Kunstig intelligens blir ekte teater
Inga Strümke debuterer snart med en helt ny sjanger, en forestilling som kombinerer vitenskap og teater, og vil utfordre våre tanker om kunstig intelligens.
Vi er vant til at forskere deler sin kunnskap gjennom tekst, radio, podkast eller på tv. Fins det flere muligheter? Jada. NTNU-forsker i kunstig intelligens, Inga Strümke, entrer nå teaterscenen. Nei, det blir ikke foredrag, det blir populærvitenskapelig folketeater. En ny sjanger er i ferd med å oppstå – på Nye Hjorten Teater i Trondheim.
– Ja det tror jeg
Det begynte helt tilfeldig. Inga satt på Norli bokhandel og signerte boka si. Teatersjef Mads Bones hadde litt tid å slå i hjel, og tuslet inn på bokhandelen. Han hadde hørt henne på Abels tårn, snakke om simuleringshypotesen, og kjente igjen stemmen bak noen bokstabler. Han gikk bort til signeringsbordet med boka hennes i hånda, og spurte:
– Kan man lage teater av det her?
– Jeg kan ingen verdens ting om teater, men ja – det tror jeg! svarte Inga.
Noen dager etter møttes de over en øl, og så var de i gang.
En god kombo
Hun har aldri gjort teater før, ikke en gang som valgfag på skolen. Men for en som elsker å formidle, og prøve ut nye ting, ser det ikke ut til å være noe problem. Skjønt – det er en del tekst som må læres utenat, og det er nytt for henne.
Når hun holder foredrag om nevrale nettverk eller statistisk modellering, har hun ikke noe stramt manus. På teaterscenen derimot, må teksten sitte, den må times riktig, for i den fins stikkord – til andre på scenen eller for at musikken skal starte.
Så hvordan får førsteamanuensen, som forsker, underviser og formidler i mange medier, tid til å pugge tekst til et teater som varer over en time?
Inga gjør det når hun løper om morgenen. Hun holder nemlig på å trene seg opp til en ekspedisjon i Alaska. Hun og et knippe fjes vi kjenner fra tv-ruta skal i mai opp på verdens kaldeste fjell. Fjellet heter Denali og programmet som skal lages heter Ekspedisjonen og blir sendt på NRK i høst.
Så, når hun da løper i marka, før andre har skrudd på pc-en, pugger hun teatertekst.
Å trene og pugge manus er en utmerket kombinasjon får vi vite.
AI-ekspert Inga Strümke, skuespiller Emil Olafsson og en robotstøvsuger. Foto: Nina Tveter
Mer enn hjelp til oppskrifter
Teatersjefen angrer ikke på sin spontane forespørsel om det gikk an å lage teater av en populærvitenskapelig bok om kunstig intelligens. Han har veldig sans for formidlingstalentet Strümke.
Da han hørte henne snakke på radio om simuleringshypotesen, ble han bortimot overbevisst, i alle fall i øyeblikket, om av den faktisk kunne stemme. At hele universet vi bor i kun er en gigantisk simulering i en svært avansert datamaskin.
Så da han traff henne på Norli, eller rettere sagt hørte henne, tente en gnist. En teatergnist.
– Dette er uvanlig.
– Det vanlige i min verden er å gå til kilden, for eksempel en bok, og oversette den til teatralske språk. I denne forestillingen bringer vi selve kilden inn på teaterscenen. Det har ingen gjort før, det jeg vet. Det er nybrottsarbeid, sier Mads.
AI er mer enn oppskrifter og hjelp til planlegging
Gemini møter de to engasjerte før dagens første øvelse. Premieredatoen kryper innpå. Lydprøvene er allerede i gang, og overdøver oss nesten. Om ikke lenge skal Inga, en skuespiller og to dansere gi oss innblikk i noen utfordringer samfunnet står overfor med kunstig intelligens.
Og da vil det nok i fulle monn gå opp for oss at kunstig intelligens er langt mer enn en smart språkmodell som kan hjelpe oss med ting som oppskrifter, ferieplanlegging og lage sammendrag av tekster og sånn.
Flere og flere oppgaver vil overtas av roboter og maskiner. Foto: Nina Tveter
Kunstig intelligens har en enorm kraft om den ikke tøyles. Vi vil for eksempel neppe ha kameraovervåking med smart ansiktsgjenkjenning så fort vi går ut på gata – som analyserer personligheten vår, lagrer det, og benytter det neste gang vi skal søke om lån eller ny jobb, eller står i kø for en operasjon?
Det multinasjonale teknologiselskapet Amazon har forresten for lengst gjort noe i den gata. De benytter kunstig intelligens for å overvåke hvor effektive de ansatte er og til å si opp folk. Dette har skapt debatt om de etiske konsekvensene av slike teknologidrevne beslutninger.
Derfor er det viktig at vi har ei hånd på rattet når regelverk for bruk av AI snart skal landes. AI-lovgivning er et av feltene Inga forsker på, når hun ikke formidler eller pugger tekst eller klatrer i frosne fossefall eller opp fjelltopper.
Hva maskiner ikke klarer å kopiere
Mads og Inga har snakket mye om alle oppgaver maskiner kan gjøre i framtida.
– Hvis vi klarer å tenke oss til det, så kan sannsynligvis maskiner få til å gjøre det på et tidspunkt. Ja bedre enn oss også, sier Inga.
Men én ting vil maskinene ikke kan få til. De vil aldri klare å kopiere forestillingsevnen vår. De bildene mennesker skaper i sitt indre, de er bare våre.
– Og her kan teateret bidra til at vi forstår kunstig intelligens på en helt annen måte, sier Mads.
Det er noe av cluet med forestillingen. Å gi publikum aha-opplevelser og en annen type forståelse av hva som er i spill innenfor feltet kunstig intelligens.
Før det blir for dystert og skummelt for deg som leser, kan vi røpe at forestillingen både er morsom og underholdende. Og har estetiske kvaliteter. Aller mest er den nok overraskende og setter tankene i gang, både under og kanskje etter teateropplevelsen.
Inga Strümke og danser Sindre Sten Vik som robot. Foto: Nina Tveter
Hva skjuler seg i den svarte boksen?
Og det er mange tema innenfor kunstig intelligens (AI) vi vil stifte bekjentskap med.
Vi får høre om Eliza-effekten – at roboter kan bli kompiser og kan gi oss følelser vi ikke trodde vi kunne få for maskiner.
Og vi får en skremmende innføring i drapene i Frankfurt. Ja, du kan google dem, men du finner ikke noe om det.
Litt skummelt er det også at forskere faktisk ikke har kontroll på hvordan AI kommer fram til sine svar og slutninger. De ser hva AI gjør og følgelig hvordan den kommer frem til svarene sine, men forskerne klarer ikke å tolke hva prosessene representerer. Dette ukjente kalles for “den svarte boksen”.
Svart boks høres litt teater ut. Det er tilfeldig. Det er bare et bilde på prosessen som er skjult eller uforståelig for brukeren. Det «hemmelige». Hva foregår inni «boksen»?
Dette er en av feltene Inga og mange andre forsker på. Feltet er kjent som forklarbar AI. Og vi blir litt kjent med fenomenet fra scenen. Formidlet med alvor og humor, som kan hende også gir en aha-opplevelse.
Inga Strümke mener det ikke er noen motsetning mellom å virkelig forstå noe så godt at man klarer å være kjempepresis – og formidle det sånn at de fleste kan forstå det. Foto: Nina Tveter
Gleden over å få andre til å forstå
Inga er veldig opptatt av aha-opplevelser. Det er en av grunnene til at hun holder på med formidling.
– Drømmen til enhver formidler er jo å gi folk en opplevelse av stoffet, en sånn Åååh jaah! Shit! Er det sånn!
Av og til får hun spørsmål om hva hun får igjen for å formidle.
– For meg er det spørsmålet bare altså det alle rareste i hele verden. Det er jo så utrolig givende!
Inga mener at formidling ikke er en tilleggsjobb, men en del av jobben. Forskningen er ikke over før den har kommet ut i samfunnet.
– Og man blir jo en bedre forsker av å formidle.
– Hvordan henger det sammen?
– Formidling er en god øvelse på å bli komfortabel med stoffet man driver med. For at andre skal forstå, må jeg virkelig virkelig forstå stoffet mitt. Og da skjønner jeg også hvor kreativ jeg kan være i formidlingen.
– Der er jeg veldig på lag med Einstein: Du har ikke skjønt det før du klarer å forklare det sånn at en femåring skjønner det.
Hun sier at det ikke er noen motsetning mellom å virkelig forstå noe så godt at man klarer å være kjempepresis på den ene siden – og formidle det sånn at de fleste kan forstå det på den andre siden.
– Det er mange som tror at dette er motsetninger. Forenkling er jo egentlig ikke å ta det ned det er å ta det opp.
Men Inga har selvsagt forståelse for at ikke alle ønsker å formidle for eksempel på tv. Det er viktig å finne det formatet som passer til en selv.
Det må finpusses. Teatersjef Mads Bones instruerer. Foto: Nina Tveter
Oppmerksomhet er ikke drivkraften
Mads skyter inn at det er veldig mange som tenker at å være skuespiller er ensbetydende med å være glad i oppmerksomhet. Men for både han og Inga er ikke det drivkraften. De kunne faktisk godt vært den foruten.
– De skuespillerne som er for opptatt av seg selv blir fort veldig poserende, og er ikke de beste i faget, mener han.
– Ja. Og i motsetning til hva mange tror, så liker jeg ikke å holde foredrag eller stå på en scene, men jeg liker veldig godt når folk blir opplyst, sier Inga. – Så det å stå på en scene er bare en måte å oppnå det på.
Forskeren har stort sett ikke fått negative kommentarer på sin iver etter å formidle. Hun mener det har skjedd noe med formidlings-Norge de siste 10-20 åra.
– Tidligere måtte man enten være en seriøs fagperson eller en god formidler. Sånn er et heldigvis ikke lenger.
– Drømmen til enhver formidler er å gi folk aha-opplevelser, sier Inga Strümke. Foto: Nina Tveter
Takknemlig fagfelt
Hun mener det er viktig med et sterkt fagmiljø som støtter, for at det skal gå bra å formidle såpass mye. Inga har ledere på NTNU, instituttleder og dekan, som har vært ekstremt raus og virkelig lagt til rette.
– Ellers hadde det ikke gått. Hadde instituttleder krevd at jeg skulle være på jobb i kjernetida, hadde dette jo vært umulig.
Men slik er det nok ikke for alle forskere. Hun har hørt skrekkhistorier fra andre fagfelt der folk har måttet søke permisjon eller sluttet i jobben for å kunne konsentrere seg om formidlingen sin.
Nå er det neppe mulig å formidle i slike mengder fra alle fagområder som Inga gjør. Hun sier at kunstig intelligens er et takknemlig felt å formidle fra.
– Hvis feltet mitt hadde vært klimakrise, kjernekraft eller bioteknologi, så hadde formidlingen vært en annen og bestått mer av argumentasjon. Men med mitt felt føler jeg at folk har veldig lyst til at man skal komme og forklare hva det handler om.
Og nå er det altså teaterscenen som er hennes neste arena. Men det koster energi.
– Jeg tror jeg aldri har hatt så høyt søvnbehov som de sist par ukene. Jeg er helt kokt i hodet når kvelden kommer.
Ikke på Netflix
– Vil det bli gjort opptak av forestillingen? Får vi se den på tv etter hvert?
Teatersjefen er klar. – Det skjer ikke. Dette får du ikke på podkast eller Netflix, eller på NRK eller SVT. Du kan heller ikke gå i en bokhandel å kjøpe denne opplevelsen. Du må være i salen. Det er her på Nye Hjorten Teater det skjer.
Det vil si. Det er ikke umulig at forestillingen også blir å se i for eksempel Oslo, får vi vite. Men scene er hele poenget. Musikken, lyset, dansen, medspillet. Som gir aha-opplevelser og setter i gang forestillingsevnen hos publikum.
- Les også: – AI kan drepe gnisten din
