Grønn og evigvarende betong er ikke lenger en fjern drøm
Nå er den her, betongen som kan få uendelig levetid, null vedlikeholdsbehov og 80 prosent lavere CO2-utslipp enn dagens betong. Nylig ble oppfinnerne bak betongen prisbelønnet.
Det høres nesten for godt ut til å være sant. Men forskningsarbeidene til Harald Justnes og Tobias Danner, begge forskere i SINTEF har skapt betongmaterialer med egenskaper som var en fjern framtidsdrøm bare for noen år siden.
Limet i betongen er “problemet”
Armert betong tok verden med storm som byggemateriale på tampen av 1800-tallet. Da fikk menneskeheten et rimelig byggemateriale som lar seg forme til omtrent hva som helst. Som Holmenkollbakken og Operahuset i Sydney.
På toppen av dette har betong lang levetid og lave vedlikeholdskostnader.
Baksiden av medaljen er at sement, altså “limet” i betongen, ikke kan lages uten at produksjonsprosessen avgir CO2. Sementproduksjon står derfor for åtte prosent av verdens menneskeskapte CO2-utslipp.
Betongbygg har dermed en tung ryggsekk å dra på i klimaregnskapet alt før de er bygd. Men nå kan denne børen krympes – blant annet ved hjelp av teknologien som nå hedres.
Reduserer klimafotavtrykket i stor skala
Forskningsgjennombruddet de har stått for, er todelt:
- De har åpnet for en kraftig reduksjon i betongmaterialers klimafotavtrykk. Først og fremst ved å vise at deler av sementen i betong kan erstattes med brent blåleire, et materiale naturen er rikt på. Danner tok doktorgrad på bruk av brent leire som sementerstatning, med Justnes som veileder.
- De to SINTEF-forskerne har i tillegg påvist at stålarmering kan erstattes med armering av aluminium når brent blåleire erstatter minst halvparten av sementen i betong. Da får betongen en surhetsgrad aluminium tåler. Dette innebærer et farvel til korrosjonsproblematikk som har gjort forebyggende vedlikehold nødvendig så lenge betong trengte stål.
To glade betongforskere har akkurat mottatt “SINTEFs pris for fremragende forskning”: Tobias Danner (til venstre) og Harald Justnes. Foto: Karoline Ravndal Lorentzen / SINTEF
Mindre energi – og færre materialer
Duoens ferske betongteknologi er allerede tatt i bruk i Norge. Så langt på ei veibru over elva Grødøla i Sunndal kommune og i inngangspartiet til Geitbåtmuseet i trøndelagskommunen Heim.
Nå legges det opp til at løsningen skal brukes i et trappesystem fra Abels gate i Trondheim og opp bakken til kjemiblokkene ved NTNU som en del av Campus-prosjektet.
Hvor mange typer byggverk den nye betongen kan brukes på, er det for tidlig å si, ifølge forskerne. Men de tror de vil ha et svar etter «å ha gått noen runder med konstruktørene».
Den nye betongen kan i tillegg minske CO2-utslippene fra betongbyggverk med opptil 80 prosent gjennom konstruksjonens levetid, ifølge de to prisvinnerne.
CO2-kuttene høstes på mange ulike måter – takket være at:
- Bruk av sement reduseres.
- Leire brennes ved lavere temperatur enn sementråstoffet kalkstein. Så mye lavere at varmen i teorien kan fremskaffes gjennom brenning av biobrensel.
- Materialbruk går ned fordi armering av aluminium minsker behovet for overdekning.
- Energiforbruk ved produksjon av armeringen synker, fordi resirkulert aluminium kan brukes.
- Byggverkenes levetid vil øke mens behovet for vedlikehold minimeres.
Takker samarbeidspartnere
Onsdag 10. juni ble de to tildelt “SINTEFs pris for fremragende forskning” for sine bidrag.
De to prisvinnerne understreker at nært samarbeid med ulike industripartnere har vært en viktig suksessfaktor og takker dem for det. I tillegg gir de en stor takk til Forskningsrådet for uunnværlig økonomisk støtte.
