Nå kan du gi navn til en ny art

Mosenes bananflue, arten som alle trodde de kunne, er minst tre ulike arter. Den ene arten er endatil ny for vitenskapen. I faktaboksen og nederst i saken kan du se hvordan du sender inn ditt forslag til navn.

– Vi har jobbet ganske mye med torvmosenes bananflue, nemlig en art som heter kjøttorvmose på norsk og med det vitenskapelige navnet Sphagnum magellanicum, sier professor Hans Stenøien ved Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Kjøttorvmose har vært populær blant økologer og naturinteresserte fordi den er så enkel å gjenkjenne i felt. I motsetning til de aller fleste andre torvmoser er dette en vidt utbredt art, finnes både på den nordlige og sørlige halvkule, og har vært regnet som en art som mer eller mindre alle moseentusiaster kunne gjenkjenne i felt. Trodde mosefolket.

Men så enkelt er det altså ikke.

Rystninger i moseverdenen

Professor Stenøien, førsteamanuensis Kristian Hassel og resten av mosefolket ved museet har fått antatt en artikkel som vil skape noen rystninger i moseverdenen.

– Vi har gjort massive undersøkelser av denne arten, både utseendet, altså morfologien, transplantasjonsforsøk i felt, kultiveringsforsøk på lab, genetiske analyser og genomiske analyser, og konkluderer at kjøttorvmose egentlig består av flere arter – den er ikke enkel i det hele tatt, sier Stenøien.

Illustrasjon av Sphagnum divinum. A. Hannplante (a) og hunnplante (b) med sporehus. B. Toppen av plante med to sporofytter. C. Sporer. D. Blad fra basis av sporofytten. E og F. Cellestruktur på konvekssiden av blad fra basis av sporofytten. E: Øvre del av blad. F: Nedre del av blad. G. Greiner fra hannskudd med anterider. H. Blad fra basis av anteridium. I. Celler på konvekssiden av blad fra basis av anteridium. J. Anteridium, hvor de hannlige spermcellene dannes. Illustrasjon: NTNU Vitenskapsmuseet VIS MER

For å gjøre en lang historie kort: Sphagnum magellanicum finnes bare i Sør-Amerika, og her hjemme i Norge har vi en art som vokser ute på myrflater, som av helt bestemte grunner må bli kalt Sphagnum medium, som er et gammelt navn på denne arten.

– I tillegg har vi en art som lever mer i myrkanten som vi har valgt å kalle Sphagnum divinum.

Denne siste er en ny art for vitenskapen, og er økologisk og genetisk svært distinkt, sier
Stenøien, som nå ber om hjelp.

– Selv om de to artene som oftest vokser hver for seg, kan vi av og til finne de voksende
sammen og da er det ganske klart at de ser forskjellig ut, sier Hassel.

Du kan selv sammenligne artene på bildet øverst.

• Les også: Norge er en mosestormakt

Trenger publikums hjelp

– Vi må finne et nytt, norsk navn på Sphagnum divinum. Sphagnum medium blir nok hetende «kjøttorvmose», men den nye arten vår må få et nytt navn, sier Stenøien.

«Divinum» betyr «guddommelig» på latin.

– Navnet ble bestemt av mosegruppa på en uterestaurant i alpene i steikende solskinn sist
sommer, med en frisk øl etter en lang dag i felt og med «google translate latin» på mobilen, forklarer professoren.

Det latinske navnet var like godt dagen etterpå, men noe norsk navn har de altså ikke kommet opp med. Det er dette de håper du kan hjelpe dem med. (Se kontaktinformasjon i Faktaboks eller nederst i saken.)

• Les også: Hvorfor skal vi bry oss om moser?

Hva har de egentlig studert før?

Det er flere aspekter ved dette, forteller professor Stenøien:

– Dette skaper en del problemer på mange områder. For eksempel i alle de artiklene som er publisert med studier av magellanicum; har forskerne sett på medium eller divinum eller noe annet?

Kanskje har forskere i årevis studert en helt annen art enn de trodde.

– Det er forbasket mye arbeid forbundet med å forstå artsdiversitet, men mye god innsikt kan komme ut av det. I vårt tilfelle snakker vi om noe jeg tror er det første publiserte eksemplet på såkalt «økologisk artsdannelse» hos torvmoser, mener professoren.

Økologisk artsdannelse betyr at én art blir til flere arter som en følge av ulike omgivelser. Det skjer når én art lever i flere ulike habitater, eller levesteder. Disse levestedene gir litt ulike forhold og dermed fordeler til litt ulike egenskaper. Gjennom generasjoner kan det såkalte seleksjonstrykket på disse ulike egenskapene føre til at vi får ulike arter som ikke kan krysse seg med hverandre, eller i hvert fall ikke gi felles avkom som kan formere seg videre.

– Vi kjenner kanskje 10 prosent, eller mindre, av alle arter i verden. Arbeidet vi gjør på Vitenskapsmuseet bidrar til å forstå verdens artsmangfold, og hvordan biodiversitet skapes gjennom evolusjon, sier Stenøien.

Men én av disse artene kan altså snart bære et navn som du har kommet på.

Har du et forslag til nytt, norsk navn på torvmosen Sphagnum divinum? Det eneste kriteriet er at navnet må slutte med “…torvmose”. Forslaget kan sendes inn til [email protected].