Plast. Bildet viser mengder av plastavfall.
Spaden er for lengst stukket i jorda på Gromstul utenfor Skien. Googles nye datasenter skal stå klart i 2026. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Vi kan ikke la Google fyre for kråkene

Google-senteret i Skien kan komme til å fyre for kråkene – vi mangler lovverk som reduserer faren for at overskuddsvarme går til spille. Det bør vi gjøre noe med.

Kronikker gir uttrykk for skribentens meninger. 

Den ferske nyheten om at Google vil bygge et av verdens største datasenter i Skien, skapte jubel i byens rådhus. Men kommentarer NRK fikk inn fra folk, viser at langt fra alle innbyggerne jubler over investeringen til 6,8 milliarder kroner.

Noen trakk fram at natur raseres. Andre at kraftbehovet kanskje vil øke strømprisen.

Raskt kom også spørsmål om mulig bruk av overskuddsvarmen. Ikke så rart. For senteret vil produsere overskuddsvarme nok til at oppimot 600 000 leiligheter kunne fått dekt varmebehovet sitt, ifølge beregninger.

Må bli mer enn festtaler

Dermed er vi midt inne i et tema som opptok verdens politiske ledere på det siste klimatoppmøtet (COP28). Avtalen derfra sier at mer effektiv energibruk må ses på som den “fremste av alle energikilder” og være kjernen i enhver politisk beslutning, planlegging og investering.

Mange tiltak trengs kloden over om dette skal bli mer enn festtaler. Googles kommende inntog i Telemark viser hva ett av disse grepene bør være her hjemme.

Via lovverket bør Staten pålegge kommunene å legge til rette for at ett av to skjer i slike tilfeller:

  • Kommunen må prøve å sikre at anlegg med store varmeoverskudd legges nær eksisterende virksomheter som trenger varme.

  • Kommunen må jobbe for det motsatte: at bedrifter med varmebehov slår seg ned som naboer til anlegg med mye overskuddsvarme. Det vil si: finne og ta i bruk tiltak som motiverer næringslivsaktører til å etablere slike “symbiosebaserte” klynger.

Vi trenger mer enn det regjeringen har foreslått

Regjeringens ferske handlingsplan for energieffektivisering sier at energiintensiteten – energimengden som går med til å produsere en enhet av vårt BNP – skal forbedres med 30 prosent i 2030, sammenlignet med 2015.

Så langt har regjeringen foreslått en mindre endring i energiloven. Nye anlegg med yteevne fra 20 MW og oppover (tilsvarer ytelsen til 20 000 panelovner som står på 1000 watt) må gjøre en kost-nytteanalyse for utnyttelse av overskuddsvarmen. Tilsvarende må gjøres for datasenter over 2 MW.

Dette er et steg i riktig retning. Men vi bør forvente mer kraftfulle virkemidler i kjølvannet av Googles etablering i Skien.

Strøm og varme behandles ulikt i loven

Jo mer overskuddsvarme som går til å utvikle og effektivisere annen nærliggende industri, jo lavere blir behovet for utbygging av kraftnettet.

Et drastisk, men målrettet, tiltak for å oppnå dette, kan være å la «forurenser» betale: Innføre et tankesett om at utslipp av varme er en forurensning, altså mangelfull utnyttelse av ressurser.

Strøm og varme behandles i dag svært ulikt i energiloven, og det finnes ingen tilknytningsplikt for varme.

Ingen naboavtaler ennå

Av kraften et datasenter bruker, går 70 prosent til it-utstyret, 25 prosent til kjøling og det resterende til belysning og liknende. All strømmen blir til varme. Denne har relativt sett lav temperatur. Skal den nyttiggjøres, må den brukes nær datasenteret.

Ifølge NRKs Dagsrevyinnslag om Google-senteret (13. februar), prøver Skien kommune å lokke varmetrengende bedrifter til nabotomtene. Men ingen slike naboavtaler er hittil etablert.

Lær av andre

Skal vi få til økt bruk av overskuddsvarme, må vi tenke kreativt. Utfordringene varierer fra bransje til bransje. Likevel er det store læringsgevinster å hente på tvers av grensene mellom næringslivets ulike grener.

Mange har gjort mye på feltet allerede. Deriblant den krafttunge ferrolegeringsindustrien. Men ubrukt varme finnes fortsatt også her.

Tørking av tang og tare

Brorparten av den ubrukte overskuddsvarmen i fastlands-Norge stammer fra aluminiumverk. Den kunne dekt varmebehovet til store industriklynger. Men slike naboer har ikke verkene. Varmen er heller ikke het nok til at den kan bli til strøm på lønnsomt vis.

Men dette jobbes det nå med å løse, blant annet i regi av Forskningsrådets senter HighEFF – Norges forskningslandslag innen industriell energieffektivisering.

Her ser vi også på muligheten for å bruke overskuddsvarme fra aluminiumindustrien til tørking av tang og tare. Dette råstoffet kan foredles til biokull for grønn metallproduksjon eller til biodrivstoff for transportnæringen.

Nytenkning trengs om Norges statusrapporter

I henhold til COP-28-avtalen skal Norge rapportere årlig på hvordan vi ligger an innen energieffektivisering. Gjennom arbeidet vårt i senteret har vi sett at det er behov for å tenke nytt på området “målinger” for å få med symbioseeffektene som høstes på tvers av bransjegrenser.

Takket være langsiktige spleiselag mellom Forskningsrådet og norsk industri har vi mye forskningsbasert kunnskap om hvordan næringslivsaktører sammen kan spare energi. Nå bør vi oppskalere løsninger og bygge pilotanlegg.

For den aller grønneste energien er den vi unngår å bruke.

Dette innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv og gjengis her med DNs tillatelse.