Denne roboten er ubehøvlet og snakker dialekt
Folk som møter roboten, synes ofte den er morsom. Men den ble ikke utviklet for å være sosial, forteller forsker.
Vi møter på roboter stadig flere steder, selv om vi kanskje ikke legger merke til dem.
Når teknologien ikke gjør helt som forventet, kan det skape nye måter å forholde seg til den. Selv en boks på hjul som snakker, kan oppfattes som morsom og gjøre oss mer villige til å akseptere ny teknologi.
Servicerobotene ved St. Olavs hospital i Trondheim ble ikke ansatt på grunn av sin vinnende personlighet. De er stort sett bare avlange bokser på hjul som skal transportere søppel, medisinsk utstyr og mat fra én del av sykehuset til en annen. Få tenkte at disse usosiale boksene skulle medvirke til det sosiale livet på sykehuset.
Men robotene må samhandle med mennesker for å advare om at de kommer kjørende, sånn at folk kan komme seg unna. Derfor må de kunne snakke og varsle.
Her er det moroa begynner.
Trøndersk og uforskammet robot
Istedenfor å bruke en standardisert norsk østlandsdialekt, bestemte folkene bak sykehusroboten seg for å gi den en sterk, utpreget lokal, trøndersk dialekt. Plutselig fikk disse stålboksene en personlighet.
Denne boksen på fire hjul blir pussig nok sett på som et lite dyr. Foto: Roger Andre Søraa, NTNU
Robotene oppleves som noe påtrengende, og faktisk egentlig litt uforskammet. Men morsomme.
Barn som var innlagt på sykehuset og benyttet seg av sykehusets egen grunnskole, fikk i skoleoppgave å finne og identifisere dem. En forelder med et alvorlig sykt barn fant trøst i å se på robotenes endeløse, og av og til tankeløse, kamp for å beordre livløse objekter, som traller, til å flytte seg.
Hvorfor blir roboter sett på som dyr eller menneskeligende vesen?
NTNU-forskere har undersøkt hvordan det har seg at robotene blir sett på som komiske, dyrelignende vesener, og hva det betyr for mennesker som interagerer med dem:
– Vi fant at disse robotene, som ikke ble utviklet for å være sosiale, ble gitt sosiale kvaliteter av menneskene som forholdt seg til dem, sier forsker Roger A. Søraa.
Han er førsteforfatter av den nye studien og ansatt ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier og Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap.
– Vi har en tendens til å tillegge roboter menneskelige egenskaper sånn at vi kan sette dem inn i en sammenheng som vi er mer komfortable med – en antropomorfisering, sier Søraa.
21 roboter kjører rundt på sykehuset
Helsevesenet, spesielt på sykehus, involverer mange spesialiserte ferdigheter og kunnskaper. Det kan gjelde sykepleiere som tar seg av pasienter døgnet rundt, leger som utfører kritisk kirurgi eller andre typer høyst spesialisert omsorg. Uansett er det mye å gjøre for folk i et sykehusmiljø.
Så hvorfor ikke overlate noe av det mer dagligdagse arbeidet til en automatisert industrirobot, som det å frakte rent sengetøy eller mat fra kafeen til de ulike enhetene ved sykehuset?
– Dette er jobber som ofte kan være kjedelige, skitne eller farlige, sier Søraa.
– Det er jobber som mennesker ikke nødvendigvis vil ha eller liker å gjøre. Denne typen jobber er de som ofte blir robotisert og digitalisert først.
Robotene tar til og med heisen
Akkurat det var det St. Olavs hospital i Trondheim bestemte seg for i 2006. Da kjøpte de inn 21 serviceroboter fra Swisslog Healthcare for å utføre helt grunnleggende løfte- og flyttearbeid. St. Olavs var det første sykehuset i Skandinavia som tok i bruk denne teknologien.
Siden den gang har robotene kjørt rundt i hospitalet, der de har fulgt forhåndsprogrammerte ruter mellom ulike hente- og bringepunkter. De bruker lasere for å navigere. Robotene har sensorer som gjør dem i stand til å unngå folk, hindringer og farlige situasjoner. De kan til og med ta heis, noe som irriterer ansatte, men mer om det senere.
Fordi de deler de samme områdene som mennesker gjør, er de programmert til å si noen få setninger når det trengs. Dette punktet viser seg altså å være en av nøkkelfaktorene som forvandler en metallboks på jul til et vennlig, dyrelignende vesen med personlighet.
Planla egentlig aldri å studere roboter
Marianne Fostervold, som den gang var forsker ved NTNUs Institutt for arkitektur og planlegging, oppdaget robotene ved en tilfeldighet. Hun skulle egentlig ikke studere robotene ved sykehuset.
St. Olavs var det første sykehuset i Skandinavia som tok i bruk transportroboter for å frakte varer rundt. Her en robot i ferd med å laste opp. Foto: Roger Andre Søraa, NTNU
Isteden var hun interessert i hvordan folk tilpasset seg, brukte og ble påvirket av sykehusarkitekturen som har endret seg og blitt modernisert det siste tiåret.
Studien ble utført ved Kvinne-barn-senteret ved St. Olavs hospital, som inkluderer fødselshjelp og barnekreftavdeling. Det er et sted der folk ofte opplever sterke, ofte livsendrende følelser og opplevelser.
Forskere fulgte helsearbeidere, pasienter og besøkende rundt i sykehuset, og spurte dem om hvilke områder de tok i bruk, hvorfor de gikk de rutene de gjorde på den måten de gjorde, hvor de skulle og hvordan de følte seg. Intervjuene var kvalitative og semi-strukturerte, som betyr at de kunne utforske spørsmålene, basert på responsen fra intervjuobjektene.
Pass opp, robottralle på vei!
Til forskernes overraskelse dukket servicerobotene ofte opp som del av samtalene.
– Ganske mange ulike interessenter forholder seg til disse robotene, både pasienter, omsorgspersonell, sykepleiere, leger og renholdspersonale. Mange mennesker må bevege seg i en verden der roboter også bor og arbeider, sier Fostervold.
- Les også: Barn mener roboter kan være til god hjelp for eldre – men ikke for deres egne besteforeldre
En robot som sto fast og en opprørt fars smil
Så hva syntes folk?
Forskerne intervjuet blant annet en far som fortalte om da han fikk vite at barnet hans hadde en alvorlig kreftsykdom, så gikk han endeløst rundt i sykehusgangene. Der han hadde støtt på en servicerobot som sto fast mellom noen traller.
Roboten gikk stadig fram og tilbake mens den forgjeves gjentok en selvsentrert melding om at «Pass opp, robottralle på vei!»
Denne slapstick-balletten, der et livløst objekt på en sta måte prøvde å overtale like livløse objekter til å komme seg vekk, fikk en far til å finne ro og smile litt. Han fortalte forskerne at robotene var et lyspunkt i den mørke situasjonen han var i.
Ikke laget for å være sosiale
– Disse servicerobotene ble ikke laget for å være sosiale roboter, sier Søraa.
Egentlig skal de jo bare flytte ting rundt.
– Likevel har folk en tendens til å sosialisere med dem og finne sosiale kvaliteter ved dem. Vi mennesker har et behov for å kategorisere det ukjente.
Dette betyr noe, fordi det hjelper folk til å akseptere robotene, og denne aksepten hjelper oss til å ikke se på andre teknologier som så fremmede heller, sier Søraa. Roboter som dette skal gjøre livet enklere og øke kvaliteten på omsorgen, siden de kan frigjøre ressurser ved sykehuset som ellers ville trengs for å gjøre robotenes jobb.
– Jeg ser på roboter som ambassadører for teknologi. De gir oss en god innsikt i hvordan vi kan forstå ganske ny teknologi i samfunnet vårt. Og nå lever vi i et samfunn som blir mer og mer vant med at roboter gjør mer av arbeidet, som rengjøring og transport av varer, sier Søraa.
Kan være irriterende også
En av de sentrale tingene robotene må gjøre er å flytte varer fra én etasje til en annen. Selvsagt må de ta sykehusets heiser for å gjøre jobben sin. Det er frustrerende for helsepersonell som må konkurrere med robotene for å bruke heisene.
Opprinnelig ble robotene laget for å overstyre alle andre brukere og kontrollere en heis sånn at de kan få gjort jobben sin.
En sykepleier fortalte forskerne om en episode da robotene hindret henne i å bruke heisene da hun skulle å transportere en pasient etter operasjon.
– En robot fortalte meg at jeg måtte forlate heisen fordi roboten skulle bruke den. Den overstyrer heisen, og jeg ble overlatt med en pasient i sykehuskjelleren. Så da sto vi der og måtte vente til roboten var ferdig, fortalte sykepleieren.
Søraa mener dette er et eksempel på slikt som robotdesignerne burde tenke på når de lager maskiner, sånn at de lettere kan integreres i eksisterende sosiale situasjoner. Å ta over en heis er tilsynelatende ikke et stort problem, men robotene burde ikke få lov til å gjøre det når syke pasienter trenger dem.
Kontrasten er morsom
Samhandlingen mellom servicerobotene og heisene hjelper også til med å menneskeliggjøre dem, sier Søraa.
Kontrasten mellom de høflige heisene og de brautende, uhøflige robotene med trøndersk dialekt er del av det som gjør disse robotene morsomme.
Heisene ved sykehuset snakker også, for å hjelpe folk med synsproblemer. De sier fra når dørene åpner og lukker seg, og sier fra hvilken etasje heisen er i. Når en servicerobot er i heisen, spør heisen høflig mennesker om de kan være så snille å bruke en annen heis, siden denne er reservert.
Men stemmene i heisene snakker en svært høflig, standardisert dialekt. Kontrasten mellom de høflige heisene og de brautende, uhøflige robotene med trøndersk dialekt er del av det som gjør disse robotene morsomme og at folk godtar dem lettere, sier Søraa.
– Den svært høflige tonen kan også gi en følelse av at roboten har makt, og kan oppleves som autoritær, forteller Fostervold.
– Når de forteller folk at de skal komme seg ut av veien, roper altså roboten «pass dæ, robottralle på vei. Æ skifte retning!» Vi fant at bruken av lokal dialekt virkelig ga robotene mer personlighet. Og folk liker ofte å gi ikke-levende ting menneskelige egenskaper for å få dem til å passe innenfor eksisterende, sosiale rammer, sier Søraa.
Roger A. Søraa, Marianne E. Fostervold, Social domestication of service robots: The secret lives of Automated Guided Vehicles (AGVs) at a Norwegian hospital, International Journal of Human-Computer Studies, Volume 152, 2021, 102627
https://doi.org/10.1016/j.ijhcs.2021.102627
