Bærbar ultralyd kan hjelpe ved hjertesvikt
Spesialtrente sykepleiere doserer medisiner til hjertepasienter mer presist ved hjelp av lommeultralyd.
LOMMEULTRALYD: Å oppdage væskeopphopning tidlig er viktig for å unngå forverring av hjertesvikt.
Sykepleiere som trenes i bruk av lommeultralyd kan dosere vanndrivende legemidler mer presist. Disse midlene hindrer skadelig væskeansamling hos pasienter med hjertesvikt.
Lommeultralyd kan hjelpe til med å gi rett medisinering. Foto: Nils Heldal, UNIKARD
I fjor publiserte forskere ved Sykehuset Levanger og NTNU en studie som viser at kardiologiske sykepleiere som har lært å bruke lommeultralydapparater presist kan beregne væskeansamling både i pleurahulene (hulrommet mellom de to hinnene som omgir lungene) og den nedre hulvenen i brysthulen hos hjertesviktpasienter.
Saken er også publisert i Unikards Hjerteblogg.
Vanndrivende beste behandling
Vanndrivende medisiner (diuretika) er den beste behandlingen av væskeretensjon (at væske holdes tilbake i kroppen) , og nå har forskerne gjennomført en ny studie som tyder på at å oppdage væskeansamling ved hjelp av lommeultralyd er klinisk viktig for den videre medisinske behandlingen av pasientene.
– Vi fant at en relativ høy andel av pasientene som ble fulgt opp ved hjertesviktpoliklinikken hadde pleuravæske. I tillegg fant vi at ultralydundersøkelsen hadde større betydning for dosering av diuretika enn andre rutinemessige undersøkelser og blodprøver, forteller fag- og forskningssykepleier Guri Holmen Gundersen, som er førsteforfatter bak studien.
- Les også: Fysisk aktive takler hjerteinfarkt bedre
Endret 30 av 119
Resultatene fra studien baserer seg på undersøkelser av 62 pasienter som besøkte hjertesviktpoliklinikken ved Sykehuset Levanger ved totalt 119 anledninger.
Forskerne undersøkte 62 pasienter som besøkte hjertesviktpoliklinikken ved Sykehuset Levanger. Illustrasjon: Thinkstock
Hver eneste gang ble de undersøkt av to spesialsykepleiere, én med bruk av lommeultralyd og én uten bruk av lommeultralyd. Etter undersøkelsene diskuterte et team bestående av sykepleier og hjertespesialist eventuelle justeringer i den videre behandlingen av pasientene.
Bare i 89 av konsultasjonene mellom sykepleier og kardiolog var de to teamene (med eller uten ultralyd) enige om den videre doseringen av vanndrivende medisiner, og ultralydundersøkelsen endret dermed behandlingen i 30 av 119 tilfeller.
– Ved bruk av lommeultralydapparat kan tidlige tegn til dehydrering eller forverring av hjertesvikt oppdages før pasienten får symptomer med tung pust, vektøkning og ødemer. Riktig dosetilpasning av diuretika vil raskt bedre tilstanden, og episoder med akutt forverring av sykdommen hvor sykehusinnleggelse påkreves kan unngås, sier Gundersen.
Opphopning vanlig
Hele 42 % av pasientene hadde opphopning av pleuravæske i denne studien, noe som viser at dette er vanlig ved hjertesvikt.
Volummålingene av væskeansamling med lommeultralyd var den enkeltfaktoren som hadde størst betydning for hvor store doser diuretika pasientene ble behandlet med og eventuelle endringer i dosene etter oppfølgingsbesøket.
Mer aggressiv behandling mot nylig oppstått væskeretensjon kan gjenopprette væskebalansen og potensielt forbedre prognosen til pasientene.
Forskerne ser på funnene fra denne studien som lovende, men understreker at det gjenstår å se om effektene på justering av medisindose har klinisk betydning for hvordan det går med pasientene på lengre sikt.
Studie: Bruk av fokusert ultralyddiagnostikk utført av sykepleiere for å vurdere volumstatus hos hjertesviktpasienter i poliklinikk. En randomisert studie, publisert i Heart, 5. oktober 2015 (online). Førsteforfatter: Guri Holmen Gundersen, fag- og forskningssykepleier, Hjertesviktpoliklinikken, Sykehuset Levanger.
Referanser: Gundersen, G. H., Norekval, T. M., Haug, H. H., Skjetne, K., Kleinau, J. O., Graven, T., & Dalen, H. (2015). Adding point of care ultrasound to assess volume status in heart failure patients in a nurse-led outpatient clinic. A randomised study. Heart, heartjnl-2015.
