Regelverket har hull, villaksen er truet og oppdrettslaksen lider
Hvordan skal vi redde villaksen fra å bli utryddet, og samtidig sikre oppdrettslaksen et liv fritt for lus og andre lidelser? Forskning avdekker kritiske utfordringer rundt styring, fiskevelferd, overvåking og kontroll i oppdrettsnæringen.
Kortversjonen:
- Studien fra NTNU bygger på dybdeintervjuer med 23 interessenter som på ulike vis er engasjert i den norske laksenæringen.
- Alle mener dagens styringssystem ikke virker. De er enige om mange av problemene næringen står overfor, men uenige om løsningene.
- Informantene er særlig kritiske til trafikklyssystemet, som er det viktigste verktøyet myndighetene har for å regulere næringen.
- De andre hovedtemaene er bekjempelse av lakselus versus fiskevelferd, utfordringer med tilsyn og kontroll, mangel på politikk for nyskaping og behov for mer samarbeid.
Norsk havbruksnæring er en suksesshistorie om laks, vekst, velferd og arbeidsplasser langs kysten. Norges nest største eksportnæring er blitt en milliardindustri– som også i økende grad truer miljøet, dyrevelferden og villaksstammen.
Laks, lus, velferd, smutthull
En ny studie fra NTNU peker på en rekke utfordringer. Forskerne har intervjuet interessenter som på ulike vis er engasjert i laksenæringen. Kritikken er særlig sterk til det viktigste verktøyet myndighetene har for å regulere oppdrettsnæringen, nemlig trafikklyssystemet. Videre er det store dilemmaer rundt lakselus, fiskehelse- og velferd. Det er utfordringer med tilsyn og kontroll, og regelverket har smutthull som kan utnyttes.
– Det som overrasker mest er hvor enige alle er om at dagens styringssystem ikke fungerer, sier forskerne Jon Olaf Olaussen og Juliana Figueira Haugen.
Forstå ulike syn på oppdrett av laks
Det trengs mer samarbeid mellom eksperter, politikere og andre interessenter når regelverket skal utvikles. Juliana Figueira Haugen sier forskningen bringer inn ulike syn, og håper det kan være til hjelp i dette arbeidet. –Reguleringer skjer ikke i et vakuum, sier hun. Foto: NTNU
Olaussen er professor ved NTNU Handelshøyskolen, der Haugen fikk doktorgraden sin i desember. Han var veilederen hennes, der hun blant annet dybdeintervjuet 23 informanter fra næringen, myndighetene, miljøorganisasjoner, fiskere og uavhengige eksperter.
Hovedspørsmålene var hvordan de oppfatter dagens regelverk for lakseoppdrett, og hvilke forbedringer de mener det er behov for.
–Målet har vært å få frem en bedre forståelse av ulike syn. Det kan bidra til økt bevissthet, dypere innsikt, brobygging og dialog, sier Juliana Haugen.
Studien «Plague or cholera? Stakeholder perspectives on Norwegian salmon farming regulations» er publisert i tidsskriftet Marine Policy.
Enige om problemene, uenige om løsningene
Informantene er enige om mange av problemene, men uenige om hvilke løsninger som er best. Fiskere, miljøorganisasjoner og enkelte representanter fra myndighetene er for en strengere regulering. De er bekymret for miljøet og generelt mer skeptisk til oppdrettsnæringen.
Forskerne har trukket ut 5 hovedtema fra intervjuene:
- Trafikklyssystemet – den viktigste oppdrettsreguleringen i dag
- Bekjempelse av lakselus sett opp mot oppdrettslaksens velferd
- Utfordringer med tilsyn, kontroll, og smutthull i regelverket
- Mangel på politikk som støtter teknologisk nyskaping.
- Oppfatninger om bransjen og behovet for mer samarbeid
Tillater inntil 30 prosent dødelighet
Kritikken er sterkest mot Nærings- og fiskeridepartementets trafikklysordning.
– Det største problemet er at systemet baseres på lakselus som eneste faktor. Mange av informantene våre mener at rømming, dødelighet, utslipp av næringsstoffer og sykdommer må telle med, sier Juliana Haugen.
Slik virker trafikklysordningen:
Pest eller kolera?
Røde sirkler: Alle akvakulturlokaliteter i Norge per 14. februar 2025. Kartet viser også de 13 produksjonsområdene. Grønn fargelegging betyr akseptabel miljøpåvirkning, gul betyr moderat miljøpåvirkning og rød innebærer uakseptabel miljøpåvirkning. Kart/kilde: Fiskeridirektoratet
Parasitten lakselus truer både oppdrettslaks og villaks. Lusa er blitt motstandsdyktig mot medikamenter, og mekanisk eller termisk avlusing er blitt vanligere. Den første fjerner lus ved spyling eller børsting. Den andre utsetter fisken for varmt vann for å få lusa til å slippe taket.
Representanter fra miljøorganisasjoner kaller dette «torturmetoder». En representant fra en offentlig etat beskrev valget mellom å kontrollere mengden lus for å beskytte villaksen eller å beskytte velferden til oppdrettslaksen «litt som å velge mellom pest og kolera».
Les også: Teknologi fra oppdrettsbransjen åpner for nytt oppdrettskonsept
Les også: Laks som spiser laks er mer miljøvennlig
Godtar høy dødelighet for laks
Å bruke rensefisk som spiser lus direkte fra laksen er mer skånsomt, men ikke for rensefisken. Den har enda høyere dødelighet enn oppdrettslaksen. En informant fra myndighetene erkjenner at bruken av rensefisk ikke er akseptabel, men beskriver at man er fanget i et ingenmannsland der bruken heller ikke kan stoppes.
I fjor døde 57, 8 millioner oppdrettslaks i sjøfasen. Det gir en dødelighet på 15,4 prosent. Tallene er basert på det oppdretterne selv melder inn til Fiskeridirektoratet. Den høyeste dødeligheten var over 24 prosent, den laveste på 4,1. Mange av informantene i NTNU-studien er sterkt opptatt av fiskens velferd, og noen av dem er oppgitte fordi, de mener en så høy dødelighet neppe ville blitt akseptert i andre husdyrnæringer. Andre er frustrert over at, til tross for store tap av fisk, så fortsetter oppdretterne å høste stor fortjeneste.
Det som overrasker mest er hvor enige alle er om at dagens styringssystem ikke fungerer
Lite konkret havbruksmelding
I Stortingsmeldingen «Fremtidens havbruk – bærekraftig vekst og mat til verden». erkjenner Regjeringen at dagens reguleringer ikke fremmer bærekraftig drift. Kompromisset i Stortinget 12 juni endte med lite konkrete tiltak, ifølge Jon Olaf Olaussen.
– Studien sier ikke hva som må endres, men viser fram utfordringene og behovet for å endre regelverket, sier professor Jon Olaf Olaussen. Foto: NTNU
Opprinnelig ble det foreslått en avgift på tapt fisk, såkalt svinn, og et nytt kvotesystem for utslipp av lakseluslarver.
– Etter behandlingen i Stortinget står det egentlig ikke igjen annet enn at en skal sette ned flere utvalg og utrede videre. Det foreslåtte kvotehandels-regimet vil det uansett ta veldig lang tid å få på plass. Det løser heller ikke det grunnleggende problemet med å i så stor grad styre produksjon etter lus, mener NTNU-professoren.
Dessuten, vi har ikke særlig god tid, mener han. Hverken med tanke på villaksen som er rødlistet, det store antallet rensefisk og oppdrettslaks som dør, eller utslipp som går rett i sjøen.
Milliardindustri basert på tillit
Forskerne peker på at kvoter krever både god telling og et helt annet kontrollregime.Så langt har vi ikke fått til noen av delene. Informantene forteller at det ikke finnes ressurser til å sjekke tallene næringen selv rapporterer inn for lus, antall laks i merdene, og rømminger.
– Da spiller det jo ingen rolle hva slags styringssystem vi har. Følges det ikke opp med overvåkning og kontroll, vil det skli ut. Vi har fått et styringssystem basert på ren tillit. Vi har faktisk en milliardindustri med stort miljøavtrykk som styres på det viset. Det er litt spesielt, og historien viser at det ikke fungerer, sier Olaussen.
Politikk, pisk og gulrot
Interessentene i studien er enige om at teknologiske fremskritt, som lukkede anlegg, vil avgjøre hvor bærekraftig næringen kan bli. De mener politikken må støtte mer opp under nyskaping, men har ulik tilnærming:
– Flere informanter vil ha mer gulrot, mens representanter for fiskere, miljøvernere og enkelte fra myndighetene typisk vil ha mer påbud, forbud og pisk, forklarer Juliana Haugen.
Referanse:
Juliana Figueira Haugen, Jon Olaf Olaussen: «Plague or cholera? Stakeholder perspectives on Norwegian salmon farming regulations» Marine Policy
https://doi.org/10.1016/j.marpol.2025.106685
