Museer kan gi oss bedre øl, maling og omega-3
Museenes naturhistoriske samlinger er ikke nedstøvede pengesluk. Tvert imot kan de være en gullgruve for industrien.
Europeiske museer har i flere hundre år samlet inn, systematisert og tatt vare på biologisk materiale. Til sammen utgjør samlingene et gigantisk arkiv over livet på Jorda. De kan også være svært så gode å ha for andre enn dem med rent teoretisk interesse for biologi.
– Mulighetene er mange, fra utvikling av nye gjærkulturer i ølproduksjon til automatisert overvåking av økosystemer og utvikling av medisin, sier Hans Stenøien, professor ved Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Et sensasjonelt funn av en sjøhest i Kalundborg Fjord i Danmark i 2017. Den er nå å finne i Statens Naturhistoriske Museums samlinger i København.
Foto: Henrik Carl, Statens Naturhistoriske Museum
Men det koster mye å samle inn og ta vare på millioner av objekter, og det er ikke akkurat en prioritert oppgave alle steder.
Museene må derfor finne nye måter for å finansiere samlingene. Flere europeiske museer og universiteter går nå sammen for å bedre samarbeidet med bioteknologiske bedrifter, til nytte for alle parter.
- Les også: Hundretusener døde i kjelleren
Millioner av muligheter
Museene og 14 samarbeidspartnere fra industrien har bedt EU om å finansiere 15 doktorgrader. Inititativet går under navnet European Translational Museomics.
En ny generasjon forskere skal ikke bare ha de nødvendige forutsetningene for å bygge ut og ta vare på samlingene, men også kjenne igjen de praktiske mulighetene i det enorme materialet de sitter på, blant annet forretningsmulighetene.
NTNU Vitenskapsmuseet har alene rundt 1.000.000 objekter i de zoologiske samlingene sine. I tillegg kommer en stor samling av menneskeknokler fra steinalder og frem mot vår egen tid. De botaniske samlingene omfatter rundt 500.000 objekter og levende hager på Ringve i Trondheim og Kongsvoll på Dovre.
Det høres mye ut, men Natural History Museum i London, som er blant dem som samarbeider med NTNU Vitenskapsmuseet, har alene 80 millioner objekter.
Statens Naturhistoriske Museum på Københavns Universitet har også store samlinger, både av planter, dyr og geologisk materiale. Disse omfatter rundt 14 millioner objekter.
– For å overleve i det 21. århundret er det essensielt at vi tar vare på våre samlinger og gjør dem tilgjengelige for et bredere publikum og fremtidens forskere. Vi ser ingen bedre måte å gjøre det på enn ved å vise at samlingene har en bred relevans for samfunnet gjennom et bredt spekter av industrirelaterte anvendelsesmuligheter, sier forskningsdirektør Anders Johannes Hansen ved Statens Naturhistoriske Museum i København.
University of York er også med i samarbeidet. De har spesialister på nye forskningsteknikker.
Saken fortsetter under bildet.
NTNU Vitenskapsmuseet har alene rundt 1.000.000 objekter i de zoologiske samlingene sine. Foto: Julie Gloppe Solem, NTNU
Nytt og gammelt øl
En mulighet ligger altså i øl. For ølhunder bør egentlig være ordentlig glade i naturhistoriske samlinger.
Små bryggerier har bukket under etter hvert som store firmaer tok over store deler av markedet. Disse små bryggeriene hadde gjerne sine egne ølgjærkulturer som ga produktene deres en helt spesiell smak. Ølgjærkulturene kunne forsvinne samtidig som bryggeriene stengte sine dører.
Men heldigvis har museer tatt vare på flere av disse kulturene. De danske soppekspertene og bryggerne Chr. Emil Hansen og Carl Jacobsen opprettet et arkiv over ølgjærtyper allerede på 1800-tallet.
Universitetet i København og NTNU samarbeider om å analysere prøver fra den tiden. Dette kan gi oss flere nye øltyper igjen. I kombinasjon med de siste årenes fremskritt i genetiske analysemetoder, og med oppsvinget av mikrobryggerier, får vi nye muligheter og forhåpentligvis store smaksopplevelser når gamle ølsorter vender tilbake.
Men øl er ikke alt. Tross alt.
De eldste sporene av liv på Jorden som vi kjenner til er mer enn 3,7 milliarder år gamle. De stammer fra Grønlands eldste klipper i Isua. Klippen utgjorde en gang bunnen av et tidlig hav, og det er spor av liv fra dette havet vi kan finne i klippen. Et stykke av klippen finnes i samlingene på Statens Naturhistoriske Museum i København. Foto: Minik Rosing, Statens Naturhistoriske Museum
Maling og kosmetikk
Å kombinere vitenskapelig nysgjerrighet med praktisk rettet forskning er ikke direkte nytt, og er ikke utelukkende knyttet til nye stillinger.
Moseforsker Kristian Hassel og genetiker Mike Martin fra Vitenskapsmuseet skal til Island i august for å se på moser. De skal undersøke om mosene kan ha overlevd siste istid under isen, men også se om substanser i moser kan brukes i utviklingen av nye helseprodukter. Moser inneholder terpenoider og lipider, stoffer som for eksempel kan brukes ved fremstillingen av produkter med ulike dufter.
– Firmaet vi samarbeider med, Mosspiration Biotech, mener at en lang rekke kjemikalier kan fremstilles ved hjelp av slike «grønne fabrikker», sier professor Stenøien.
Museer sitter allerede på store samlinger av kiselalger. Disse er blant det vanligste planteplanktonet som finnes, og vi vet om over 200.000 arter. Disse algene er spesialtilpasset for å reflektere og filtere ultrafiolett stråling. Malingsprodukter og kosmetikk inneholder også UV-filtrerende stoffer som skal beskytte malingen mot falming og kosmetikkbrukerne mot forbrenninger og kreft.
Disse stoffene fremstilles i dag syntetisk. Men Universitetet i København og Natural History Museum er godt i gang med et industrisamarbeid med Sun Chemical for å se om vi kan lære av kiselalger, og kanskje finne frem til mer miljøvennlige løsninger.
Saken fortsetter under bildet.
Fra Ringve botaniske hage i Trondheim. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet
Omega-3 og akvakultur
Omega-3-fettsyrer er antakelig viktig for utviklingen av nervesystemet vårt, men det er ikke ett fett hva slags omega-3 du får i deg.
Fisk og nøtter er blant maten som kan gi oss ulike former for omega-3 når vi spiser den, men mikroalger kan produsere fettsyrene direkte fra næringsstoffer, vann og lys. Her ligger det store muligheter, ikke bare i helsegevinster, men også i inntekter.
Noen få arter av mikroalger er undersøkt for å se på mulighetene, men over 200.000 andre arter er ennå ikke testet ut, og vi vet ennå ikke hvilke av dem som er mest effektive eller best å bruke.
Museene har samlingene og materialet som trengs. NTNU er involvert i arbeidet.
Ennå ikke overbevist?
Admiral (Vanessa atalanta) på oktoberbergknapp (Hylotelephium spectabile). Fra Ringve botaniske hage. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet
Hva om de gamle samlingene av innvollsormer kan gi oss nye behandlingsmetoder? Hva om midd kan gi oss sunnere dyrkingsjord for maten vår? Museenes oversikt over virvelløse dyr kan bidra til utviklingen av nye medisinske produkter. Menneskeskjeletter gir oss viktig medisinsk informasjon om den genetiske variasjonen vi finner hos vår art verden over.
Arter som står i fare for å bli utryddet kan kartlegges bedre ved å sammenligne med museenes samlinger. De kan ikke bare fortelle oss om tidligere utbredelse, men kanskje også hjelpe oss med å finne sammenhenger mellom utryddelsesfare og den genetiske variasjonen hos arter.
Historisk kartlegging av økosystemer er mer eller mindre avhengig av en sammenligning med museenes samlinger.
Dette er langt fra alt, og mulighetene er på langt nær undersøkt godt nok.
- Les også: Er mammuten virkelig utdødd?
– Verdensklasse
– Vi sitter på fasiliteter og ekspertise i verdensklasse, konkluderer professor Stenøien.
Museene vil derfor også se på hvordan de kan bruke det enorme materialet på flere områder, og hvordan informasjonen kan gjøres tilgjengelig for industrielle aktører som trenger den.
– Ved vårt museum arbeider vi med en ambisiøs plan om å åpne våre samlinger for alle. Tradisjonelt er naturhistoriske samlinger hovedsakelig brukt og studert av og i et eksklusivt forskningsmiljø. Det er fint og godt, men i dag, med de nye digitale og genomiske teknologiene vi har til rådighet, kan vi gjøre så mye mer og la våre samlinger komme samfunnet til nytte i en helt annen skala, sier Peter C. Kjærgaard, museumsdirektør ved Statens Naturhistoriske Museum i København.
– Vi har en fantastisk ressurs i våre samlinger. Den skal brukes av så mange som mulig. Dette prosjektet vil være helt sentralt for å demonstrere samlingenes kjempepotensial. Jeg er sikker på at dette er rett vei for å åpne for at industrien blir interessert i alle mulighetene som ligger i verdens store naturhistoriske samlinger, avslutter Kjærgaard.
