Skjoldet kan ha vært med en viking ut i kamp. Den beskyttende skjoldbulen har spor etter det som kan være et hugg. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet

Vikingens skjold har et dypt hakk

– Dette kan være resultatet av en vellykket parering, sier arkeolog Ingrid Ystgaard og viser til det dype hakket i skjoldbulen.

VIKINGSKJOLD: Skjoldet kan ha vært med en viking ut i kamp. Karen som eide det har antakelig levd mer fargerikt enn de fleste av oss.

– Dette tyder på at han har vært seg en tur ut, sier arkeolog og feltleder Ragnar Vennatrø.

Enten dro denne karen selv i østerled, eller han sendte noen i østerled.

Funnet vakte oppsikt i flere medier i fjor, først og fremst på grunn av et sverd som ble avdekket på samme sted. Men det er først nå forskerne kan pusle sammen historien bak. Foto: Åge Hojem/NTNU Vitenskapsmuseet

Funnet vakte oppsikt i flere medier i fjor, først og fremst på grunn av et sverd som ble avdekket på samme sted. Men det er først nå forskerne kan pusle sammen historien bak. Foto: Åge Hojem/NTNU Vitenskapsmuseet

Restene av skjoldet er en del av et gravfunn fra vikingtid som nå analyseres ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Ingrid Ystgaard leder arbeidet.

Vikingenes skjoldbuler var laget av metall og sto i midten av skjold som gjerne ellers i hovedsak var laget av tre. Bulen dekket også håndtaket, og ga ekstra beskyttelse der. Akkurat denne skjoldbulen har altså et søkk i seg som kan se ut som spor etter et øksehugg eller et sverdhugg.

Funnet vakte oppsikt i flere medier i fjor, først og fremst på grunn av et sverd som ble avdekket på samme sted. Men det er først nå forskerne kan pusle sammen historien bak. Arkeologene avdekker flere av vikingens hemmeligheter.

Flere gjenstander

Han ble funnet i august 2014, i Skaun i Sør-Trøndelag. Da hadde han ligget i sin grav siden andre halvdel av 900-tallet. Skjønt det er nå ikke helt sant.

Av vikingen selv er det fint lite igjen. Kanskje en liten, brent beinrest.

Men sverdet hans, ei øks, et vektlodd, noen av verdigjenstandene han bar på seg og altså skjoldbulen, viser at dette var en kar av en viss status.

Funnet er også uvanlig fordi det gir et sammensatt bilde av personen. Forskerne antar at dette er et gravfunn, og vi ser spor etter vikingen både som stridende og som en deltaker i en sivilisert økonomi der kvinnfolkene gjerne fikk gården og hverdagen til å fungere mens karene var ute.

Inne i bulen fant arkeologene det som kan være restene av en skinnpose, stukket inn over det som trolig var skjoldets håndtak. I restene av posen fant de blant annet 11 fint polerte runde steiner. Sammen med disse lå også en og en halv kufisk mynt, som er arabiske mynter i sølv med skrift fra Kufa i det nåværende Irak. Det trenger ikke å bety at han dro så langt selv, men han hadde i hvert fall kontakt med noen som gjorde det.

Det er for øvrig ikke uvanlig å finne deler av mynter. Sølvvekta var det som telte, og trengte du vekslepenger, klipte du av en bit av mynten. Vektloddet som ble funnet i bulen, kan vise at dette var nøye utregning.

Brukssverd

Historien avdekkes når du ser alle delene av funnet i sammenheng, men sverdet er nok den delen som fascinerer de fleste mest.

Ragnar Vennatrø og Leena Aulikki Airola er blant dem som har undersøkt vikingfunnet. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet

Ragnar Vennatrø og Leena Aulikki Airola er blant dem som har undersøkt vikingfunnet. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet

– Dette er et «no nonsense sverd», sier Ragnar Vennatrø, og viser frem våpenet som er bevart i sin fulle lengde.

Så sverdet var heller ikke til seremoniell bruk eller pynt. Dette var et brukssverd, hva nå enn det betydde i denne sammenhengen. Sverdet er høyst sannsynlig satt sammen av deler litt herfra og derfra, men bladet har en innskrift som ennå ikke er helt tydet. Kanskje står det «Ulfberht». Om dette faktisk er et Ulfberht-sverd, kan bladet ha sitt opphav et sted i dagens Tyskland.

Leena Aulikki Airola er konservator ved museet, og har møysommelig avdekket funnets hemmeligheter, en for en.

– Vi fant organiske rester av sliren, sier Airola, som etter hvert har brukt svært så mange timer på dette. Sliren av tre har vært foret innvendig med pels. Treverket har vært dekket av et lag tekstil og lær ytterst.

Noen tekstilrester er igjen, især ved skjeftet, i tillegg til noen biter av lær. Arkeologene kan finne ut mye om hvordan sliren er laget ut fra dette materialet.

Ellers er bakken i området sur og det er stor gjennomstrømming av vann. Det er ikke spesielt gode forhold for å bevare organisk materiale, forteller Ingrid Ystgaard.

Skryter av finner og grunneier

Arkeologene skryter av finneren og grunneieren. Finneren er Magnus Meistad som var ute med metallsøkeren sin i fjor, egentlig for å lete etter mynter. Arkeologenes erfaring med folk fra Trondheim metallsøkerklubb er god, men ikke alle som er ute med metallsøker oppfører seg som de skal, og de risikerer å ødelegge funn. (Se faktaboksen for hvordan du kan hjelpe arkeologene ved å bruke metallsøker riktig.)

Når du vil lete med metallsøker

  • Meld deg inn i en lokal metallsøkerforening
  • Sjekk kulturminnesøk (kulturminnesok.no)
  • Ikke søk på eller nær freda områder
  • Ha med GPS for nøyaktig kartfesting av funnsted
  • Ikke grav under pløyedybde
  • Ved funn av potensielt freda gjenstander: Vær forsiktig. Ikke vask eller tørk av gjenstanden. Oppbevar den trygt
  • Kommer du over intakte funnsteder, som graver, depoter eller lignende: Kontakt fylkeskommunen. Ikke fortsett graving etter påvisning. Er du i tvil, ta kontakt med NTNU Vitenskapsmuseet.

Meistad fant øksa først, men var usikker på om den kunne være gammel. Men da han avdekket deler av sverdet, var det ingen tvil. Han dekket begge til igjen, varslet grunneier Arnt Olstad og tok kontakt med myndighetene. Perfekt.

Så begynte ventetida. Olstad og Meistad holdt tett mens arkeologene skaffet penger til å grave ut og konservere funnet. Folk i nærheten så til at ingen beveget seg unødig inn i området.

Arkeologene fikk etter noen uker støtte fra Riksantikvaren til å grave ut en firkant på 3 ganger 3 meter. Da avdekket de restene av en begravelse og enda flere funn.

Kvinne med status

I nærheten fant de to smykker av bronse som antakelig har fungert som en slags draktspenner. Disse har nok tilhørt en kvinne. Spennene er av en type som arkeologene aldri har sett før, og det betyr ett av to:

–  Enten kommer spennene langveisfra, antakelig østfra. Eller så har de laget dem selv, sier Vennatrø.

Lovverket

  • Kulturminner eldre enn 1537 er automatisk freda.
  • Samiske kulturminner og kulturminner under vann er automatisk freda dersom de er eldre enn 100 år.
  • Staten har eiendomsrett til ting fra oldtid og middelalder (eldre enn 1537) og mynter eldre enn 1650.
  • Finner av kulturminner plikter snarest mulig å melde fra til relevant myndighet (fylkeskommune, universitetsmuseum eller politimyndighet).

Dette kan tyde på at kvinnen som eide dem hadde en viss status. Det går an å spekulere fritt i hvordan og hvorfor slike gjenstander østfra er havnet i Trøndelag, om kvinner som flytter på seg, også over landegrenser.

Men sånt gjør arkeologer nødig.

Tvert imot sier ingen her at spennene har noen sterk sammenheng med funnet av vikingen noen meter borte. Selv om menneskene som ble begravet her trolig har hatt en eller annen tilknytning til den samme slektsgården, kan personene som eide gjenstandene ha levd til helt ulike tider. Flere undersøkelser og mer kartlegging kan gi svar senere.

Men det var så vidt at det ble noe funn i det hele tatt.

Fotogrammetri

Funnet ligger på dyrka mark, og plogfurene går langs sverdet. Ved hjelp av fotogrammetri, som gir en 3D-fremstilling av funnstedet, kan du se hvor nær det var at gjenstandene ble ødelagt.

Dersom du leser dette på sterk nok maskin, kan du selv sjekke denne PDFen av funnstedet. Samtidig kan du laste ned en PDF av skjoldbulen her. Rett nok ikke i samme oppløsning som forskerne har tilgang på, men du får et inntrykk. Du kan trykke på bildet, snu og vende på det og se hvordan sverdet og bulen lå i bakken. Her kan du lese mer om fotogrammetri, som raskt forandrer måten arkeologiske funn blir kartlagt på.