Sømmene på drakten har betydning for farten
Marginene er ørsmå når syklistene jakter på hundredelene. Hva slags stoff sykkeldrakten er laget av og hvor sømmene er plassert, kan avgjøre om det blir pallplass eller ikke.
Når proffsyklistene forserer mil etter mil i hårreisende tempo, er alle muligheter for ekstra luftmotstand eliminert så godt det lar seg gjøre. For eksempel er hårete legger barbert slik at kroppshår ikke skal bremse farten. Og sykkeldrakten er designet etter alle kunstens regler for å best mulig effekt og minst mulig motstand.
Draktene til landslagssyklistene sitter klistret til kroppen som et ekstra lag hud. Vekten er minimal og kvaliteten på stoffet i drakten, gjør at den puster. Stoffkvalitet og design er forsket på i mange år og forbedret mange ganger. Men fortsatt er det rom for ytterligere forbedringer. Derfor driver Live Spurkland med testforsøk i vindtunnelen ved NTNU.
https://www.youtube.com/watch?v=avhSO6UMb-0&feature=youtu.be
Tester forskjellig typer stoff
– Jeg startet med å teste nesten 30 forskjellige materialer på sylindre i ulike størrelser for å kartlegge stoffenes egenskaper. Ut fra resultatene fra disse første testene, har jeg fått sydd tre drakter med litt forskjellige materialer. Disse tester jeg nå opp mot den originale, altså den som de kvinnelige landslagssyklistene bruker, forklarer Spurkland.
Hun er mastergradsstudent ved Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU og er selv aktiv syklist, derav interessen for sykkeldrakter.
Sykkeldrakter må være helt kroppsnære, men det betyr ikke nødvendigvis at stoffet skal være helt glatt. Draktene Live Spurkland har med seg til testingen, har nemlig innfelt stoff med forskjellig struktur eller ruhet i overflaten.
– For å oppnå minst mulig luftmotstand, må overflateruheten tilpasses kroppsdelens form og hastigheten på luftstrømmen rundt kroppsdelen. Ved å sette sammen en sykkeldrakt av flere forskjellige materialer med ulik overflateruhet, kan man til en viss grad påvirke hvordan luften strømmer rundt syklisten.
Når hundredelene teller
De nydesignede testdraktene skal til pers i vindtunnelen – på en virkelig person. Proffsyklist og tidligere NTNU-student Ingrid Lorvik har stilt seg til disposisjon. Landslagssyklisten er vant til daglige treningsturer på flerfoldige mil, så økta i vindtunnelen blir som en bitteliten oppvarming å regne. Live Spurkland har likevel med et lite lager av sjokolade og nøtter for å holde energien oppe. For en ting er sikkert: Det blåser temmelig frisk motvind når luftstrømmen inne i tunnelen slås på.
– Det er viktig at draktene er mest mulig tettsittende. Vi merker det med én gang det kommer luft inn mellom drakten og kroppen. Drakten må sitte klistra. Og når vi sykler i Sør-Europa hvor det er veldig varmt, er det godt for komforten at de er innfelt netting enkelte steder slik at det blir litt luftig, fastslår Ingrid Lorvik og legger til:
– Drakta har nok ikke så mye å si for den vanlige mosjonist, men for oss har den mye å si. Det er også et psykologisk element knyttet til det å vite at du har det beste utstyret. Mye sitter i hodet når du skal gi det siste du har av krefter, sier Ingrid Lorvik.
I kraftig motvind
I en datamaskin koblet til vindtunnelen har Live Spurkland programmert inn ulike variabler hun vil måle. Sykkelen som brukes i testen er fastspent på en vekt som blant annet måler aerodynamisk drag. Trykk og temperatur er også parametere som mates inn i programmet.
Under testingen gjøres mange målesekvenser på 30 sekunder hver. Halvparten er dynamiske (konstant kadens), det vil si syklisten tråkker i en jevn tråkkfrekvens. Den andre halvparten er statiske, det vil si at syklisten sitter musestille i samme posisjon. I alle forsøkene er motvinden inne i tunnelen temmelig frisk. Hastigheten varierer fra 35 til 65 km/t.
På sporet av en forbedret drakt
Når Spurkland i etterkant analyserer datamaterialet, trekker hun ut følgende resultater:
Dette er vindtunnelen
- Det aerodynamiske laboratoriet ved NTNU har fire vindtunneler. Den som ble brukt i dette forsøket er den største. Den er også Norges største vindtunnel.
- Selve tunnelen er 12 meter lang, 3 meter bred og 1,8 meter høy. Den er koblet sammen med en svær turbin som sender vind inn i tunnelen.
- Vindhastigheten er på opptil 100 km/t.
- Vindtunnelen brukes både til å teste effektiviteten i vindmøller, stabiliteten i offshorekontruksjoner og hastigheten på idrettsutøvere.
- Olympiatoppen har drevet forsøk i den siden starten av 1990-tallet.
- Drakter til ulike sportsgrener er blitt forbedret etter uttesting i tunnelen. De fleste forsøk kjøres med prøvedukker, ikke med ekte utøvere.
- Mange norske idrettsutøvere har også brukt vindtunnel til trening og testing av ulike posisjoner (alpint, hopp, skøyter).
– Det ser ut til at endret materiale på ermer og skuldre kan ha positiv effekt. Buksen med en utradisjonell struktur kom best ut i den første testen, så det blir spennende å jobbe videre med den. Jeg har en del flere tester å gjøre før jeg kan konkludere noe, sier Spurkland.
- Les også: Tek opp kampen mot luftmotstanden
Neste steg er nå å få laget en ny testdrakt med justeringer basert på det som kom fram under utprøvingen i vindtunnelen. Det er Trimtex som er oppdragsgiver for Spurklands arbeid og som lager testdraktene.
– Det blir blant annet noen endringer i plassering av sømmer på trøya slik at sømmene i større grad går i fartsretningen. Vi har også endret litt på ermelengden og på plassering av lommene. I tillegg skal vi teste hvor mye ekstra struktur nederst på shortsen og på ermene har å si. Denne draktutgaven skal så ut i en ny testrunde både på en levende syklist og på en dukke, i hastigheter fra 35 til 75 km/t, forklarer Spurkland.
- Les også: Lys i tunnelen
Det er ikke gjort i fei å skulle vinne hundredeler. Men hvis Spurklands tester viser gode resultater, kan proffsyklister etter hvert stille i nye og forbedrede drakter. Som gir det bittelille ekstra for farten.