Kjelen har blitt avdekket, og Heidi Fløttum Westgaard, Ellen Grav Ellingsen og Kjell André Brevik renser den forsiktig frem. Foto: Astrid Kviseth/NTNU Vitenskapsmuseet

Romersk bronsekjele funnet i gravrøys i Gauldalen

– Slike kjeler ble importert fra Romerriket, og vitner om at vi befinner oss i et område med status og rikdom under romertiden, sier arkeolog Merete Moe Henriksen.

En gang rundt år 150-300 e. Kr. døde et menneske på stedet vi i dag kaller Gylland i Gauldalen, sør i Trøndelag. Etter at liket var brent, ble levningene lagt i en bronsekjele. Denne ble så dekket eller pakket inn i never, før den ble begravd under flere hundre kilo med stein.

Der ble den liggende – inntil i sommer, da arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet løftet på en steinhelle og nesten mistet pusten da de så hva som lå under.

– Vi hadde gått over med metalldetektor, og visste derfor at det befant seg noe under en av steinhellene i gravrøysa.

Det forteller arkeolog Ellen Grav Ellingsen, som filmet med mobilen da hellen ble løftet vekk.

Saken fortsetter under filmen.

– Da jeg så hva som lå under ble jeg så skjelven på hendene at jeg nesten ikke klarte å filme. Dette er et funn du er heldig om du opplever én gang i løpet av karrieren som arkeolog!

Gravrøysen på Gylland er en av to som NTNU Vitenskapsmuseets arkeologer undersøker på oppdrag fra Nye Veier, i forbindelse med bygging av ny E6 sør for Trondheim.

Forbeholdt det øvre sosiale sjikt

Kjelen fra Gylland hører til en type bronsekar som går under navnet «østlandskjeler». Navnet har sammenheng med at mange kar av denne typen er funnet i graver på Østlandet.

Slike kjeler ble framstilt i Italia eller i de romerske provinsene i Rhin-området, og kom til Skandinavia som et resultat av enten gaveutveksling eller handel. Karene er masseproduserte, og muligens var de også ment for eksport til det skandinaviske området. I Skandinavia endte de gjerne opp som gravurner.

Selv om de ble masseprodusert, er dette et sjeldent funn.

Heidi Fløttum Westgaard (fremst) og Ellen Grav Ellingsen avdekker kjelen. Foto: Astrid Kviseth/NTNU Vitenskapsmuseet

– Vi må tilbake til 1960-tallet for å finne siste gang en slik bronsekjel ble funnet i Midt-Norge, og på landsbasis kjenner vi til ca. 50 kar av denne typen, sier Merete Moe Henriksen som er arkeolog og prosjektleder for utgravingen på Gylland.

Importvarer som bronsekar og glassbegre var forbeholdt samfunnets øvre sosiale sjikt. Funnet fra Gylland vitner derfor om makt og velstand i denne delen av Gauldalen i romertiden.

Kjelen undersøkes nå videre på konserveringslaboratoriet. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet

– Trolig har denne rikdommen vært knyttet til kontroll av ferdsel og nærhet til viktige utmarksressurser som myrmalm, som la grunnlaget for den omfattende jernproduksjonen i Trøndelag i romertid, forklarer Moe Henriksen.

Leiter etter gravgaver i kjelen

Kjelen var i nokså dårlig forfatning da den ble funnet. Trolig har trykket fra steinene bidratt til å klemme den sammen. Den har også vært velbrukt da den ble nedsatt i røysa, og spor etter reparasjoner er synlig flere steder.

– Kjelen undersøkes nå videre på konserveringslaboratoriet. Røntgen av kjelen viser at den ikke inneholder gjenstander av metall, forteller Moe Henriksen.

– Det kan likevel skjule seg gjenstander av organisk materiale som for eksempel kammer og nåler av bein i jordmassene i kjelen, og i ukene som kommer vil vi få svar på om den døde også fikk med seg andre gjenstander i grava.

Brukt som gravplass i flere hundre år

Gravrøysene på Gylland er store, og nylige dateringer viser at de har blitt brukt som gravplass i flere hundre år. Mens beinene i kjelen er datert til yngre romertid; ca. 150-300 e. Kr., er det gjort funn lengre ned som er betydelig eldre; ca. 490-360 f.Kr.

– Vi er ennå ikke kommet til bunns i gravrøysa, så det er mulig at vi vil gjøre funn som er enda eldre. Det vil i så fall være veldig interessant, for vi vet lite om gravskikk så langt tilbake i tid, forteller Merete Moe Henriksen.

Her kan du se mer om det spesielle funnet: