Kinas lange marsj mot teknologisk overlegenhet

Dette er en kronikk. Den gir uttrykk for skribentenes meninger.

Lenge før et lands regionale eller globale dominans viser seg i makroøkonomiske størrelser eller i aksjemarkedet, kan man trekke visse konklusjoner på grunnlag av indikatorer som forskere legger merke til: vitenskapelige publikasjoner, patenter, talentutvikling, investeringer i infrastruktur, industriell koordinering og økende kapasitet innen strategiske områder.

Kina har i dag fem universiteter blant verdens 40 beste, og 35 blant de 500 beste.

Det mange oppfatter som et stort og overraskende sprang fremover, er i realiteten et forutsigbart resultat av langsiktig planlegging og godt politisk håndverk, alt styrt ut fra en forståelse av at teknologisk makt bygger på grunnforskning og sterke institusjoner.

Kina har i dag fem universiteter blant verdens 40 beste, og 35 blant de 500 beste. I fremtiden vil kinesiske institusjoner etter all sannsynlighet konkurrere med universiteter som Oxford, MIT, Harvard og Cambridge. Det er bare et spørsmål om når kinesiske universiteter vil være blant de ti beste i verden.

• Les også: Datasentre er som våpenfabrikker

Kina blir ledende innen forskning og utvikling

Kina stiller sterkt med tanke på forskning og utvikling (FoU). Dette har vi kunnet se i lang tid i form av forskningsresultater, patenter, doktorgrader og kritisk teknologi – selv om mange investorer, kommentatorer og politiske beslutningstakere i andre land fortsatte å avfeie nettopp dette.

Suksessen til det kinesiske KI-selskapet DeepSeek er et godt eksempel. Lanseringen av en kinesisk stor språkmodell (LLM) som i stor grad kunne måle seg med de ledende amerikanske modellene, kunne se ut som en tilfeldighet, men var i virkeligheten et resultat av mange års opparbeidet forskningskapasitet i Kinas økosystem for kunstig intelligens (KI).

DeepSeeks resultater billustrerer hvor radikalt forventningene kan endre seg når en ny aktør med et konkurransefortrinn entrer markedet.

Markedet har en tendens til å reagere etter at slike kapabiliteter har blitt omsatt til konkurransedyktige produkter. Men når reaksjonen først kommer, kan det skje svært raskt. Volatiliteten i Nvidias aksjekurs etter at DeepSeeks resultater ble gjort kjent, illustrerer hvor radikalt forventningene kan endre seg når en ny aktør med et konkurransefortrinn entrer markedet.

Hvorvidt en enkelt modell fortrenger en etablert aktør, er et sekundært spørsmål. Det som betyr mer, er at Kinas tiltagende styrke innen forskning øker sannsynligheten for slike konkurransemessige utfordringer, der kapabiliteter som lenge har vært åpenbare for forskere, brått fører til hendelser som påvirker markedet i betydelig grad.

Kapasiteten Kina har økt med siden 2021, er større enn hele kraftkapasiteten i USA.

Kina verdensledende også innenfor energi

En sektor som vil ha stor betydning for den geopolitiske rivaliseringen i årene som kommer, er energi. Også her vil forskning og teknologi spille en sentral rolle. Som verdensledende innen sol-, vind- og batteriteknologi, er Kina godt posisjonert til å kunne forsyne fremtidens stadig mer digitale og datasentertunge økonomi med ren elektrisitet.

Mens Kina forankrer sin energistrategi i ny forskning og ny teknologi, beveger USA seg i motsatt retning.

Bare i 2025 utvidet Kina sin kraftkapasitet med mer enn 500 gigawatt, hvorav 80 % kom fra sol- og vindkraft. Kapasiteten Kina har økt med siden 2021, er større enn hele kraftkapasiteten i USA.

Mens Kina forankrer sin energistrategi i ny forskning og ny teknologi, beveger USA seg i motsatt retning ved å fremme kull, olje og gass, samtidig som landet unødvendig avvikler prosjekter for ren energi. Denne tilnærmingen truer ikke bare USAs dominerende stilling innen vitenskap og teknologi, men bidrar også til å fremskynde den globale oppvarmingen og svekker den amerikanske økonomiens langsiktige konkurranseevne.

Forskning viser i økende grad at økonomisk utvikling som holdes innenfor vitenskapelig definerte grenser – som målet om at den globale oppvarmingen ikke skal overstige 1,5 °C, fastsatt i Parisavtalen – fører til større effektivitet og teknologisk innovasjon.

Derfor vil Kinas overordnede mål om å skape en «økologisk sivilisasjon» sannsynligvis fremskynde landets egne vitenskapelige fremskritt. I 2024 overrasket forskere ved Tsinghua-universitetet i Beijing klimaforskningsmiljøet ved å publisere en analyse av det gjenværende globale karbonbudsjettet seks måneder tidligere enn forventet, takket være bruk av nye stordata-metoder.

• Les også: Velg bort KI-verstinger. Gjør det nå

Kina bygger opp jevnt og trutt

Mens liberale demokratier vakler fra kvartal til kvartal, har Kina jevnt og trutt bygget opp industri- og forskningskapasitet i strategiske sektorer som batterier, elektriske kjøretøy, solenergi, telekommunikasjon, høyteknologisk produksjon og infrastruktur som legger til rette for kunstig intelligens.

Kort sagt: Kina legger en strategi og handler deretter.

Ifølge oversikten til Australian Strategic Policy Institute, som følger med på den internasjonale utviklingen innen kritisk teknologi, leder Kina i 57 av 64 banebrytende teknologier målt i perioden 2019–2023, opp fra bare tre for to tiår siden.

Kort sagt: Kina legger en strategi og handler deretter. Landets femårsplaner er verktøy for å samordne finans, infrastruktur, utdanning, innkjøp og industrielle investeringer over lange tidshorisonter. Den 15. femårsplanen legger stor vekt på vitenskapelig og teknologisk autonomi – kinesiske ledere vektlegger teknologi som selve ryggraden i nasjonal utvikling og sikkerhet.

Tall fra OECD viser at utgifter til forskning og utvikling økte med 8,7 % i Kina i 2023, langt over OECD-gjennomsnittet samt nivået i både USA og EU. Det er derfor ikke overraskende at Verdensorganisasjonen for immaterialrett (WIPO) nå rangerer Kina blant verdens mest innovative økonomier – særlig når det gjelder landets kunnskapsproduksjon og teknologiske utvikling.

Kina vil dominere teknologien

Det er ingen tvil om at Kina har hatt enorm nytte av tilgang til globale markeder, utenlandsk kapital, importert ekspertise, integrering i internasjonale forsyningskjeder og tilgang til eksisterende vitenskapelige gjennombrudd.

Sammen med innenlandske investeringer i utdanning og vitenskapelig forskningskapasitet har dette gjort landets historiske utvikling mulig. Men nå er vi vitne til store geopolitiske endringer, og etter å ha tjent på åpenhet, ønsker Kina nå å oppnå teknologisk uavhengighet, særlig på strategisk sensitive områder.

Kina har gått fra trav til galopp.

Kina har med suksess fulgt en langsiktig strategi for å dominere teknologien som vil prege dette århundret, og det er lite sannsynlig at landet vil dele avkastningen det har oppnådd fra globaliseringen.

I dette ildhestens år bør alle innse det som allerede har vært synlig for det vitenskapelige miljøet i ganske lang tid: Kina har gått fra trav til galopp.

Denne kronikken ble første gang publisert i E24.