Hvordan kan KI påvirke stortingsvalget 2025?
En ekspertgruppe har kartlagt hvordan kunstig intelligens kan påvirke valg. Den gir regjeringen anbefalinger om hvordan vi kan gjennomføre trygge, demokratiske valg i Norge også i framtida.
Rapporten «Kunstig intelligens og demokratiske valg – internasjonale erfaringer og nasjonale anbefalinger» ble overrakt statsråd Kjersti Stenseng 5. februar, på hennes første dag i jobben som ny statsråd for kommunal- og distriktsdepartementet.
– Jeg er jo over gjennomsnittet opptatt av valg – og over gjennomsnittet bekymret for valg, sa Stenseng da hun tok imot rapporten.
Ekspertgruppens oppdrag har vært å kartlegge betydningen av kunstig intelligens for demokratiske valg, og komme med anbefalinger for å møte utfordringene KI kan medføre for det norske demokratiet og tilliten til norske valg.
Supervalgåret
Ekspertgruppen har samlet informasjon og erfaringer fra store deler av verden. 2024 defineres som et supervalgår fordi det ble gjennomført valg i 70 land hvor 2,8 milliarder velgere kunne stemme.
Skjermdump fra ekspertgruppens presentasjon av anbefalingene til regjeringen.
– Det kom mye ny teknologi i 2022 og 2023, og ettersom 2024 var et supervalgår, var det nå en unik mulighet til å lære og forberede seg på stortingsvalget 2025 – og andre framtidige valg. Derfor fikk vi i oppdrag å samle inn erfaringer og kunnskap, sa ekspertgruppens leder Niels Nagelhus Schia, forsker ved NUPI, under lanseringen.
– Det at de nye teknologiene og trendene kom så fort, gjør at vi må bli mye klokere veldig fort.
Gruppen har blant annet innhentet info fra UDs utenriksstasjoner i mange av landene som gjennomførte valg i 2024. Og ekspertgruppen har studert valgene i Finland, Storbritannia, USA og parlamentsvalget i EU ekstra grundig.
Norge er godt stilt
KI har gitt oss kraftfulle verktøy som både gir muligheter og utfordringer.
– Det som vi ser nå, er at KI kan bidra til en forsterking av trusler som for eksempel fordekte påvirkningskampanjer og cyberoperasjoner. Dette har potensielt konsekvenser ved valg, sa Niels Nagelhus Schia.
Han understreket også at det norske samfunnet har gode forutsetninger for motstandskraft mot demokratiske trusler, som det er viktig å bygge videre på og forsterke.
– Hovedbudskapet vårt er positivt. Norge er godt stilt; vi har et sterkt demokrati, vi har høy tillit, høy kompetanse, vi har gode redaktørstyrte medier og god bredde i tilgangen på informasjon, sa Niels Nagelhus Schia.
Viser ut skillet mellom sant og usant
«Tradisjonell» KI, i form av algoritmer, har lenge vært en grunnleggende del av hvordan sosiale medier fungerer. Dette bidrar til at vi mottar innhold tilpasset det vi viser interesse for. Algoritmene kan også gi større eksponering for feil- og desinformasjon
De siste årene har særlig utviklingen innenfor generativ AIGenerativ AI er bruk av kunstig intelligens for å generere innhold i form av skriftlig tekst, lyd, bilder, videoer, grafikk etc skutt fart. Generativ KI, ChatGPT, er trent på store mengder data og innholdet kan framstå som ekte.
Professor Heidrun Åm, NTNU.
– KI-generert innhold kan bidra til å viske ut skillet mellom sant og usant. Det kan skape forvirring, for eksempel har det blitt mulig å påstå at ekte bilder er genererte, sa Heidrun Åm som er medlem av ekspertgruppen.
Heidrun Åm er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, og hennes fagområde er teknologi og samfunnsendring. Hun har spesielt sett på styringen av nye teknologier.
– KI-generert innhold kan bidra til å forsterke følelser og inntrykk. Selv om mottageren ser at bildet er forfalsket, kan det understøtte subjektive oppfatninger av virkeligheten slik man mener at ting«egentlig» er.
- Les også: Et mislykket demokratisk eksperiment
De store tek-selskapene
Heidrun Åm løftet fram at det ligger stor makt hos de store tek-selskapene. Aktører som Google og X har stor innflytelse på hva som får oppmerksomhet – og hva som ikke får oppmerksomhet. De setter betingelsene for informasjonslandskapet velgerne befinner seg i.
Tek-selskapenes makt har tre konsekvenser for valg og demokrati, som alle går på at informasjonslandskapet svekkes:
– For det første settes de redaktørstyrte medier og deres samfunnsrolle under press, ved at reklameinntekter forskyves og ved at de får en mellomposisjon som portvoktere mellom mediebrukere og mediene. I Norge er ikke sistnevnte et stort problem, fordi mange nordmenn går fortsatt direkte til kilden, sa Åm.
De unges medievaner
Men enkelte grupper i samfunnet har andre medievaner. For eksempel konsumerer 79 prosent av unge mellom 16 og 24 år nyheter gjennom sosiale medier, hvor det er vanskelig å skille forskjellige avsendere fra hverandre.
– Når flere informerer seg om valg og politikk i sosiale medier, medfører det for det andre at samfunnet blir mer avhengig av teknologiselskaper. Makten kan illustreres ved at Google har gjennomført tester i flere land, blant annet Danmark, hvor et utvalg på 1 prosent av brukerne ikke har fått opp resultater fra EU-baserte nyhetskilder, understreket Åm.
Ikke en opplyst demokratisk debatt
For det tredje styrer algoritmer hvilket innhold man ser i sosiale medier.
– Disse algoritmene har som mål å generere størst inntjening for plattformselskapene. Formålet er ikke en opplyst demokratisk debatt. For eksempel finnes det en tendens til å nedprioritere kvalitetssikret innhold fra redaktørstyrte medier i sosiale medier. Ikke minst kan den utviklingen minske tilliten velgeren har til at andre velgere er godt nok informert.
- Les også: Ai kan drepe gnisten din
Bygge digital motstandskraft
Ekspertgruppens samlede anbefalinger
- Sikre at valgmyndighetene har nødvendig kompetanse og kapasitet på KI og kommunikasjon.
- Redusere grunnlag for at det kan spekuleres i feil og mangler i valggjennomføringen eller at valget er utsatt for uønsket påvirkning.
- Kontakt mellom myndighetene og teknologi- og plattformselskapene.
- Politiske aktører bør ansvarliggjøres og støttes.
- Prioritere rask implementering av relevante EU-lover, særlig DSA og KI- forordningen.
- Føre en aktiv mediepolitikk som opprettholder frie, sterke og mangfoldige redaktørstyrte medier.
- Bygge kildebevissthet og fremme kritisk medie-, teknologi- og KI-forståelse.
- Mer forskning og samarbeid mellom myndigheter, forskere, sivilsamfunn og teknologiselskaper.
- Være en pådriver for internasjonalt samarbeid på de ovennevnte områdene.
Her kan du lese hele rapporten.
Har kartlagt tre hovedspor
Ekspertgruppen har tatt utgangspunkt i tre hovedspor og sett på betydningen av endringer innen de tre områdene.
1) Informasjons- og medielandskapet
Eksempler på endringer:
• KI-generert tekst, bilde, video og lyd
• Feilinformasjon og skjevheter i KI
• Forsterket fragmentering av medielandskapet
• Vanskeligere å skille sant og usant
Hva kan det få betydning for
• Stemmegivning
• Tillit til informasjonskanaler
• Tillit til at andre er informert
• Tilgang til troverdig informasjon
• Avhengighet til teknologiselskaper
• Offentlig samtale
2) Fordekt valgpåvirkning
Eksempler på endringer:
• Forsterking av desinformasjon og manipulasjon
• Flere trusselaktører
Hva kan det få betydning for:
• Tillit til politiske institusjoner og valg
• Holdninger og følelser
• Stemmegivning
3) Valggjennomføring og cybersikkerhet
Eksempler på endringer:
• Forsterking av muligheter for cyberangrep og sabotasje
Hva kan det få betydning for:
• Valggjennomføringen
• Tillit til valgsystemet, gjennomføringen og resultatet
Ekspertgruppen ble oppnevnt av regjeringen i juni 2024 og består av disse medlemmene:
• Ekspertgruppens leder Niels Nagelhus Schia, forsker ved NUPI
• Rune Karlsen, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo
• Heidrun Åm, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU
• Julie Ane Ødegaard Borge, førsteamanuensis ved lærerutdanningen på NLA Høgskolen i Bergen
• Bente Kalsnes, professor ved Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania
• Anne Sofie Molandsveen, fagansvarlig for valgobservasjon ved NORCAP - Flyktninghjelpen
