Ekstra presset immunforsvar hos gravide med leddgikt og lupus
Ny forskning viser hvordan immunsystemet faktisk oppfører seg gjennom svangerskapet – celle for celle. Hos kvinner med lupus vedvarer forskjellene også etter fødsel.
Når et nytt liv vokser i mors mage, må immunforsvaret gjøre en krevende balansegang: Det skal både tolerere fosteret, som genetisk sett er halvveis fremmed, og samtidig beskytte mor mot infeksjoner.
Hos de aller fleste gravide skjer dette helt problemfritt.
For kvinner med autoimmune sykdommer som leddgikt og lupus setter svangerskapet immunforsvaret under ekstra press. Dette kan føre til økt risiko for blant annet svangerskapsforgiftning, tidlig fødsel og spontanabort.
Immunforsvaret celle for celle
– Autoimmune sykdommer er svært ulike, og pasienter reagerer forskjellig på både sykdom og behandling. Mange må prøve flere medisiner før de finner den som virker for dem. Derfor er det stort behov for biologiske kjennetegn som kan styre mer persontilpasset behandling – også i svangerskap, sier Hilde Julie Tokle Lien, postdoktor hos Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU.
– Internasjonalt er det fortsatt stor variasjon rundt bruk av medisiner i svangerskap. Det er viktig at man fortsetter å ta medisinene også under et svangerskap, sier Hilde Julie Tokle Lien, postdoktor hos Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU.
Hun leverte nylig en doktorgrad hvor hun forsket på hvordan immunsystemet til gravide med leddgikt og lupus faktisk oppfører seg gjennom svangerskapet – celle for celle.
Ubehandlet reagerer disse sykdommene svært forskjellig på et svangerskap: Leddgiktpasienter opplever ofte bedring, mens lupus‑pasienter har økt risiko for forverring.
For å finne årsakene på immuncellenivå har Lien samarbeid med et tverrfaglig team av immunologer, bioinformatikere, leger og sykepleiere, som sammen har utført avanserte analyser av genaktivitet i enkeltceller.
Det har også blitt utviklet en helt ny metode som kan brukes videre.
Behov for oppfølgning i barselstiden
De første resultatene viser tydelige immunologiske forskjeller mellom gravide med lupus, leddgikt og friske gravide – særlig i hvilke immunceller som dominerer.
Dette skjer selv om kvinnene har svært god oppfølging og minimal endring i sykdomsaktivitet gjennom svangerskapet.
Hos kvinner med lupus vedvarer forskjellene også etter fødsel.
– Det understreker behovet for tett oppfølging i barseltiden. Dette er fase som tradisjonelt har fått mindre oppmerksomhet i revmatologisk behandling, sier Lien.
Viktig å fortsette å ta medisiner
Nå jobber Lien og forskerteamet videre med å forstå om forskjellene skyldes endringer i genaktivitet, eller i hvor mange celler av ulike typer som er til stede. Det undersøkes også hvorfor pasienter med samme diagnose kan få så ulike symptomer, og hvilke faktorer som utløser endringer i sykdomsaktivitet.
– Internasjonalt er det fortsatt stor variasjon rundt bruk av medisiner i svangerskap. Selv om vi vet at ubehandlet sykdom generelt innebærer størst risiko, er det mange som vegrer seg for å ta medisiner når de blir gravide. Det er viktig at man fortsetter å ta medisinene også under et svangerskap, sier Lien.
Prøver og kliniske data som er brukt i studien er hentet inn av Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR).
Referanse:
(2025) Identifying cell type and gene expression changes in pregnant women with rheumatoid arthritis and systemic lupus erythematosus. NTNU Faculty of Medicine and Health Sciences, Doktorgradsavhandling
