Fullt mulig å gjøre boligbygging mer miljøvennlig
Utslipp av klimagasser fra boligbygging i Vest-Asia og Nord-Afrika kan kuttes kraftig.
Kortversjonen
- Store utslippskutt mulig: Forskere ved NTNU har funnet at fremtidige klimagassutslipp fra boligbygging i Vest-Asia og Nord-Afrika kan reduseres med opptil 56 % innen 2050 ved bruk av kombinerte ressurseffektive strategier.
- Omfattende analyse: Studien inkluderte nærmere 1000 boligtyper i 19 land, fra rike Gulf-stater til fattigere nasjoner med mange uformelle bosetninger, og testet ti ulike scenarier.
- Kritiske faktorer: Overgangen til vestlig byggestil, økt bruk av betong og air-condition, samt større boligareal per person driver utslippene opp, spesielt i varme ørkenområder.
- Tiltak som nytter: Reflekterende tak, varmepumper, miljøvennlig betong og mindre boligareal per person var blant tiltakene som ga størst utslippsreduksjon i modellen.
Kortversjonen er laget ved hjelp av kunstig intelligens. Den er deretter sjekket av et medlem av redaksjonen.
Boligbygging krever store mengder energi og materialer. Men det er fullt mulig å spare.
Postdoktor Şahin Akın ved NTNU og forskerkolleger har sett nærmere på ressursbruken i boligsektoren i Vest-Asia og Nord-Afrika frem mot 2050.
Resultatene viser at det er mulig å redusere utslippene av klimagasser med opptil 56 prosent i dette området de kommende 25 årene.
– Vi undersøkte ressurseffektiviteten i nærmere 1000 forskjellige boligtyper i 19 land i Vest-Asia og Nord-Afrika (WN). Vi så på ulike mulige scenarier de neste 25 årene, sier han.
Dette er et område med store økonomiske forskjeller, og der klimaendringene merkes godt. Det er snakk om store utslipp.
Mye å spare av utslipp
Boligbygging står for 21 prosent av den globale energibruken. Materialer som går med til å bygge boliger utgjør 30 prosent av karbonavtrykket til verdens samlede materialproduksjon.
Şahin Akın. Foto: NTNU
Han så spesielt på egenskaper for tre typer: eneboliger, flerfamiliehus og høyhus/blokker. Arbeidet inkluderte også uformelle hus fordi majoriteten av landene er ganske fattige og uformelle bosetninger er en stor del av den totale boligmassen. Selv om de ikke bruker mye energi, bruker de også materialer.
Şahin Akın og teamet utviklet en «dynamisk (stock) modell» ved hjelp av dataene fra disse boligarketyper. Modellen evaluerte ti fremtidige scenarier. Dette inkluderte seks individuelle strategier og fire kombinasjoner.
Land som ikke er undersøkt før
– I vårt tilfelle fokuserte vi på regioner i Nord-Afrika og Vest-Asia som ikke hadde blitt studert tidligere, siden det meste av forskningen på denne tematikken stort sett skjer i vestlige land.
Land som var med i undersøkelsen inkluderte Kaukasus-landene, med Aserbajdsjan, Georgia og Armenia. Det gjelder også svært ressursrike land på den arabiske halvøy, som De Forente Arabiske Emirater, Kuwait, Bahrain og Oman. På den annen side er også land som Egypt, Algerie og Marokko undersøkt. Og Tyrkia, som nok er mer vestlig i sin tilnærming og ganske annerledes i sin strategi.
Alle disse er områder der byggemetoder er blitt tilpasset både klima og økonomi gjennom generasjoner ved bruk av lokale materialer og løsninger som sørger for naturlig kjøling og lufting uten bruk av energi.
Men dette endrer seg.. Det gjelder spesielt Gulf-landene med sin økonomiske vekst. Det påvirker byggestil og levemåte som også øker energiforbruket gjennom vestlig byggestil, økt bruk av betong, air-condition og økt levestandard.
Betong er en versting, og bruken av energi til kjøling driver utslippene opp.
Hva kan redusere klimagassutslippene?
Akın har undersøkt forskjellige scenarier som kan redusere energibruk, materialforbruk og andre relaterte klimagassutslipp i disse landene. Resultatene fra modellen viser at en kombinert strategi kan redusere bruksfaseutslippene med 60 prosent og materialrelaterte utslipp med 47 prosent, og oppnå en samlet klimagassreduksjon på 56 prosent innen 2050.
– Dette er overraskende bra, sier Akın og forklarer fremgangsmåten.
For å ha et utgangspunkt opprettet Akın et «business-as-usual»scenarie, dvs. hvis vi gjør ingenting. For dette scenariet er resultatene ganske nedslående. Fortsetter vi som før vil utslippsnivåene øke. I disse regionene forventes det i tillegg en befolkningsboom frem til 2050 og det alene krever flere og større hus.
– Og legger vi til grunn at folk i fremtiden ønsker å leve mye mer komfortabelt, kommer de som har råd til det å bytte fra uformelle hus til normale hus. Dette vil også skape et enormt energi- og materialbehov, og de vil sannsynligvis bytte til elektrisitet med klimaanlegg, da gamle byggetradisjoner med naturlig ventilasjon og materialer som holder husene kalde vil bli valgt bort.
Testet 10 forskjellige scenarier
Videre testet Akın 10 ressurseffektivitetsscenarier på material- og energisiden, samt drivstoff og energipreferanser. De kombinerte også alle strategiene på forskjellige måter.
Siden majoriteten av landene er i et ørkenbelte, blir det temmelig varmt. Når det kom til kjøling av hus, testet de ei reflekterende hvit maling på alle tenkte nybygde hus. Dette vil reflektere solstrålene.
De testet også varmepumper og styrt belysning, samt en mer miljøvennlig betong.
Én test gikk ut på å minske antall kvadratmeter per person, siden husene har est ut i størrelse i takt med økonomisk velstand.
Hver og en kombinasjon hadde større eller mindre effekter på energi, materialbruk og klimagassutslipp avhengig av type og land. Mens det kombinerte scenariet viste den største reduksjonen. En kombinasjon av alle tiltakene ga altså best effekt for hele regionen, med mulighet for å redusere 56 prosent av utslippene.
Şahin Akın presiserer at dette bare er en øvelse gjort i en modell, men basert på boligtyper som er representative for regionen vi snakker om.
– Men har man kunnskapen kan man også ta valg, sier han.
Få med lokalbefolkningen
Şahin Akın tror det tar tid å få gjennomført nødvendige tiltak, men understreker at det er viktig å få med lokalbefolkningen på alle nivå.
– Jeg tror lokale eksperter må komme opp med noen løsninger som passer til deres bygningsmasse. Jeg mener, de vet bedre enn oss hvordan bygningene deres faktisk er og de kjenner også sine innbyggere. De er klar over deres vaner, byggevaner, levevaner og så videre.
Videre tror han at AI vil bli et nyttig verktøy for slike planer i fremtiden. Til selve resultatene fra modellen er han overrasket over å se de store reduksjonene i utslipp som er mulig å få til.
– Det hadde jeg ikke forventet, for å være ærlig. Fordi befolkningen øker og det vil være mange nye hus. I våre scenarier stoppet vi bygging av nye uformelle hus og erstattet dem med eneboliger eller flerfamiliehus. Vi inkluderte heller ikke renoveringstiltak. Så mellom 2024 og 2050 bygde vi hus i henhold til befolkningsøkningen. Jeg ventet en mindre utslippsreduksjon, derfor er 56 prosent reduksjon ganske bra på landbaserte utslipp.
Referanse:
Şahin Akın, Fabio Carrer, Edgar Hertwich, Future resource efficiency scenarios for the Western Asian and Northern African residential buildings: An exploratory study,
Sustainable Cities and Society, Volume 125, 2025, 106351, ISSN 2210-6707,
https://doi.org/10.1016/j.scs.2025.106351
