– Liten grunn til moralsk panikk etter #MeToo
Menn og kvinner er stort sett enige om hvor grensene for seksuell trakassering går.
Ja, du kan fremdeles gi en kollega en vanlig klem, selv etter #MeToo. Grensene er normalt romsligere enn du kanskje tror etter alle medieoppslagene.
– Det finnes liten grunn til moralsk panikk. Menn og kvinner er stort sett enige om hva som er greit eller ikke, sier professor Leif Edward Ottesen Kennair ved Institutt for psykologi ved NTNU.
En forskergruppe ved NTNU har undersøkt hva som blir oppfattet som seksuell trakassering på jobb. Bakgrunnen er #MeToo og medienes oppmerksomhet omkring temaet. De fleste kan ta det helt med ro.
– Det er ikke sant at menn og kvinner ikke kan være venner, ikke kan flørte på jobb og kanskje endatil ikke jobbe sammen etter #MeToo, sier Andrea Melanie Kessler, førsteforfatter av en fersk artikkel i Sexuality & Culture og doktorgradsstipendiat ved Institutt for psykologi ved NTNU.
En forskergruppe ved NTNU har undersøkt hva som blir oppfattet som seksuell trakassering på jobb.
– Av presseoppslag kunne du tro at alt er ulovlig nå. Men dette har sannsynligvis polemiske årsaker, sier professor Kennair. Altså at folk som ytrer seg i media gjør det på en bestemt måte som kan bremse innflytelsen til #MeToo kampanjen.
- Les også: – Menn er menn og kvinner må passe seg
En vennskapelig gratulasjonsklem er ennå helt greit. Det er både kvinner og menn enige om. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix
Greit og ikke greit
Men noe som er OK i én sammenheng er ikke nødvendigvis det i en annen. Forskerne brukte derfor ulike scenarier og la inn ulike betingelser for å se når ulike typer handlinger ble oppfattet som seksuell trakassering.
– Debatten har ofte vært preget av enten/eller. Flere har spurt «er det ikke lov å gjøre sånn lenger», sier medforfatter og postdoktor Trond Viggo Grøntvedt.
At nesten bare kvinner blir seksuelt trakassert er en utbredt oppfatning som simpelthen er helt gal, og at det er bare motsatt-kjønnet trakassering som foregår.
Men dette avhenger altså fremdeles av flere omstendigheter. Så hva er greit, og hva er ikke greit? Det kan være på sin plass med noen eksempler. Det meste er åpenbart for de fleste.
- En gratulasjonsklem på arbeidsplassen vil i regelen ikke bli sett på som trakasserende, men om noen samtidig legger hånden litt langt ned på ryggen vil folk bedømme det som over streken.
- Den drøye vitsen du fortalte rundt lunsjbordet vil ikke nødvendigvis bli bedømt som trakasserende. Men det blir straks mer alvorlig om de seksuelt vridde vitsene går på enkeltpersoner, og det gjentar seg ofte.
– Én plump vits er én ting, men det kan bli verre når vitsene blir gjentakende og derfor blir oppfattet som en del av en persons personlighet, konstaterer førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved NTNU, Mons Bendixen.
- Det kan finnes mange grunner til ikke å flørte med eller date folk på jobb, men du trenger i det minste neppe å frykte at en enkel tilnærmelse blir oppfattet som seksuell trakassering. Verre kan det bli om et nei ikke stanser deg, og du bare fortsetter, og kanskje presser på hardere.
- En bestemt oppførsel kan generelt oppfattes som mer problematisk i private omgivelser enn i offentlige.
- Det som helt sikkert IKKE er greit er når noen etterspør seksuelle tjenester for å hjelpe noen. Dette er et ytterpunkt som folk flest mener er galt.
- Sjefer må uansett være mer forsiktige med hvordan de oppfører seg mot underordnede.
#MeToo skapte høyst nødvendig oppmerksomhet omkring et alvorlig problem. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix
Også menn opplever trakassering
Hvilket kjønn som er den aktive parten er det eneste punktet der menn og kvinner oppfatter trakassering ulikt.
– Menn vurderer ofte kvinners handlinger som mindre trakasserende enn menns handlinger. Kvinner skjelner ikke mellom kjønnene på den måten, sier stipendiat Kessler.
Menn vurderer altså oftere menns oppførsel som verre enn kvinners oppførsel, selv under tilsynelatende like forutsetninger. Dette er noe som forskere vil se nærmere på i kommende studier.
Resultatene gjelder riktignok for norske forhold. Norge er etter internasjonale mål et stort sett likestilt og seksuelt frisinnet land. Det er ikke sagt at dette gjelder overalt. Men det vet vi ikke.
– Dette er så vidt vi vet den eneste undersøkelsen på feltet som også spør om kvinners trakassering av menn, sier Kennair.
At nesten bare kvinner blir seksuelt trakassert er en utbredt oppfatning som simpelthen er helt gal, og at det er bare motsatt-kjønnet trakassering som foregår.
– Tidligere forskning i Norge viser at menn og kvinner opplever trakassering like ofte, både som elever i videregående og i arbeidslivet, konstaterer Bendixen.
Resultatene er stort sett i samsvar med det forskerne forventet på forhånd.
Oppløftende
Kessler mener resultatene er oppløftende.
Nå har #MeToo-kampanjen utvilsomt skapt nødvendig oppmerksomhet omkring forhold som de aller fleste mener er kritikkverdige. Men den kan også ha skapt unødvendige grenser for normal oppførsel.
Forskergruppen spurte nær 500 personer med ulik bakgrunn og en gjennomsnittsalder på 33 år.
– Vi kjenner for eksempel til tilfeller der menn kvier seg for å være mentorer for kvinner fordi de vil unngå mistenksomhet. Dette kan ødelegge muligheter for disse kvinnene, sier Kessler.
Seksuell trakassering er et betydelig problem. For å redusere seksuell trakassering er det viktig å gjøre det tydelig hvor grensene går og begynne å tenke på seksuell trakassering på en mindre stereotypisk måte.
Forskergruppen spurte nær 500 personer med ulik bakgrunn og en gjennomsnittsalder på 33 år. Forskerne fant dem gjennom bruk av sosiale medier. Personene hadde stort sett egen erfaring fra arbeidslivet. Dataene ble samlet inn av Ida Bjørkheim og Idun Drejer, som en del av deres hovedoppgave.
Kilde: Sexuality & Culture. The Effect of Prototypical #MeToo Features on the Perception of Social‑Sexual Behavior as Sexual Harassment. Andrea Melanie Kessler, Leif Edward Ottesen Kennair, Trond Viggo Grøntvedt, Ida Bjørkheim, Idun Drejer, Mons Bendixen.
