Diabetesverktøyet overvurderer risikoen. Da blir det mer vanskelig å sile ut dem som faktisk trenger hjelp. Det kan også skape unødvendig uro hos dem som ikke har høy risiko for å få diabetes. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix

Diabetesverktøy overvurderer risikoen og skaper unødig uro

Spørreskjemaet FINDRISC har vært flittig brukt for å finne ut hvor stor risiko du har for å få diabetes type 2. Men nye funn viser at det ikke siler ut de mest utsatte godt nok.

Diabetes type 2 skyldes både livsstil og gener. De som ikke mosjonerer, er overvektige eller har fedme, er blant dem som har en økt risiko.

Finnish Diabetes Risk Score, eller FINDRISC, er et anbefalt verktøy for å sjekke hvor stor risiko du har for å utvikle diabetes type 2.  I spørreskjemaet blir du spurt om livsstil, kroppsmål og sykehistorie hos både deg selv og familien.

– Resultatene er mye mindre egnet enn vi trodde til å forutsi om noen utvikler diabetes i løpet av de neste ti årene, sier spesialist i allmennmedisin Anne Jølle ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.

Diabetesverktøyet overvurderer risikoen. Da blir det mer vanskelig å sile ut dem som faktisk trenger hjelp. Det kan også skape unødvendig uro.

Risikoen for å utvikle diabetes blant folk med forhøyet FINDRISC er bare halvparten så stor som vi har trodd. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix

Jølle er førsteforfatter av en ny studie som er publisert i BMJ Open Diabetes Research & Care.

Den nye forskningen viser at du ikke kan stole på resultatene fra FINDRISC slik de brukes nå. Praksis i dag er bygget på en studie fra 1990-tallet. Forskningen fra NTNU og St. Olavs hospital viser at denne praksisen ikke fungerer som den skal.

Overvurderer og er dårlig til å sile

– Vi finner at risikoen for å utvikle diabetes blant personer med forhøyet FINDRISC bare er halvparten så stor som vi har trodd. Verktøyet er også dårlig egnet til å plukke ut dem som har høyest risiko, sier Jølle.

På en skala fra 0-26 har vi tidligere trodd at de som scorer 15 eller mer å ha minst 30 prosent risiko for å utvikle diabetes type 2 de neste 10 årene.

– Men våre funn viser at risikoen for å utvikle diabetes type 2 i løpet av de neste 10 årene bare er på cirka 15 prosent, altså halvparten så mange, sier Jølle.

Fulgte 47.804 mennesker over 10 år

Forskergruppen ved NTNU fulgte 47.804 mennesker uten kjent diabetesdiagnose ved starten.

Deltakerne var alle 20 år og eldre da de var med i den store HUNT3-studien i perioden 2006 til 2008. HUNT har samlet inn helseopplysninger om folk i Trøndelag siden 1980-tallet, og er nå mye brukt i studier som følger folk over lang tid. 

Helseopplysningene deres fra helsedatabasen HUNT ble sammenholdt med opplysninger fra Reseptregisteret for å se om de i løpet av en 10-årsperiode mottok medisiner for å senke glukosenivået i blodet. Gjorde de det, ble det regnet som at de hadde type 2 diabetes.

Ingen praktisk siling

– Vi kunne i stedet ha valgt å si at alle med FINDRISC på 11 eller mer har forhøyet risiko for å utvikle diabetes type 2 de neste 10 årene, sier sisteforfatter  og professor Bjørn Olav Åsvold ved Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Da kunne forskerne fanget opp hele 3 av 4 som utvikler diabetes i løpet av de nærmeste ti årene,  Men da ville hele 1 av 3 nordmenn havnet i en gruppe som tolkes til å ha forhøyet risiko, og bare 1 av 10 i denne gruppa utvikler diabetes i løpet av de neste ti årene.

Dette er dermed ikke en særlig praktisk siling for å finne dem som står i størst fare. Og ikke gjennomførbart med tanke på at de som er i risiko anbefales å delta i forebyggingsprogram.

FINDRISC spør om livsstil, kroppsmål og sykehistorie hos både deg selv og familien.

Ingen vits uten forebygging

– Poenget med å beregne risiko for diabetes type 2 er jo å identifisere dem som har høyest risiko, slik at de kan inviteres til effektive forebyggingstiltak, sier professor Åsvold.

Helsedirektoratet anbefaler «strukturert intensiv livsstilsintervensjon». Det betyr en variert, tverrfaglig behandling som skal virke forebyggende. Det består oftest av fysisk aktivitet, trening, kostholdsendring og adferdsterapi.

– Å følge opp folk med høy risiko for å utvikle diabetes er krevende.  Det krever personell og tid som primærhelsetjenesten ikke kan yte som den er i dag. Det vi anbefaler er oppfølging i mer enn seks måneder, flere ganger i uka, sier Jølle.

Anbefalingen er basert på at det etableres gruppebaserte lokale lavterskeltilbud i kommunene. Fastlegen skal henvise til disse gruppene, som i dag typisk går under navnet Frisklivssentraler, men de kan også bestå av andre typer gruppetilbud. Flere studier viser at vi kan utsette debuten og progresjonen av diabetes type 2 ved denne typen intervensjon. Det er akkurat det som anbefales i Norge.

Unødvendige bekymringer og feil utvalg

– Problemet er at FINDRISC, slik det brukes i dag, både overestimerer risikoen, og dermed gir bekymringer for mange folk som egentlig ikke er i risikosonen, og den plukker ut feil folk. Summen av dette gjør at flesteparten av dem som trenger oppfølging ikke får det. Da er screeningen helt formålsløs, sier Jølle.

Foreløpig har det altså vært smått med forskning for å se om FINDRISC faktisk holdt det verktøyet lovet. Kanskje har det vært tatt for gitt at du kunne stole på det.

– Det som intuitivt ser riktig ut, må også kunne dokumenteres med forskningsresultater hvis det skal innføres tiltak som en del av kunnskapsbasert praksis. I mine øyne bør Helsedirektoratets retningslinjer angående screening av diabetes type 2 forandres, sier Jølle.

– Vi bør se etter bedre verktøy

– Dette er en viktig studie som setter risikovurdering og forebygging av type 2 diabetes på dagsorden, sier Kåre I. Birkeland, professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.

Birkeland er også leder for medisinsk fagråd for Diabetesforbundet.

– Studien trekker frem interessante og nye aspekter. Den bør føre til at vi ser etter bedre verktøy enn FINDRISC for å plukke ut risikoindivider for diabetes type 2 som trenger spesielle forebyggingstiltak, fortsetter professor Birkeland.

Det er antakelig nødvendig å finne bedre verktøy som kan forutsi risikoen for å utvikle diabetes type 2 mer presist. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix

Han mener det ikke er så overraskende at resultatene er annerledes i en kohort identifisert i Norge i 2006-2008, og som er fulgt i 10 år etter det, sammenliknet med forholdene i Finland 10-15 år tidligere.

– Vi vet jo at diabetesforekomsten har økt kraftig i perioden, og måten å diagnostisere diabetes på er i dag helt annerledes. Som forfatterne også kommenterer i artikkelen,  har bruk av HbA1c i diagnostikken gjort diagnostiseringen mye enklere for allmennlegene, og også endret populasjonen som diagnostiseres.

Med denne bakgrunnen synes Birkeland det er litt overraskende at denne studien ikke finner høyere 10-års forekomst av diabetes enn det de fant i Finland 10-15 år tidligere.

Behandlingen av diabetes i dag er også svært annerledes, ettersom antall og type medikamenter tilgjengelig har økt kraftig. Det påvirker også funnene, ettersom diabetesforekomsten ble vurdert ut fra hvem som brukte diabetesmedisiner.

–  Jeg håper funnene vil stimulere forskerne til å utvikle nye og bedre modeller for å finne høyrisikoindivider for type 2 diabetes, og også å identifisere beskyttende faktorer. Kanskje basert på resultatene fra HUNT4? sier professor Birkeland.

Helsepolitikk

–  Dette er en viktig studie fra HUNT på et verktøy vi har brukt i snart 20 år, samstemmer kommunikasjonssjef Turid G. Spilling i Diabetesforbundet.

Men både nasjonale og historiske forskjeller gjør at FINDRISC ikke nødvendigvis har samme evne til å forutsi diabetes i Norge på 2000-tallet som i Finland på 1980-tallet, påpeker Spilling.

Resultatene fra HUNT viser også hvor viktig det er med store epidemiologiske undersøkelser som kan fange opp endringer av betydning for helsa. I denne sammenhengen ville det vært ekstra nyttig å ha et nasjonalt diabetesregister.

–  Det er viktig at resultatene fra HUNT nå sette på den helsepolitiske agendaen, slik at vi får bedre verktøy for å oppdage diabetes type 2 tidlig. På den måten kan flere få hjelp tidligere, og vi kan forebygge at mange utvikler alvorlige senkomplikasjoner, sier Spilling.

Kilde: Validity of the FINDRISC as a prediction tool for diabetes in a contemporary Norwegian population: a 10-year follow-up of the HUNT study. Anne Jølle, Kristian Midthjell, Jostein Holmen, Sven Magnus Carlsen, Jaakko Tuomilehto, Johan Håkon Bjørngaard, Bjørn Olav Åsvold.