Komponerte om uroen i verden
Ti unge komponister fikk oppgaven å lage musikk om «Den politiske situasjonen i Norge og verden i dag». Verkene ble nylig urfremført i Trondheim – av profesjonelle musikere.
– Personlig snakker musikk mer til meg enn bare store ord, og jeg tror mange har det slik, sier Åsne Røsand Bøe (18) – en av de ti unge «komponistspirene» som fikk urfremført stykket sitt under konserten Ung Lyd på Dokkhuset Scene under Trondheim kammermusikkfestival (Kamfest).
Bøe er avgangselev ved musikklinja på Trondheim Katedralskole, med trompet som hovedinstrument. Siden forsommeren har hun deltatt på komponistverksted sammen med andre elever ved katedralskolen, Heimdal videregående skole og studenter ved Institutt for musikk, NTNU.
Musikk og politikk
«Den politiske situasjonen i Norge og verden i dag» var utgangspunktet for ti komponistspirer. De har laget hvert sitt verk om temaet. Foto: NTB scanpix
Med temaet «Den politiske situasjonen i Norge og verden i dag» som utgangspunkt, komponerte de hvert sitt verk som ble urframført av profesjonelle musikere fra Luftforsvarets musikkorps og Trondheimsolistene, sanger Lars Eggen og dirigent Bjørn Sagstad.
Kammermusikkfestivalen var initiativtakere, og Norsk Komponistforening – som feirer 100-årsjubileum i år – har også støttet prosjektet. Målet med komponistverkstedet og konserten har vært å inspirere og stimulere komponister for de neste hundre årene.
De erfarne komponistene Henning Sommerro og Bertil Palmar Johansen har vært veiledere underveis i verkstedet.
– Vi lever i en tid der det foregår mye tull. Kunstnere og musikere har i høy grad meninger om ting som skjer i verden, og de yngre generasjonene er minst like bra på å si noe om dette som de eldre, mener Sommerro som er professor ved Institutt for musikk, NTNU.
Utgangspunkt i politikk
I samråd med Palmar Johansen og Kammermusikkfestivalens daglige leder Vegar Snøfugl fødtes ideen om politikk som tema for komposisjonene til de unge verksted-deltakerne.
Professor Henning Sommerro, Institutt for musikk, NTNU
– Det er et viktig tema. Vi tenkte det var noe som opptok dem, og komponistspirene våre viste seg å være virkelig engasjert i det som skjer i verden, forteller Sommerro. Han forteller at deltakerne på komponistverkstedet fikk stå helt fritt til hvordan de ville utføre verkene sine.
– Den eneste føringen var at musikken skulle ha utgangspunkt i politikk, om det nå var dagsaktuelt eller noe som har skjedd tidligere.
– Lov å være usikker
Noen av komposisjonene som ble fremført for en stappfull konsertsal i Dokkhuset inneholdt tekst, mens andre hadde tematikken liggende som et bakteppe uten at ord ble brukt.
Åsmund Dahlin Johansen hadde en selvskrevet «rap» som en del av verket «Politikkens Veikryss». Foto: Julie G Solem/NTNU
Åsmund Dahlin Johansen (17), også avgangselev ved Trondheim Katedralskole – med gitar som hovedinstrument – hadde en selvskrevet «rap» som en del av verket «Politikkens Veikryss» (hele teksten finnes nederst i saken).
Teksten ble til på litt artig vis, da han snakket med noen venner om komponistverkstedet han hadde fått plass på, og at de hadde fått politikk som tema for komposisjonene.
– Jeg sa jeg syntes det var vanskelig å finne ut hva jeg står for, og at jeg ikke helt vet hva jeg mener om mange ulike saker. «Skriv om det, da!» foreslo de. Det satte i gang tankeprosessen, og så gikk det slag i slag. På cirka ti minutter var teksten ferdig, og jeg satt der litt sjokkert og tenkte: Hvor kom alt det der fra?
Kanskje mer interessant enn kronikk
Johansen tror man når flere med budskapet sitt gjennom musikk.
– Musikk fungerer på mange av oss på en helt egen måte. Og om du ikke forstår budskapet i en eventuell tekst, kan du få følelser ut ifra selve musikken. Rammeverket for budskapet er kanskje mer interessant å følge med på enn kun en skrevet tekst, som for eksempel en kronikk?
– Har det å være med dette gjort at du har funnet ut mer om hva du mener – eller gjort noe med måten du tenker rundt politikk?
– Mest av alt har jeg funnet ut at det også er lov ikke å ha meninger om absolutt alle saker. Det er lov å være usikker. Det er så mange som har sterke meninger om ting, selv om de kanskje ikke har tenkt så nøye gjennom saken det gjelder eller undersøkt fakta skikkelig. Da blir det gjerne subjektivt, ureflektert og kanskje støtende.
– Det er fort gjort å bli skremt om man leser kommentarfelt, som er et kaos av krass ordbruk og personangrep. Nettrollene skremmer fort bort sånne som meg, som ikke helt har funnet ut hva jeg mener om en spesifikk sak. Men samtidig som det er viktig å ikke la se seg skremme av nettrollene, er det også viktig å ikke bli som dem!
Komposisjon som kulturskoletilbud
– Det er noe ekte og oppriktig med musikk fra i dag. Ved å dirigere disse urfremføringene, føler jeg at jeg er med på noe som er viktig, og jeg kjenner meg enormt privilegert, meddeler dirigent Bjørn Sagstad. Han håper Ung Lyd blir en årlig affære. Det samme gjør de andre som har vært involvert i prosjektet.
– Komponister har en veldig viktig rolle, sier Bertil Palmar Johansen. – Vi er altfor få, og altfor usynlige. Vi må starte med opplæring i komposisjon i kulturskolen. Det burde være like naturlig å få lære seg det som å lære et instrument, å spille i korps eller i orkester.
Vil komponere mer
Åsne Røsand Bøe tar imot applaus etter at hennes verk var blitt fremført. Foto: Julie G. Solem/NTNU
Åsne Røsand Bøe har i hvert fall fått mersmak på komponering etter å ha vært med på prosjektet. Hun har også blitt enda mer innstilt på at det er musikk hun vil drive med.
– Jeg vil gjerne skrive musikk for alternative besetninger, der jeg selv kan være med å spille trompet som en del av ensemblet i tillegg, forteller Bøe – som søker seg til videre musikkutdanning etter videregående.
Drittlei av politikerprat
I likhet med klassekamerat Åsmund Dahlin Johansen, var Bøe en av komponistspirene som hadde skrevet tekst til sin komposisjon, «Dypet». Sanger Lars Eggen resiterte den på slutten av verket (hele teksten finnes nederst i saken).
Bøe synes musikk er en sterkere formidlingsmåte enn bare tekst eller ord.
– Jeg tror mange kjenner på det, og spesielt etter høstens valgkamp. Man blir drittlei av å høre på politikere prate og styre på. Musikk snakker i hvert fall til meg på en annen helt måte. Musikk kan ikke i seg selv redde verden, men kanskje starte en reaksjon som blir til noe større.
Inspirere fremtidige komponister
Stine Sørlie, nestleder i Komponistforeningen, tror et opplegg som Ung Lyd gir unge en unik anledning til å få utløp for sine musikalske ideer.
– Musikk er sterkt knyttet til identitet, og musikken som man utvikler et forhold til i ung alder, bærer man gjerne med seg videre i livet. Ved å bli kjent med mange ulike sjangre og kunstneriske uttrykk, utvikler man også sin egen identitet, og ens egne referanser og preferanser.
– Hvordan ser Komponistforeningen for seg komponist-Norge de neste hundre år?
– Det har aldri vært så mange konserter i Norge som i dag, og den musikalske spennvidden og kvaliteten er sterkere enn noen gang før. Prosjekter som fokuserer på utvikling av unge talenter, sår frø som vi gleder oss til å se effekten av over de neste tiårene, sier Sørlie.
Et frø er i hvert fall blitt sådd i Åsmund Dahlin Johansen, som allerede har nye ideer for videre komposisjoner.
Musikere fra Luftforsvarets musikkorps og Trondheimsolistene fremførte Åsne Røsand Bøes komposisjon “Dypet”. Sanger Lars Eggen resiterte teksten til stykket. Dirigent Bjørn Sagstad. Foto: Julie G. Solem/NTNU
Tekstene til verkene av Åsmund Dahlin Johansen og Åsne Røsand Bøe:
«Dypet» av Åsne Røsand Bøe
Når «én for alle, alle for én» viskes ut, og tomheten vokser seg størst?
Når alle står alene og ingen holder sammen?
Vi drukner.
Hver for seg, ingen for noen. Vi knuser, vi river og vi ødelegger.
Vi prøver å fikse, å bygge opp igjen, men vi får det ikke til.
Byggeklossene er selvdestruktive. De rives løse og kastes vekk, ut i ingenting. Ut i det store ukjente, uten noen holdepunkt, uten mål og uten mening.
Vi drukner.
Hvordan skal vi kunne bygge et samfunn på byggeklosser som går i oppløsning?
Hvordan kan vi bygge et samfunn av byggeklosser som bryter ned hverandre?
Av byggeklosser som brytes ned fra innsiden? Vi ødelegger. Vi kriger. Vi dreper og vi slåss. Og til slutt, når alt vi kjenner, når alt håndfast er kvalt, nedbrutt, forduftet. Det er da det skjer. Vi synker. Dypere.
Og vi drukner.
Men i en verden hvor ingenting gjenstår, hva er det da igjen å drukne i?
Hva er kraftig nok til å overleve i dette dypet, under trykk av all mulig dritt og elendighet? Usikkert, men sikkert. Det eneste tenkelige. Det rene, det blanke, det mørke. Hatet.
Og det er der det skjer. I Hatet.
Det er der vi drukner.
«Politikkens veikryss» av Åsmund Dahlin Johansen
Jeg er oppdatert
Og ganske reflektert
Kan navna på alle de som e reformert
Som sitter i presidentens ovale kontor
Og skiter på behova som fins på vår jord
Jeg følger stadig med på den vide verdensvev
For å se om det er noe sted det trengs litt hjelp
Kan jeg være med å gjøre noen ting? Trokke det
Jeg står på sidelinja, og venter på et grønt lys
Et grønt lys men det kommer aldri
Alle sier sitt, mener datt og ditt, kan du stoppe litt
Og tenke deg om, og slippe frem de som
Om og om igjen biter i støvet når du fosser frem
Politikkens veikryss er stadig overfylt
Av gamle tanker, hat og sinne tetter alle røra
Om du har en meining bare hold deg for øra
Plis snakk om ting som er relevant for folket
Ikke bus inn i tinget som en elefant på hålke
Kan du i det minste svare på et spørsmål
Nei vent du bare truer med søksmål
Prater deg bort i vollgrava til et luftslott
Vi må stå på krava, og henge dem til spott og spe
Hør, de lurer oss med stjernedryss
Vi er fortapt i politikkens veikryss!
Kan jeg bare slippe å mene noen ting?
Det blir så mye bedre enn å springe rundt i ring
Dere klarer dere så fint, det kan jo alle se
Hvorfor skal jeg bry meg om å være med?
Det er lett å si litt, lett å mene mye
Skal du stå på en parole må du vende på hodet
Alt det du har lært om kjærligheten vi viser
I politikkens veikryss kjører alle som griser
Dette var alle urfremføringene på Ung Lyd-konserten:
«Over Havet» – Håkon Aspen Haugen (Heimdal vgs.)
«Sinfonietta» – Michael Grolid, bratsjist og vinner av Arve Tellefsens musikerpris 2017, og en del av Trondheim Kammermusikkfestivals talentsatsing 2017.
«Lokkerop» – Are August Flannagan Furubotn (tidligere student ved NTNU, studerer nå folkemusikk ved Høgskolen i Telemark)
«Hälftan av alla som finns» – Birgit Djupedal
«Politikkens Veikryss» – Åsmund D. Johansen (Trondheim Katedralskole)
«Point of View» – Peter Robertstad (Trondheim Katedralskole)
«Dypet» – Åsne Røsand Bøe (Trondheim Katedralskole)
«Den urett som ikke rammer deg selv» – Marthe Belsvik Stavrum (tidligere elev ved Institutt for musikk, NTNU)
«Safari» – Elvin Venæs (Institutt for musikk, NTNU)
«Skapdøra» – Alf Hulbækmo (Institutt for musikk, NTNU)
