KI fortrenger ikke unge jobbsøkere – ennå
Fortrenger kunstig intelligens unge arbeidstakere tidlig i karrieren? Foreløpig ser det ikke sånn ut. Men kanskje senere.
Kortversjonen
- Forskere finner ingen sikre tegn på at generativ KI så langt har fortrengt unge arbeidstakere (22–25 år) i Norge.
- De analyserte alle norske arbeidsgiver–arbeidstaker-data fra 2015 til mars 2025, og brukte lanseringen av ChatGPT i november 2022 som et vendepunkt for økt KI-bruk.
- Norge er et spesielt interessant testland fordi landet har Europas høyeste bruk av generativ KI på arbeidsplassen (35 prosent i 2025), noe som gjør det lettere å oppdage eventuelle effekter.
- Det finnes svake tegn til at unge kan få større utfordringer med å komme inn i KI-utsatte yrker i framtiden, men foreløpig er det for tidlig å si om KI faktisk vil fortrenge dem.
Kan kunstig intelligens gjøre det enda vanskeligere for unge folk å komme seg inn på arbeidsmarkedet? Tar den kunstige intelligensen simpelthen over mange av jobbene som tidligere var en vei inn for folk med lite arbeidserfaring?
Nei. I hvert fall ikke ennå.
– Vi finner ingen solide bevis for at kunstig intelligens har fortrengt unge arbeidstakere i yrker som er ekstra utsatt for den slags påvirkning, sier Roberto Iacono, økonomiprofessor ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU.
Roberto Iacono. Foto: NTNU
Han har undersøkt alle norske data om forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker fra 2015 til mars 2025. Dette har han gjort i samarbeid med forsker Dennis Facius fra European University Institute. Som unge regnet de folk i alderen 22 til 25 år.
– Vi bruker lanseringen av ChatGPT i november 2022 som et tilgjengelighetssjokk. Da ble KI raskt noe som langt flere tok i bruk, sier Facius.
De så altså på arbeidsmarkedet før og etter dette tidspunktet, og sammenlignet unge i yrker der KI brukes mye med unge i yrker der KI brukes lite.
Norge har størst andel KI-brukere i Europa
Norge er et ideelt testland: I 2025 hadde vi den den høyeste andelen bruk av generativ KI på arbeidsplassen i Europa, med 35 prosent. Dette er klart foran resten av Norden og et EU-gjennomsnitt på 15 prosent.
Dennis Facius. Foto: European University Institute
– Hvis det finnes effekter i arbeidsmarkedet, burde vi oppdage dem her tidlig, sier Iacono.
Forskerne brukte tre forskningsmetoder som utfyller hverandre, og finner altså ikke at unge er spesielt utsatt på grunn av KI.
– Det er rett nok mulig å se en svak tendens for arbeidstakere tidlig i karrieren. Dette viser også andre studier fra USA og Sverige. Men disse effektene er så små at de ikke er signifikante. Det vil si at vi ikke kan si at dette skyldes KI, sier Dennis Facius.
Studien strekker seg altså helt tilbake til 2015. Dette er mye lengre enn sammenlignbare studier. Det gjør at de nye svarene blir ekstra troverdige.
Blir det verre senere?
Men kan dette endre seg i framtida, etter hvert som KI tar over en stadig større del av arbeidet?
– Den ærlige konklusjonen? Det er det rett og slett for tidlig å si. Tallene våre viser en tendens til at det blir enda verre for de unge å komme seg inn i KI-utsatte yrker, sier Iacono.
Svaret på dette må vi altså vente med til vi ser utviklingen de nærmeste årene.
Referanse: Dennis Facius, Roberto Iacono. Labor Market Consequences of Generative AI: Early Evidence from Norway” — CESifo Working Paper No. 12752. https://www.ifo.de/DocDL/cesifo1_wp12752.pdf
