– Fang og slipp-fiske verre for fisk enn antatt
En ny undersøkelse kan avsanne myten om at fisk som blir sluppet ut igjen etter fangst, har det greit. Forskning ved Barriererevet i Australia viser at fisk som har vært oppe i luft og blitt fotografert og håndtert av mennesker, blir veldig stresset. Når den slippes ut igjen, svømmer den tregere og kan lettere bli et bytte.
NTNU-biologer har studert fang-og-slipp-fiske i Det store barriererevet øst for Australia. Her gjorde de kontrollerte forsøk der de fisket opp fisk og slapp den ut i havet igjen – mens dykkere filmet og registrere bevegelsene og atferden nede i vannet.
Ut fra dette kunne de slå fast at fisken blir mer påvirket av fangstmetoden enn hva som hittil har vært kjent.
Det var forskerne Josefin Sundin og Fredrik Jutfelt ved Institutt for biologi, NTNU, som deltok i undersøkelsen. Den ble ledet av Graham D. Raby ved Great Lakes Institute for Environmental Research, University of Windsor i Canada.
Lufteksponering øker stresset
I forsøket målte forskerne ulike nivåer av stress hos fisken, og kunne sammenligne atferden til fisk som var utsatt for henholdsvis lite og mye stress.
Stressnivåene øker når det tar lang tid å dra inn fisken – og når den blir eksponert for luft i lengre tid.
Forskerne fant at de mest stressede fiskene brukte betydelig lengre tid på å sette seg i bevegelse etter at de hadde blitt sluppet ut. De oppholdt seg i åpent farvann mye lenger enn de fiskene som var utsatt for mindre stress.
Saken fortsetter under bildet.
Minst to dykkere filmet hvert utslipp av fisk over Det store barriererevet (Great Barrier Reef) på østkysten av Australia. Her er forskerne Fredrik Jutfelt fra NTNU (f.v.), forsker og leder for undersøkelsen Graham Raby, og seniorforsker Timothy Clark i vannet. Foto: Josefin Sundin
Filmene fra forsøkene dokumenterer hvordan de mest stressede fiskene svømte ned til havbunnen og ble liggende der en stund for å hente seg inn, før de svømte til revet hvor de finner beskyttelse for rovfisk.
2,4 ganger tregere
Når fisken ligger på åpen havbunn, er den mye mer utsatt for predatorer som haier eller større rovfisker. Dette innebærer at selv om det fra overflaten ser ut som at fisken har det bra og svømmer ned i vannet, kan de være svært påvirket av stress og ute av stand til å søke beskyttelse og dermed bli spist av en rovfisk.
De mest stressede fiskene brukte 2,4 ganger lengre tid på å nå revet enn fiskene som var utsatt for minst stress.
Større konsekvenser enn antatt
Forsker Josefin Sundin ved NTNU forteller at konsekvensene på fiskens atferd viste seg større enn de ante, allerede mens de gjennomførte forsøkene.
– Jeg hadde ikke trodd at det var så stor negativ effekt på fisken av catch and release. Vi ble overrasket da vi så at fisken lå der på sandbunnen, sier Sundin.
Ettersom studien handlet om arter i Barriererevet utenfor Australia, så kan ikke forskerne direkte overføre dem til norsk forhold – og til laks og ørret. Hvordan fisk fang-og-slipp kan variere fra art til art.
– Til og med innen vår studie så vi forskjeller mellom tre artene vi testet. Hun legger til at det kunne behøves en tilsvarende studie på laks og ørret.
Fang-og-slipp i Skottland
Sundin driver selv med fang-og-slipp-fiske, men i mindre grad enn før.
– Det er jo veldig vanlig å fiske med denne metoden. For eksempel er laksefisket i Skottland for en stor del catch and release. Mange går over til det fordi det er mer bærekraftig i og med at det ikke rammer bestandene like hardt som vanlig fiske. I tillegg kommer de tilfellene der man slipper ut igjen fisk som det ikke er lov å fiske.
– Solkrem, desinfeksjonsmidler og myggspray på hendene kan også gi skader på fisken.
Utslipp av fisk skjer også ved fiske som matauk. Små fisk eller fisk som er forbudt å fiske, blir sluppet ut igjen.
– Viktig å minske stresset på fisken
Sundin sier det er viktig å få frem informasjon om hva folk bør gjøre for å minske stresset for fisken dersom de skal drive med fang-og-slipp-fiske. I undersøkelsen påviste forskerne markant forskjell i hvordan de minst stressede og de mest stressede fiskene klarte seg etter utslipp.
Saken fortsetter under bildet.
Forskerne oppbevarte fiskene i tanker om bord i båten før de slapp dem ut – mens dykkere kunne dokumentere hvordan det gikk ved hjelp av undervannskamera. Her er Vanessa Messmer og Graham Raby i båten. Bruk av undervannskamera er ganske nytt innen forskning på fiskens helse i forbindelse med fang-og-slipp. Foto: Josefin Sundin
— En enkel måte å minske den negative påvirkningen på fisken på er å stresse den så lite som mulig. Lufteksponering bør holdes til et minimum, sier Sundin.
Enkle tiltak hjelper
– Jeg tror at mange står og fotograferer veldig lenge. Det er jo som om vi skulle bli holdt under vann for å bli fotografert. Det er ikke bra. Ta av kroken under vann, hold fisken i en balje med vann mens den er oppe, det er enkle tiltak som kan redusere stresset for fisken. Man kan også holde fisken i en håv i vannet så den får hente seg inn igjen litt, sier NTNU-forskeren.
Det er jo som om vi skulle bli holdt under vann for å bli fotografert. Det er ikke bra.
Mange tenker heller ikke på at solkrem, desinfeksjonsmidler og myggspray på hendene også kan gi skader på fisken fordi det ødelegger slimlaget fisken har utenpå kroppen.
– Men du vil ikke gå så langt som til å si at folk ikke bør drive med fang-og-slipp-fiske?
– Det er et vanskelig spørsmål, for det er klart at fisken ikke har godt av det. Vi som fisker gjør det jo for å ha det kjekt. Det er som å leke, og det er problematisk. Men det kan ha fordeler i lengden, ved at folk gjennom å være ute i naturen og drive med fiske, blir mer interessert i miljøspørsmål og fiske. Slik kan det påvirke naturen positivt på andre måter.
Josefin Sundin legger til at det kan være sånn at fisk som har blitt sluppet ut igjen, i stor grad overlever.
Artikkelen “Swim for it: Effects of simulated fisheries capture on the post-release behaviour of four Great Barrier Reef fishes» ble publisert i Fisheries Research 24. mai.
