Ansiktestrekk og hodeform er noen av kroppens unike kjennetegn som brukes til å verifisere identiteten til mennesker gjennom biometri.
Postdoktor Raghavendra Ramachandra ved NTNU i Gjøvik og hans kolleger har utviklet algoritmer for å identifisere ansikter. Foto: Anders Gimmestad Gule/ NTNU

Kjappere flyplasskø med ansiktsgjenkjenning

Ny teknologi gjenkjenner og sporer deg fra det sekundet du ankommer flyplassen til du er ute av ankomsthallen på destinasjonsstedet.

BIOMETRI: Stadig flere reiser med fly. Derfor er det bra om kontrollene på flyplassene automatiseres. Bruk av biometriske kjennetegn er en måte å identifisere personer på flyplasser. Biometri er måling av biologiske mønstre – som for eksempel fingeravtrykk, irismønster, hodeform eller ganglag.

Travelers collecting luggage from airport baggage carousel.

Snart skal ansiktsgjenkjenningsteknologien testes ut på flyplasser i verden. Foto: Thinkstock

– Når det er mange mennesker samlet på en plass, er det fort gjort at det blir kø. I stedet for å stoppe hver enkelt person foran en port på flyplassen, har vi utviklet algoritmer som gjenkjenner ansiktene til personer, basert på elektroniske pass med bilde og fødselsnummer, forteller postdoktor Raghavendra Ramachandra ved Biometrilaboratoriet ved NTNU i Gjøvik.

– De som blir gjenkjent og identifisert slipper dermed gjennom porten automatisk.

Teknologien som kan gjenkjenne ansikter, er ferdig utviklet. Om ikke lenge skal teknologiselskapet Safran Morpho teste den ut på flere flyplasser i verden.

Personvernet er viktigst

Men hva skjer med personvernet i denne situasjonen?

– Personvern er vår første prioritet. Informasjonen med bevegelsene til hver enkelt person blir ikke lagret i databasene. Hvis noen hacker databasene, kan de kan dermed ikke rekonstruere dataene, beroliger Ramachandra.

Ansiktsgjenkjenning foretrekkes for å identifisere personer på flyplasser fordi det er enkelt for brukerne. Det er en kontaktløs autentisering, og det er ikke forstyrrende for brukeren. For strengt tatt vil ikke personene som blir gjenkjent merke noen ting til dette. Ett av målene med prosjektet er å få sikrere grensekontroller.

Ulik praksis i ulike verdensdeler

I Europa er det strenge reguleringer for personvern og for hvordan man kan lagre informasjon om personer. Slik er det ikke i alle deler av verden. Raghavendra Ramachandra forteller at flere land i Asia har satt i gang nasjonale ID-program der de samler biometrisk informasjon om alle i landet.

– Sentral lagring er ikke mulig i Europa på grunn av strengere sikkerhet omkring lagring av personopplysninger, sier Ramachandra.

– Vi som forskere prøver å minimere risikoen for at personopplysninger skal komme på avveie. Det er alltid en mulighet for å bli hacket når du lagrer informasjon digitalt, men ved hjelp av biometri forsøker vi å redusere denne risikoen ved å unngå sentral lagring.

EU-prosjekt

Forskningen på ansiktsgjenkjenning i prosjektet ble demonstrert av Safran Morpho under FIDELITY konferansen som ble avholdt i desember 2015 i Brussel.

EU-prosjektet FIDELITY blir avsluttet i januar 2016, og har i løpet av fire år utviklet løsninger og nye forslag for rask, sikker og effektiv sanntids autentisering av enkeltpersoner ved grenseoverganger.

Forskere ved NTNU i Gjøvik har vært involvert i å utvikle løsninger for blant annet ansiktsgjenkjenning, gjenkjenning via iris, storskala fingeravtrykksindeksering, personvern og biometri samt vener i fingrene.

Her er oversikt over forskningsartikler utgitt i prosjektet