De som oppdaget alt i verden
Svenskene har vært med på å oppdage minst 20 av grunnstoffene. Norge ett eller to.
BOKOMTALE: Torbjørn Sikkeland, tidligere fysikkprofessor ved NTNUs forgjenger NTH, var med på begge oppdagelsene.
Grunnstoffoppdager Sikkeland er såpass ukjent for folk flest at nynorsk-artikkelen om ham i Wikipedia er på godt under 100 ord. Han har foreløpig ikke en egen side på bokmål. Likevel er han blant de mest innflytelsesrike fysikerne vi har hatt.
Den nye boka «Genier, sjarlataner og 50 bøtter med urin – Historien om det periodiske system» av Eivind Torgersen tar for seg grunnstoffene og deres oppdagere.
Sikkeland har fått sin velfortjente oppmerksomhet mot slutten av boka. Passende, siden grunnstoffene han bidro til å finne også er nær enden av det periodiske systemet.
- Les også: Fengselstruse, nei takk!
Saken fortsetter under bildet.
Torbjørn Sikkeland i midten sammen med Al Ghiorso til venstre og fysikeren John R. Walton. En tid med store oppdagelser der snadder var snadder. Foto: Science Photo Library, NTB Scanpix
Lr og kanskje No
Sikkeland var tilknyttet University of California, Berkeley da han bidro til å finne grunnstoffene lawrencium og nobelium, det siste ikke offisielt. Han var fra Varteig i dagens Sarpsborg, men havnet etter hvert på Universitetet i Oslo og Institutt for Atomenergi på Kjeller.
Oppdaget han nobelium? Kanskje. Ill.: Colourbox
Han må ha gjort en god jobb der. Sikkeland fikk plass i forskningsgruppen til Al Ghiorso i California, assistenten til nobelprisvinneren Glenn Seaborg. Ghiorso hadde overtatt mye Seaborgs arbeid med å finne frem til nye grunnstoffer.
Disse grunnstoffene finnes ikke naturlig på Jorda. Gruppen brukte derfor en såkalt syklotron, en partikkelakselerator, til å fremstille dem.
Hvem som først lagde nobelium har vært omstridt, siden flere grupper var involvert. Nobelinstituttet i Sverige kivet med Ghiorsos folk og en gruppe i Dubna utenfor Moskva. Offisielt har Dubna-gjengen fått æren.
Oppdaget han lawrencium? Absolutt. Ill.: Colourbox
Men lawrencium er det liten tvil om. Gruppen i California bombarderte californium med atomkjerner fra bor for å fremstille ørsmå mengder av stoffet. Det var mer eller mindre borte etter noen få sekunder, så eksperimentet førte ikke akkurat til noen stor endring i den kjemiske sammensetningen av jorda. Hverken nobelium eller lawrencium har foreløpig noe praktisk bruksområde, blant annet fordi de ikke er særlig stabile. Men dette ga Sikkeland og resten en plass i historien.
Sikkeland dro tilbake til Norge av familiegrunner. Han ble ved NTH fra 1969 til 1993, men dro ofte til Tyskland og USA for å bidra til eksperimenter ved syklotroner der. Han flyttet til Hurum rett etter at han gikk av fra jobben. Sikkeland døde i 2014, 91 år gammel.
I Norge ble han aldri et skikkelig kjent navn for mange.
Saken fortsetter under illustrasjonen.
Dmitrij Mendelejev klippet håret én gang i året. Men ellers fikk han orden på alt som finnes. Foto: Wikimedia Commons
Den vakre tabellen
Den periodiske tabell. Ill.: Colourbox
Boka «Genier, sjarlataner og 50 bøtter med urin» byr på flere slike overraskelser. Men den er først og fremst en hyllest til det vakre periodiske systemet som organiserer alle grunnstoffene.
Før Dmitrij Mendelejev ryddet opp, var organiseringen av grunnstoffene heller begredelig. Den opprinnelige periodiske tabellen fra 1869 var også full av hull. Men Mendelejev greide å forutsi egenskaper til uoppdagede grunnstoffer som måtte befinne seg i disse hullene.
Han fikk rett flere ganger i årene som fulgte, da andre vitenskapsfolk fant nye grunnstoffer med de rette egenskapene. Selv om russeren tok feil omtrent like ofte, er det lett å dele forfatterens undring over at Mendelejev aldri mottok noen nobelpris. Nobelkomiteen fikk flere sjanser før han døde i 1907.
Boka går ellers et godt stykke inn i alkymistenes, kjemikernes og fysikernes mystiske laboratorier, foruten et lite stykke inn i hjernen til forfatter Torgersen, en åpenbar og selverklært nerd.
I løpet av drøyt 200 sider tar den oss med fra H til Og, eller hydrogen til oganesson om du heller vil kalle dem ved deres fulle navn. Rett nok ikke i den rekkefølgen, for Torgersen er heldigvis mest opptatt av den gode fortellingen.
- Les også: Mennesket: Arten som forandret alt
Minner om Bryson
På sitt beste minner Torgersen om Bill Bryson og hans briljante «En kort historie om nesten alt». Med selvlært iver gir han oss spekulasjoner, pussigheter og anekdoter om alt fra steinalderfolkets fascinasjon for gull rundt leirbålet, via Antoine Lavoisiers hodeløse avskjedsopptreden til nestenoppdagelsen av norvegium, Frøyas gjemsel i tabellen, kald krig i laboratoriene og jakten på stadig nye grunnstoffer, selv de kunstige. Ja, og så svenskene, som står bak oppdagelsen av noen av de mest kjente og anvendelige grunnstoffene, blant annet kobolt og nikkel og superstjernen oksygen.
Av og til er det vanskelig å helt dele kjeminerdens eufori når han beskriver menneskehetens trang til nye oppdagelser og kunnskap for en bedre verden. Men gløden er i seg selv fascinerende.
Antakelig lærer du mer historie enn kjemi av denne boka. Men den er underholdende, spennende og gir oss lyst til å få vite enda mer.
Gemini er blant bidragsyterne til forskning.no, der bokforfatter Eivind Torgersen jobber.
Bok: Genier, sjarlataner og 50 bøtter med urin – Historien om det periodiske system
