Detaljbilde av en skjoldbule som lå i en sannsynlig vikinggrav i Skaun. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

Slik lå vikingen og det forliste skipet

Se vikingens grav og bli med til havets bunn. Nå kan arkeologiske utgravinger enkelt kartlegges i 3D.

Kartlegging av arkeologiske utgravingsfelt har tradisjonelt krevd mye tid, mange målepunkter, fotografering, tegning og notering. Nå kan mye av jobben gjøres ved hjelp av fotogrammetri isteden.

Fotogrammetri er en metode som ved hjelp av noen todimensjonale fotografier kan lage en 3D-modell av funnstedet.

Fotogrammetri

Fotogrammetri er en metode som ved hjelp av noen todimensjonale fotografier kan lage en 3D-modell av funnstedet.

Du trenger slett ingen spesielle briller eller annet utstyr for å få nytte av denne effekten. I kombinasjon med eksakt innmåling viser metoden svært nøyaktig hvor funnstedet ligger og hvordan det så ut under utgravingene.

– Dette er helt i startfasen, understreker både arkeolog Raymond Sauvage og marinarkeolog Fredrik Skoglund ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Dette er på mange måter mer presist enn de gamle, mer tidkrevende metodene.

Vikinggrav

Metoden har allerede gitt resultater. Da en sannsynlig vikinggrav ble funnet i Skaun i Sør-Trøndelag i 2014, ble funnstedet kartlagt ved fotogrammetri.

Funnstedet i Skaun ble kartlagt ved fotogrammetri. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

Funnstedet i Skaun ble kartlagt ved fotogrammetri. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

Hvordan gjenstander ligger, både i dybden og i forhold til hverandre, kan gi arkeologer verdifull informasjon.

Metoden gjør det også enkelt å dele funnene med andre. 3D-fremstillingen kan for eksempel lagres som en normal PDF-fil. Da kan du sende den til kolleger over hele verden og få innspill fra dem.

Dersom du har en sterk nok maskin, kan du selv gå inn og se på vikingfunnstedet her. Dette er rett nok en versjon med lavere oppløsning og kvalitet, men du får et godt inntrykk. Du kan zoome, endre vinkel og rotere. En PDF av vikingens skjoldbule finner du her.

Frigjør tid

De to arkeologene virker entusiastiske. Et russisk firma har utviklet programmet de har tatt i bruk ved museet. Programmet er enkelt å bruke og gir gode resultater. Utviklingen de siste to-tre årene har vært enorm.

– Det fikk interessen opp. Det nye programmet er lett tilgjengelig og billig, sier Sauvage.

Han forteller at du kan få en oppløsning og dermed en detaljrikdom som du bare kunne drømme om for få år siden. Selv om metoden krever noe etterarbeid, er den også svært arbeidsbesparende.

– Du kan i løpet av én dags arbeid få tre millioner målepunkter. Tidligere nøyde du deg med 3000, forteller Sauvage.

Og de 3000 punktene kunne det ta lang tid å fremskaffe. Metoden kan altså spare arkeologene for arbeid i dager og uker med målebånd, tegnefolie og fotoapparat. Den praktiske delen av jobben i felt kan dermed gjøres mer effektivt.

– Det frigjør tid til blant annet forskning, sier Skoglund.

Gamle funn

Lignende resultater har vært mulig å oppå ved hjelp av utstyr som involverer bruk av laser eller tidlige versjoner av fotogrammetri. Men slikt utstyr har gjerne kostet flere hundre tusen og oppover, samt krevd mye ressurser og tid.

Dette programmet koster noen få tusenlapper, og dermed kan langt flere ta metoden i bruk.

Med fotogrammetri kan tre-fire bilder fra ulike vinkler være nok til å lage en 3D-modell, selv om det er bedre med flere. Du kan bruke et helt alminnelig kamera.

– Jo bedre bilder du har, dess bedre blir kvaliteten, sier Sauvage.

Men det finnes også muligheter for å bruke bilder fra gamle funn og lage en 3D-modell på bakgrunn av dem.

Det går for eksempel an å tenke seg at noe lignende kan gjøres med bilder fra tidligere utgravinger av vikinggraver eller for enkelt å undersøke forandringer på et funnsted over tid.

Skipsvrak

Marinarkeolog Skoglund gjorde et forsøk med det nederlandske skipet «De Grawe Adler» (den grå ørn) som sank i 1696 ved Strømsholmen i Hustadvika, og som ble funnet i 1982 da sandgrabbing ødela deler av vraket.

Bildene av «De Grawe Adler» ble tatt uten tanke for at de en dag skulle danne grunnlag for en 3D-modell. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

Bildene av «De Grawe Adler» ble tatt uten tanke for at de en dag skulle danne grunnlag for en 3D-modell. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

–  Jeg svømte langs lengden av vraket og tok bilder av det for noen år siden, forteller Skoglund.

Det gjorde han helt uten å tenke over at dette en dag kunne brukes for å lage en 3D-fremstilling av stedet. Teknisk gir det også noen ekstra utfordringer i å bruke bilder tatt under vann. Men det gikk fint an å bruke disse bildene til å lage en 3D-modell.

Her kan du se resultatet etter at bildene av «De Grawe Adler» er kjørt gjennom fotogrammetriprogrammet.

Dersom resultatene blir presise nok, kan de for eksempel brukes for å måle nedbrytingen av skipet. Funnsteder under vann kan være spesielt sårbare, og nedbrytingen kan skje over flere år. Det er ikke bare å svømme ned med noen års mellomrom for å se om alt står bra til. Med den nye metoden kan nedbrytingen måles mer nøyaktig, og bidra til tilpasset skjøtsel og vern.

Fremtiden

Ett skritt videre vil det bli den dagen du kan ta på deg 3D-brillene og gå inn i funnstedet, men ennå ligger det litt frem i tid.

Det ligger dessuten en utfordring i å ta vare på de digitale målingene på et vis som kan komme etterslekten til gode også. Arkeologer som jobber i dag står bak utgravinger og målinger som kan bli undersøkt av folk flere hundre år frem i tid. Papirbilder tatt for 100 år siden kan du like gjerne bruke i dag, om du har dem tilgjengelig. Da er det vel heller tvilsomt om en PDF-fil vil være til nytte for noen i år 2115. Men dette er en utfordring som deles med all annen digital informasjon. Uoverkommelig er den ikke.

Filer til nedlastning:

Funnsted Olstad.

Olstad skjoldbule.

«De Grawe Adler».