– Fagforeninger kan bidra til produktivitet og teknologisk utvikling
Det er steile fronter mellom verdens største elbilprodusent og svensk fagbevegelse. Kan Tesla-eier Elon Musk ha mer å vinne på å slutte lag med nordiske fagforeninger enn han er klar over?
Det svenske fagforbundet IF Metall krever tariffavtale med Tesla. Det nekter elbilprodusenten å gå med på. Godt over hundre svenske Tesla-arbeidere har derfor streiket siden slutten av oktober.
Fagforeninger fra flere nordiske land har den siste tiden sluttet seg til kravet. Og nylig varslet det norske Fellesforbundet at også de vil iverksette Tesla-boikott dersom en tariffavtale ikke snart er på plass.
Tesla viser likevel ingen tegn til å gi etter for kravene. Tvert imot synes elbilprodusenten å trappe opp motstanden.
Kulturforskjeller og dårlig kjennskap til den nordiske arbeidslivsmodellen er blant grunnene til at Tesla setter seg på bakbeina, mener forsker ved NTNU i Gjøvik, Fredrik Bakkemo Kostøl.
Fagforeninger forskjellige i USA og Norge
Fredrik Bakkemo Kostøl er ansatt ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Her forsker han blant annet på den norske modellen og hvordan fagforeninger påvirker virksomheters produktivitet og teknologisk utvikling.
– Fagforeningene har fremdeles en viss tyngde i bilbransjen i USA. Som bilprodusent bør Tesla derfor være godt kjent med fagbevegelsen, sier Kostøl.
Elon Musk… er i mot fagforeninger ettersom de bidrar til å skape konfliktfylte forhold på arbeidsplassen.
Samtidig er man vant til at fagforeninger både opptrer og blir behandlet på en ganske annen måte i USA, forklarer han og trekker fram fagforeningsknusing som eksempel:
– I USA må ansatte i virksomheter som ikke frivillig åpner for organisering, stemme over om de skal slutte seg til en fagforening. Det har vært en del eksempler på arbeidsgivere som leier inn jurister som er eksperter på å sørge for at fagforeningene taper disse valgene. Det er en form for kriminalisering av fagforeninger som ville vært helt utenkelig i Norge, sier Kostøl.
Stemmes fram i Norge, innleid i USA
Han peker videre på forskjeller i måten fagbevegelsen selv opptrer på.
– Mens tillitsvalgte i Norge stemmes frem av sine egne kolleger, dem de skal representere, er tillitsvalgte i USA mer som innleide konsulenter fagforeningene sender inn på arbeidsplassen for å ivareta de ansatte, forklarer han.
Fredrik Bakkemo Kostøl, NTNU i Gjøvik. Han forsker blant annet på hvordan fagforeninger påvirker virksomheters produktivitet og teknologisk utvikling. Foto: NTNU
Og ettersom avgjørelsen om å slutte seg til en fagforening bestemmes ved valg, kan nok skillet mellom organiserte og ikke-organiserte dessuten fort bli skarpere i USA enn vi er vant med her, mener Kostøl.
Det kan kanskje være med på å forklare Tesla-eier Elon Musks nylige uttalelser om at han er mot fagforeninger ettersom de bidrar til å skape konfliktfylte forhold på arbeidsplassen.
Helt avgjørende med tariffavtale
Denne beskrivelsen stemmer imidlertid dårlig overens med måten fagforeninger påvirker virksomheter på i nordiske land, ifølge forskningen Kostøl har utført sammen med kollega Elin Svarstad.
Deres funn tyder tvert imot på at spesielt tariffavtalen kan bidra til å styrke samarbeidsforholdene i en bedrift.
– Det er gode grunner til å tro at det institusjonelle rammeverket som etableres av tariffavtaler bidrar til å forbedre arbeidsforholdet i en bedrift. Ved å etablere faste rammer for samarbeid, kommunikasjon og deltakelse blir den som en formell anerkjennelse av arbeidstakerne betydning for virksomheten.
Musk overser fordelene
Han mener videre at Elon Musk antakelig ikke innser hvilke andre fordeler det å ha godt organiserte arbeidstakere kan ha for en bedrift. Ved å studere detaljerte registerdata fra en periode på 16 år fant nemlig Kostøl og Svarstad ut at fagforeninger også kan bidra til økt produktivitet.
– Dersom organisasjonsgraden er tilstrekkelig høy og en tariffavtale er på plass, finner vi en positiv produktivitetseffekt av at fagforeningene er tilstede på arbeidsplassen, sier Kostøl.
Funnene deres viser imidlertid at det er helt avgjørende at en tariffavtale er på plass for at denne effekten skal finne sted.
– Uten tariffavtale kan høy organisasjonsgrad ha motsatt, altså en negativ virkning, på virksomhetens produktivitet, forklarer Kostøl.
Forskeren forklarer dette med at arbeidstakere ofte organiserer seg i håp om å få på plass en tariffavtale, og at det dermed vil være grobunn for misnøye så lenge en slik avtale uteblir.
Kan bidra til teknologisk utvikling
Kostøl og Svarstad har i tillegg sett på hvordan organisasjonsgraden kan påvirke den teknologiske utviklingen i en virksomhet.
Selv om det ikke er et direkte mål på produktivitet, regner man med at teknologisk utvikling bidrar til produktivitetsvekst.
Til tross for at det fremdeles ikke er noen ende i sikte i striden mellom den nordiske fagbevegelsen og Tesla, er Kostøl temmelig sikker på at kampen vil resultere i tariffavtale.
– Dersom organisasjonsgraden påvirker den teknologiske utviklingen, påvirker de derfor også produktiviteten, forklarer Kostøl.
Her finnes det i hovedsak to mekanismer:
– Den ene viser at fagforeninger kan påvirke den teknologiske utviklingen positivt gjennom lønnskomprimering. Det vil si en utjevning av lønningene mellom ulike arbeidstakere. Ved å gjøre arbeidskraft som er forenelig med ny teknologi billigere, og arbeidskraft som den nye teknologien kan erstatte dyrere, gis bedriftene insentiver til å invester i ny og mer produktiv teknologi.
– Den andre mekanismen handler om hvordan de lokale tillitsvalgte potensielt påvirker beslutningsprosesser gjennom tett samarbeid med ledelsen.
– I noen tilfeller er disse to mekanismene motstridende, Andre ganger vil de dra i samme retning. Det kommer helt an på hvilken bransje det er snakk om, og kan muligens ha opphav i ulike tradisjoner for fagorganisering eller andre forskjeller i markedsbetingelser, forklarer han.
Tror på tariffavtale
Til tross for at det fremdeles ikke er noen ende i sikte i striden mellom den nordiske fagbevegelsen og Tesla, er Kostøl temmelig sikker på at kampen vil resultere i tariffavtale.
– Det har vært en del lignende saker de siste årene, med bedrifter som plutselig sier opp tariffavtaler eller diskriminerer mellom avdelinger som har og ikke har tariffavtaler. Og det ender som regel med at de gjeninnfører tariffavtalen, spesielt når saken får mye medieomtale, forteller han.
Referanse
Elin Svarstad, Fredrik Bakkemo Kostøl: Unions, collective agreements and productivity: A firm-level analysis using Norwegian matched employer–employee panel data. BJIR – An International Journal of Employment Relations. 14 January 2022
https://doi.org/10.1111/bjir.12662
Fredrik Bakkemo Kostøl, Elin Svarstad: Trade Unions and the Process of Technological Change, Science Direct, Labour Economics, October 2023
https://doi.org/10.1016/j.labeco.2023.102386
