lydene som hører til dem. Bokstavene og lydene må komme før ordene, sier professor Hermundur Sigmundsson.
I Norge blir mange barn isteden oppmuntret til å se på hele ordet i sammenheng.
– Etter det første skoleåret på Island hadde alle i vårt prosjekt knekt lesekoden. Dette er et meget bra utgangspunkt for videre leseutvikling, sier Sigmundsson.
Jentene i Norge er fortsatt langt bedre enn guttene til å lese når de er 15 år gamle. Siden lesing er så sentralt for så mange fag, får dette store konsekvenser for mange gutter.
Læremetoden READ eller LESTU har vakt internasjonal oppmerksomhet fordi den gir så gode resultater gjennom det islandske prosjektet «Tenn gnisten».
– Er lekser egentlig nyttig og nødvendig?
Et forskningsprosjekt ved NTNU om leksefrie skoler har fanget opp interessante resultater.
Et klart flertall av foreldrene (75 prosent) mente at lekser fører til større forskjeller mellom barn av foreldre med ulik utdanningsbakgrunn. Foto: Idun Haugan, NTNU
Forsker Per Egil Mjaavatn som ledet forskingsprosjektet, var tidligere tilhenger av at hjemmelekser er positivt for læringsutbyttet hos barn og unge. I løpet av forskningsprosjektet endret han mening.
Dette er noen av funnene:
90 prosent av barna på skolene med leksefri opplevde å få mer tid til samvær med familie og venner.
De opplevde dessuten at konfliktnivået i familien ble senket. Det gjorde også over halvparten av foreldrene.
Mange elever er lei av lekser. Hele 83,8 prosent av elevene som deltok i prøveprosjektet svarte at de blir lei av skolen på grunn av leksene.
70 prosent av elevene på kontrollskolene med tradisjonelle lekser ville helst slippe lekser, men likevel mente 74,5 prosent av elevene at lekser er nødvendig for læring.
Matematikkfaget ser ut til å stå i en særstilling; her mente et klart flertall i alle informantgruppene at hjemmeoppgaver er nødvendig for å få nok mengdetrening.
Hva gir best matematikkundervisning?
– Å dele elever inn i ulike nivå høres kanskje fornuftig ut, men forskning viser at nivådeling i matematikk ofte har motsatt effekt.
Det sier Kjersti Wæge som leder Matematikksenteret ved NTNU.
– Forskning har vist at det er viktig å forstå hvorfor matematikken fungerer som den gjør. Ved å forstå hvorfor, blir det enklere å vite hvordan vi skal bruke matematikk i utdanning og hverdagsliv. Matematikk er jo mye mer enn regnestykker og fasitsvar, sier Wæge.
– Derfor er god matematikkundervisning variert! Elevene skal utforske, snakke sammen, pugge og øve, resonnere og bruke matematikk i ulike situasjoner, understreker Wæge.
Mekker seg til en bedre hverdag
En europamester i rallycross startet mekkeklubb for ungdommer. Det ble starten på et vellykket skoleprosjekt.
Teamarbeid gir mestring: Andrea L. Morken koser seg med å renovere en gammel boble i regi av prosjektet “Kjør for livet”. Foto utlånt fra Drive
Mange tusen ungdommer har deltatt i prosjektet «Kjør for livet».
– For mange har dette vært viktigste positive vendepunktet i livet: Å mekke og skru i lag med andre som har den samme interessen, sier forsker Dagfinn Moe.
Det var tidligere europamester i rallycross, Knut Ove Børseth, som startet det hele. Han er et forbilde for mange bilinteresserte ungdommer og flere tok kontakt med ham.
Ungdommene fortalte at de ikke passet inn i skolen. At teorifag ikke var noe for dem, men at de som alle andre ønsket å være del av noe større, gjerne med mekking og motor som utgangspunkt.
Dette ble starten på «Kjør for livet» i 2009. Børseth inviterte ungdom som hadde det vanskelig i livet, inn i en motor- og mekkeklubb.
I 2021 innledet han et samarbeid med en av grunnleggerne av organisasjonen MOT, Atle Vårvik. Sammen stiftet de organisasjonen DRIVE.
Siden har prosjektet vokst og hjulpet mange ungdommer et viktig skritt videre i livet.
Fornyet undervisningen med ChatGPT
– Kunstig intelligens og ChatGPT har endret fullstendig min måte å undervise på. Den gjør at jeg nå kan skreddersy undervisningen, sier professor George Chabert.
– ChatGPT er ikke løsningen, men det er et godt verktøy. Og studentene bruker KI nå, så vi må hjelpe dem til å bruke KI på en fruktbar måte, sier han.
Kan studentene bli late når de bruker språkmodeller?
– Jeg opplever at de blir mer nysgjerrige og mer motiverte når de får drahjelp av språkmodellen. I stedet for å pløye seg gjennom en tung bok på 300 sider, får studentene en lettere tilgang til stoffet. De fleste studentene kommer uansett ikke til å lese hele den boka. Og de mest interesserte vil trolig dypdykke i boka, sier han.
Men kan vi stole på ChatGPT? Språkmodellen kan jo gi oss feil fakta.
– ChatGPT tar feil. Dette har vi fokus på, og det gjør at studentene blir mer kildebevisste og kildekritiske, mener Chabert.
Pepper kan krydre undervisningen
Når norskundervisningen er på sitt kjedeligste, eller kjemioppgavene er umulig å fatte, kan hjelpen være en 121 centimeter høy robot.
Masterstudent Bhavana Bhuthegowda (t.v) og PhD-student Bethany Gosala i arbeid med Pepper i Laboratorium for læringsteknologi på NTNU i Gjøvik. Foto: Geir Mogen, NTNU
Roboten Pepper kan bidra til at læringsutbyttet for elever og studenter blir bedre.
I klasserommet kan roboten frigjøre tid for læreren, som da kan bruke mer tid på elever som trenger ekstra oppfølging.
– Selv om elever og studenter allerede i dag kan få umiddelbare tilbakemeldinger fra ulike typer teknologi når de løser oppgaver, oppleves responsen fra Pepper som mer personlig og dermed bedre. Årsaken er at robotene ligner litt på oss mennesker.
Det sier førsteamanuensis Akshara Pande ved NTNU i Gjøvik.
Tok i bruk 2000 år gammel undervisningsmetode
«Det var som en espresso», var en av tilbakemeldingene fra studenter som var med i et forskningsprosjekt om gåturer i undervisningen.
At bevegelse og trening har positiv effekt på helsa, det vet vi – men kan det å røre på seg i undervisningen ha positiv effekt på læring i høyere utdanning?
Det ville førsteamanuensis Karen Bauer ved NTNU undersøke.
Studenter ved Institutt for lærerutdanning deltok i prøveprosjektet. Deres evaluering av gåturer med diskusjon i undervisningen var gjennomgående positive. Flertallet av studentene opplevde å være mindre trøtte (80 prosent), mer konsentrerte (69 prosent) og mer motiverte (38 prosent) etter gåturene.
I antikkens Hellas gjennomførte filosofer deler av undervisningen nettopp på spaserturer. Filosofen Aristoteles tok med studentene sine på gåturer for å diskutere og reflektere over filosofiske spørsmål.
Skolen er en viktig arena i kampen mot konspirasjonsteorier
Konspirasjonsteorier svekker troen på demokrati og likestilling blant unge. Men ved hjelp av skolen er det mulig å slåss tilbake
Læreren er kanskje det viktigste våpenet i kampen mot konspirasjonsteorier. Foto: Gorm Kallestad, NTB
– Vi vet fra før at de som er mest tilbøyelige til å tro på konspirasjonsteorier oftere opplever utenforskap, sier professor Asbjørn Dyrendal.
Men det handler samtidig også om tilhørighet. Kanskje føler du deg hjemme blant dem som fremmer konspirasjonsteorier. Du får ofte enkle løsninger som forklarer kompliserte forhold, som et alternativ til vedtatte sannheter.
I en stadig mer fragmentert verden, der vi får informasjon og desinformasjon fra en rekke ulike kanter, er grunnskolen en av de siste felles arenaene ungdommer i Norge har.
I ny en bok, Konspirasjonsteorier i skolen, kommer Dyrendal og medforfatterne med helt konkrete råd til lærere.
– Vi kan bruke konspirasjonsteorier til å fremme læring. Konspirasjonsteorier er ofte både interessante og velegnet til å lære bort kritisk tenkning. Vi har snakket med elever som synes det er spennende, sier Dyrendal.
De viktigste punktene for læreren
Et godt fungerende fellesskap bidrar til at færre faller inn i kaninhullet. Skap samhold.
Ikke ydmyk eleven som forfekter en konspirasjonsteori. Det gjør vondt verre. Teorien kan være en del av selvbildet til eleven, som i møte med personlig rettet kritikk kan bli enda mer innstilt på å overse fakta.
Gjør heller teorien til en del av undervisningen der du viser hvorfor den ikke kan stemme.
Aktiviser elevene i felles oppgaver om konspirasjonsteorier. Begynn med sannheten, for eksempel at mennesker har vært på månen. Beskriv deretter løgnen, som at de 400 000 i Apollo-programmet gikk sammen for å skjule noe, eller at Stanley Kubrick jukset frem bildene fra månen. Gjenta sannheten og bruk fakta for å motbevise løgnene.
