– Vi skal utvikle tenkere. Ikke puggere og fakta-eksperter

– Alarmklokkene bør ringe, både på fagfeltet og blant lærere i skolen. Utviklingen vi ser er kritisk. Svikten rammer elevenes evne til å forstå hvordan ting henger sammen i en urolig og uoversiktlig verden, mener Hilde Storrøsæter.

Hun er geograf, fagdidaktikerFagdidaktikk står sentralt i all lærerutdanning, og tar for seg spørsmål som er viktige for begrunnelse og utvalg av lærestoff, undervisning og læring i fag og universitetslektor ved Institutt for lærerutdanning på NTNU.

Hopper over grunnfjellet

Sammen med kolleger i ni land har Storrøsæter analysert de nasjonale læreplanene for geografi i videregående skole. De har undersøkt hva planene sier om hva som undervises, og hvordan det skal undervises.

Til tross for at det er selve grunnfjellet i geografi-faget: Forskerne fant at begrepet «geografisk tenkning» ikke er klart og tydelig beskrevet i noen av de ni landenes læreplaner.

– Geografisk tenkning er en måte å forstå og tolke verden på gjennom geografisk kunnskap, forklarer Storrøsæter.

Det handler om å begripe utfordringer som klimaendringer, globalisering og forvaltning av ressurser. Og om å se sammenhenger mellom steder, mennesker, miljø og utvikling.

Les mer: Mer tid i naturen kan minke stress 

Fant kritiske mangler

Et annet, fundamentalt kjernebegrep innen geografisk tenkning er «sted».  Forskerne er overrasket over at det nesten ikke er vektlagt i landenes læreplaner.

– Vi ser på dette som kritiske mangler, sier Storrøsæter.

Studien «An international perspective on geography curricula: paving a way forward for geographical thinking» ble publisert i International Geographical and Environmental Education 6. juni 2025.

De ni landene som er undersøkt er Australia, Kina, Tsjekkia, Danmark, Frankrike, Norge, Slovakia, Sør-Afrika og USA.

Bærekraft, naturtap og valg

– Geografi er det eneste skolefaget som binder sammen tema innen natur og samfunn. Det bygger bro mellom oss mennesker og verdenen vi har skapt og lever i, sier Storrøsæter.

Hun viser til at spenningen mellom natur og samfunn gjør seg mer og mer gjeldende rundt oss. Som i spørsmål om bærekraft og utvikling, tap av natur til fordel for veier, eller valgene som tok alle på senga: Storbritannias Brexit fra EU, og Donald Trumps første seier i presidentvalget i USA.

– Folk stemmer ulikt ut fra hvor de bor. Det kan være steder som har utnyttet sin natur og sine ressurser. Når så samfunnet utvikler seg i en annen retning fylles mange med en stor følelse av tap. Det igjen, slår ut i hvordan folk stemmer ved valg, forklarer forskeren.

Mister helheten

Studien viser også at det som handler om tenkemåter, som kreativ og fremtidsrettet tenkning, og om hvordan vi tenker, er nærmest helt fraværende i flere lands læreplaner. Følgen kan bli at geografiundervisningen bare blir relevant for klasserommet og ikke i livet utenfor skolen.

– Fjerner vi tenkningen, står vi igjen med fakta. Da mister vi helheten, mener hun.

Skal elever kunne vurdere følgene av egne valg, som hva de spiser, hvordan de reiser, eller hvor de bor, trenger de å beherske fremtidsrettet og geografisk tenkning.

Om å kjøpe vann på plastflaske

Skal elever kunne vurdere følgene av egne valg, som hva de spiser, hvordan de reiser, eller hvor de bor, trenger de å beherske fremtidsrettet og geografisk tenkning. Det å kunne analysere en verdenssituasjon, eller en lokal situasjon som oljeleting utenfor Lofoten ruster elevene.

– Det handler om å koble egne handlinger til globale sammenhenger, og forestille seg ulike framtider. Ta plastforurensning. Hva betaler du egentlig for, når du kjøper vann på flaske? Rent vann er jo gratis, så det du egentlig betaler for, er produksjon av plastflasker.

Les mer: Vi undervurderer farene ved kjemikalier i plast

Lærernes verktøykasse

Læreplanene former elevenes geografiske forståelse, og utgjør den litt slunkne verktøykassa lærerne får med seg inn i klasserommene. Der skal de sørge for at de unge øver opp evnen til å tenke, forstå, tolke og takle utfordringer i hverdagen – nå og i fremtiden. Mange av verktøyene for å få det til, må lærerne lage selv.

Ofte snakker vi om kompliserte sammenhenger, som for eksempel klimaendringer.

– For å forstå endringene, må elevene kunne se sammenhengen mellom lokale flommer og globale utslippsmønstre. Det krever ikke bare kunnskap om vær og klima. Det krever evnen til å se helheten og kjeder av årsaker som går på tvers av land og skalaer, forklarer Hilde Storrøsæter, som selv har 9 års fartstid som lærer i videregående skole.

Fastlåst i Frankrike, åpent i Norge

Studien er den første i sitt slag, og gjort fordi geografi-faget er under press i mange land.

Forskerne håper å bidra til mer presise læreplaner, bedre utdanningspolitikk, og bedre støtte til lærere. Analysen legger vekt på om læringsmål er nevnt i læreplanene og sier ikke noe om i hvor stor eller liten grad det er med.

Sammenligning er ikke et mål, men noen forskjeller kommer tydelig fram. Frankrikes læreplan er konkret og lite fleksibel. Der er faget satt sammen av geografi og historie, med mange flere historielærere enn geografilærere som underviser. Norge og Danmark har veldig åpne og mål åpne for tolkning.

«Planen gir rom, men ikke retning»

Storrøsæter sier planen i Norge gir mye rom, men lite retning.
Geografi er et samfunnsfag i Norge. Vi mangler lærere. Elever kan gå hele skoleløpet uten å møte en eneste lærer med særskilt kompetanse i geografi. Det er kuttet ned til 90 minutter i uken på videregående skole. Nye elever stiller med stadig svakere forkunnskaper. De som utdanner geografilærerne, ser at faget blir mindre og mindre viktig.

–Når de som skal tolke den åpne norske læreplanen ikke har nok faglig ballast, svekkes undervisningen ytterligere, mener NTNU-forskeren.

Bommer på det viktigste

Ingen land scorer høyt på alt, men Norge kommer jevnt over godt ut. Den viktige kreative og fremtidsrettede tenkningen og metakognitiv tenkning, som handler om hvordan vi tenker, er helt fraværende i Danmark og Frankrike.

Noe kan skyldes at i Danmark er geografi et realfag, mens det i Frankrike undervises sammen med historie. Metakognitiv tenkning nevnes heller ikke i Sør-Afrika og USAs læreplaner.

Australia mangler tydelig uttalte læreplanmål på henholdsvis 7 av 8 punkter som handler om tenkemåter, Kina mangler 5 av 8, og Tsjekkia 6 av 8.

Ikke bare puggere

– Er du bekymret på ditt eget fags vegne?

– Ja, men også håpefull. Bekymret fordi lærermangel, mangel på krav til lærerens kompetanse og svake læreplaner gir lav kvalitet på elevenes læring. Håpefull fordi forskningen og søkelyset på geografisk tenking blir større, og jeg opplever det kan brukes til å forbedre elevenes læring, lærerutdanning og læreplanutvikling.

Det er absolutt ikke noe mål at alle land skal ende opp med like læreplaner, understreker universitetslektoren. 

–Men vi bør ha noen felles ambisjoner. Som å koble geografi til store tema som bærekraft, samfunnsutvikling og medborgerskap. Å utvikle tenkere, ikke bare faktakjennere og puggere.

Referanse: Tomáš  Bendl, Hilde Storrøsæter, Lene Møller Madsen, David Trokšiar, Raphaële de la Martinière, Shanshan Liu, Sizakele Serame, Jerry T. Mitchell, Péter Bagoly-Simó, Yushan Duan, Gillian Kidman: «An international perspective on geography curricula: paving a way forward for geographical thinking» Geographical and Environmental Education

https://doi.org/10.1080/10382046.2025.2513535