Helse-Norges minst fornøyde har lav utdanning
De som kun har fullført grunnskolen, er mindre fornøyd med norsk helsevesen enn det høyt utdannede er, ifølge fersk undersøkelse.
Hva synes folk om sine møter med fastleger og sykehus? 2,700 personer i Norge har besvart en spørreundersøkelse som helseforskerne Marian Ådnanes og Karin Dyrstad ved SINTEF Teknologi og samfunn har gjennomført i samarbeid med LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke).
Svarene viser at andelen fornøyde øker med lengden på utdanningen.
– Materialet vårt forteller ikke hvorfor det er slik. Men en mulig forklaring er at det handler om kommunikasjon. Kanskje er folk med lang utdanning flinkere enn andre til å filtrere ut relevant informasjon fra ulike kilder og dermed flinkest til å stille de rette spørsmålene på legekontor og sykehus. Her møter de behandlere som er høyt utdannet i likhet med dem selv. Kanskje føler disse pasientene seg mer på nett med behandlerne enn det folk med lav utdanning gjør, sier Karin Dyrstad.
Lavt utdannede har flest helseplager
Spørreundersøkelsen bekrefter også at personer med lav utdanning har dårligere helse enn folk med høy utdanning.
- Les også: Trening mot kreft
Skillet går ikke bare mellom de uten høyere utdanning og de med slik utdanning. Sammenhengen er eksempelvis slik at de med treårig høyere utdanning er mer utsatt for helseplager – og mindre fornøyd med helsevesenet – enn de som i tillegg har hovedfag eller mastergrad.
Psykisk syke er mindre fornøyd enn kreftpasientene
Tilfredsheten med helsetjenesten varierer også med hvilke sykdommer og helseplager folk oppgir at de har.
De som har eller har hatt psykiske plager eller muskel- og skjelettplager er mindre fornøyd enn andre. Personer som har eller har hatt kreft, hjerte- og karsykdom, slag eller hjerneblødning, er på sin side mer fornøyd med helsetjenesten enn resten av befolkningen.
- Les også: Psykisk syke blir nedprioritert
– Heller ikke her gir datamaterialet noen forklaring på de påviste ulikhetene. Kanskje står kreftsaken så sterkt i Norge at kreftpasienter rett og slett har fått et bedre tilpasset behandlingstilbud enn det for eksempel de psykisk syke har fått, sier Dyrstad.
Kreft står øverst på “folkets prioriteringsliste”
Spørreundersøkelsen viser at det er liten enighet om kriterier for hvem eller hva som skal prioriteres i helsesektoren. Kreft skiller seg likevel ut og topper lista over de sykdommene som folk mener at helsetjenesten bør prioritere.
Les også: Behandler kreft med botox
Resultatene tyder på at mange synes det er vanskelig å ta stilling til spørsmål om prioritering.
Slik definerer befolkningen kvalitet i helsetjenesten
De fire viktigste kriteriene for god kvalitet i helsetjenesten, slik folk oppfatter det, er nærhet til sykehus og lege, godt utdannet helsepersonell, effektiv behandling og korte ventetider.
Fritt valg av lege og sykehus kommer først langt nede på lista over hva folk anser som viktig for kvalitet i helsesektoren.
Et stort flertall mener at ansvaret for å tilby helsetjenester bør være offentlig.
Slik er nordmenns helse
Parallelt med spørreundersøkelsen, har SINTEF brukt offentlig statistikk til å lage følgende øyeblikksbilde av nordmenns helse:
- En av de viktigste årsakene til økt levealder i Norge siden 1970-tallet er redusert dødelighet knyttet til hjerte- og karsykdommer.
- I forhold til folketallet har det også vært en nedgang i kreftdødeligheten de siste tiårene.
- Lungesykdommen Kols har blitt en av de vanligste årsakene til innleggelser ved norske sykehus.
- Muskel- og skjelettlidelser er den største årsaken til sykefravær, selv om andelen sykmeldte med denne typen lidelser er synkende.
- Andelen personer som er syke på grunn av psykiske lidelser, økte fra 10 til 18 prosent mellom 1994 og 2010.
- Bruken av sentralstimulerende legemidler har økt betydelig. Blant annet har det vært en stor økning i bruk av slike medikamenter til behandling av ADHD. Antall brukere, hovedsakelig gutter mellom 10-14 år, økte med 159 prosent i perioden 2004–2013. Samtidig økte antallet doser med hele 225 prosent, noe som indikerer et større forbruk per person.
- Bruken av antidepressiva har økt med 21 prosent (antall doser) i perioden 2004–2013. Siden 2010 har økningen har først og fremst vært blant jenter i alderen 15–19 år.
