Flunkende ny verktøykasse for bedre kjønnsbalanse i akademia
Hvordan skal ledere i akademia gå fram i arbeid med kjønnsbalanse? Det vil en ny verktøykasse bidra til å gi svar på.
Vivian Anette Lagesen, professor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU, har mange ganger fått spørsmålet om hva som virker for å oppnå kjønnsbalanse i akademia. Svaret hennes er alltid: «Det kommer an på.»
– Det er ikke det svaret folk, og nærmere bestemt ledere, vil ha, men det er likevel det svaret vi må gi, sier Lagesen.
– Hva er utfordringen på ditt institutt? Det er det første du må finne ut av. Skal du endre noe i en institusjon, må du kjenne plassen godt for å kunne identifisere problemet eller problemene. Deretter kan du iverksette tiltak for å endre. Dette gjelder også for kjønnsbalanse, sier Lagesen.
Dette er selvfølgelig lettere sagt enn gjort, men det har nå blitt litt lettere. Med midler fra BALANSE-programmet hos Norges forskningsråd har forskerne i prosjektet GENDIM ved NTNU utviklet en verktøykasse for likestilling og kjønnsbalanse ved universitet og høyskoler.
Verktøyene er tilgjengelige alle
GENDIM står for Understanding gender imbalances among university professors: The shaping and reshaping of epistemic living spaces.
Verktøykassen inneholder framgangsmåter for systematisk jobbing med kjønnsbalanse, med en omfattende meny med konkrete forslag til tiltak, kartleggingsverktøy og en ressursbank.
gendim.no ble lansert 24. november på arrangementet «Kjønn og akademia: På vei mot BALANSE?» i regi av Forskningsrådet. Verktøyet er nå åpent og skal testes ut før de siste justeringene gjøres på nyåret i 2023.
Skreddersydd for akademia
Verktøykassen skal hjelpe ledere i akademia på instituttnivå, fakultetsnivå og toppledelse med å innlemme likestillings- og inkluderingsarbeid i sitt daglige virke.
Den kan være til hjelp i pågående organisasjonsendring, og kan også brukes som utgangspunkt for diskusjon rundt nye tiltak og bevisstgjøring om likestilling og utfordringer med kjønnsbalanse ved institusjonen.
– Verktøyene vi har utviklet er skreddersydd for akademia, forteller forsker Ivana Suboticki, som har ledet prosjektet med å lage en digital løsning for verktøykassa.
– Det er stadig kjønnsubalanse i flere deler av akademia, særlig i høyere stillinger, så vi har anvendt all den kunnskapen vi allerede har om kjønnsbalanse og likestilling, og formet det til noe som kan anvendes av både NTNU og andre universitet og høyskoler, sier hun.
Til utviklingen av den digitale versjonen av verktøykassen, har forskerne brukt Spire Consulting som drives og eies av studenter ved NTNU.
– Det er litt stas at prosjektet er NTNU-utviklet fra topp til tå, understreker Ivana Suboticki.
Trinn to: Verktøykasse for mangfold
– Vi er nå også i gang med å utvikle en tilsvarende verktøykasse for mangfold i akademia, forteller Lagesen.
Dette prosjektet er finansiert av NTNU som en del av Utviklingsplan for likestilling og mangfold 2023-2025, og blir en viktig videreutvikling av arbeidet med kjønnsbalanse ved NTNU.
– Hvordan skal vi arbeide systematisk for å legge til rette for og også kunne utnytte mangfoldet i akademia? Mangfold er en kompleks problemstilling som krever mer forskning, men noen av de viktigste prinsippene fra verktøykassa for likestilling kan gjenbrukes her, sier Vivian Anettte Lagesen.
Det er for eksempel betydningen av å skaffe mer og bedre kunnskap om lokale forhold og om situasjonen, problemforståelse samt forankring av arbeidet på alle nivåer av organisasjonen.
