Ole Gunnar Dahlhaug leder Norsk Vannkraftsenter som i februar 2014 ble åpnet av Olje- og energiminister Tord Lien. Dahlhaug mener Norge bør bruke oljepenger på å bygge ut fornybar energi.
Foto: NTNU/Øyvind Buljo

Norge må våge å satse på industri

Med unntak for olje og gass er Norge nesten industrielt brakk. Det må tenkes nytt om forskning for samfunnet. Noen må våge å satse på industri.

Det mener direktør Karl Klingsheim i NTNU Technology Transfer AS (TTO) og leder for Norsk vannkraftsenter, Ole Gunnar Dahlhaug.

TTO skaper verdier og industri av ideer basert på forskningsresultater fra NTNU, sykehusene og høgskolene i Midt-Norge. Men Karl Klingsheim mener interessen for bedriftsetablering er for lav.

– Idéfasen er mest kritisk. Mye ressurser kreves for å foredle og konkretisere forskningsresultater og ideer. Vi får inn gjennomsnittlig 150 ideer i året, og ti prosent blir det noe av. Men er 150 godt nok når vi tenker på hvor mange forskere og studenter vi har i Midt-Norge? Vi bør ha større ambisjoner, mener Klingsheim.

Skape verdier av kunnskap

I Norge er det tverrpolitisk enighet om at forsknings- og innovasjonspolitikk skal være næringsnøytral.

Karl Klingsheim. Foto: NTNU Komm/Arne Asphjell

Karl Klingsheim. Foto: NTNU Komm/Arne Asphjell

– Debatten i Norge er ellers litt merkelig når fokus er på om vi skal bruke to, tre eller fem prosent av BNP på forskning. For tiden bruker vi 25 milliarder per år for å skape ny kunnskap, men vi har ingen debatt om hvordan denne forskningen skal bidra til nærings- og samfunnsutvikling. Mindre enn en halv prosent av de 25 milliardene, det vil si 125 millioner, går til Forskningsrådets program for forskningsbasert nyskaping ved universiteter, høgskoler o.a, FORNY2020, for å sikre at kunnskapen skaper kommersielle verdier, sier Klingsheim.

– Dette er sløsing med kunnskap!

Utfordring å bygge bro

Hva må gjøres?

– Forskere får ikke publikasjonspoeng av å skrive om forskning der kunnskapen omsettes til verdier, i vekslingsfeltet mellom universitet og bedrift, mellom akademia og marked.

– Akademia har ingen insitament for å gjøre noe med oppfinnelsen i en doktorgrad, uansett hvor genial den er. Jobben er gjort når avhandlingen er ferdig og disputasen gjennomført. I vår verden representerer en doktoravhandling en ide til noe nytt som kan utvikles videre til noe som også er nyttig for noen. Universitetet er målstyrt, og får stykkbetalt. Men dette måles ikke på bidrag til samfunnsutviklingen, sier han.

Det prinsipielle og politiske spørsmålet er, ifølge Klingsheim: – Har Norge råd til å sløse med kunnskap?

Teksten fortsetter under illustrasjonen.

Kunnskap fra forskning og norsk kompetanse i toppklasse må omsettes til kommersielle verdier og utbygging av industri. Det mener direktør i NTNU Technology Transfer as og leder for Norsk Vannkraftsenter. Ill.: Karl Klingsheim/NTNU TTO

Kunnskap fra forskning og norsk kompetanse i toppklasse må omsettes til kommersielle verdier og utbygging av industri. Det mener direktør i NTNU Technology Transfer as og leder for Norsk Vannkraftsenter.
Ill.: Karl Klingsheim/NTNU TTO

Konkurransekraft internasjonalt

– For å opprettholde norsk velferd fordres norske bedrifter som har tilstrekkelig konkurransekraft i internasjonale markeder. Dermed kan de kreve priser som gjør det mulig med norsk kostnadsnivå og norske lønninger.

Dette krever høyt innhold av kunnskap og kompetanse i varer og tjenester, som igjen krever høy kvalitet på norsk forskning som skaper ny kunnskap og som henter inn kunnskap fra andre land.

Mer enn 80 prosent av børsverdiene i næringslivet er immatrielle – og tendensen er økende. Norge produserer mindre enn en prosent av ny kunnskap som skapes i verden hvert år.

– Det er derfor avgjørende for Norge å ha kunnskap om hvordan immatrielle verdier skapes, sikres og utnyttes kommersielt, sier Klingsheim.
I 2013 ble Intellectual Property Institute of Norway etablert på NTNU for å utvikle kompetanse på å sikre eiendomsretten til ideer og oppfinnelser.

Les også: La idé i skuffen – ble nobelpris

Slik kan Norge bygge broen

Klingsheim er med i Norges tekniske vitenskapsakademi (NTVA), som gir følgende råd for å bygge bro mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk avkastning:

• Universitetene bør utvikle innovasjon basert på universitetets særpreg.

• Universitetenes strategier bør samordnes i en nasjonal næringsstrategi.

• Universitetenes innovasjonsstrategi må inngå i mål, budsjetter, årsrapporter og samfunnskontrakt.

• Kunnskapstriangelet universitet, forskningsmiljø og næringsliv bør inngå konkrete, forpliktende avtaler og tiltak.

• Næringslivet bør engasjeres i strategiutvikling av fagmiljøer, og bistå i å utforme master- og doktorgradsarbeider.

• Innovasjon bør prioriteres i ansettelsen av professorer.

• Innovasjon i fagmiljøer må honoreres gjennom grunnbevilgninger på linje med forskning og undervisning.

• Økonomisk avkastning må komme fagmiljøet til gode.

• Innovative talenter må få faglige og økonomiske muligheter for videre utvikling.

Klingsheim mener at næringsutvikling basert på teknisk forskning, kan økes. Og poengterer at det er viktig å utvikle strategier som ivaretar fornuftig balanse mellom langsiktig forskning og forskning tilpasset næringslivets behov.

Næringslivet lite interessert

Fra 2003 har ikke forskere på universiteter og høgskoler lenger automatisk eiendomsrett til egne forskningsresultater. Arbeidsgiver har rett til å overta forskningen med den betingelse at universitetet da forplikter seg til å bidra med kommersiell utnyttelse av forskningen – til beste for samfunnet.

– Lovverket pålegger universitetene å drive med nyskaping og formidling av kunnskap, men dagens næringsliv viser liten interesse for å utnytte dette til nye produkter og tjenester. Næringslivet i Norge er i stor grad basert på utnyttelse av naturressurser, men ingen snakker om hva vi skal leve av etter oljen. 2008 var topp produksjonsår, og norsk produksjon av olje har vært fallende årene etter.

Les også: Havmøller tek bølgjen

– Hvor skal neste Norsk Hydro komme fra? Hvilke bedrifter skal de i kjeledress jobbe i? Det er vanskelig å få øye på industribedrifter med evne og vilje. Høy risiko betyr at de kan tape og vinne mye.

Flere lokomotiver i FoU

Trondheim har en verdensledende klynge innen mikroelektronikk som springer ut fra NTNUs fagmiljø. GMS-teknologien ble utviklet ved elektronikkmiljøet ved NTH sammen med SINTEF og Televerket. NTNUs kompetanse på satellitter og mobilkommunikasjon er overfør kunnskap til tv. NTNU har i det hele tatt stolt historie på elektronikk.

– Norsk Hydro, EB (Elektrisk Bureau), Norsk Data, STK, Televerket og andre var styrt av folk med penger og perspektiv. Televerket var et viktig lokomotiv for GSM-forskningen i sin tid. Vi trenger flere lokomotiver i FoU.

«Impact» – innvirkning

«Impact» går igjen i EUs vekststrategi «Europa 2020», og handler om forskningens innvirkning på samfunnet. Våren 2013 begynte Storbritannia å kreve at forskerne skal beskrive hvilken innvirkning prosjektene vil få på samfunnet før de får bevilget penger til forskning og forskningsprogrammer.

– Universitetene deres har hatt en tøff prosess. Kravet om å kunne beskrive «impact» var uvant. Jeg tror dette også kommer til Norge. Vi har ikke råd til å la være, konkluderer Klingsheim.

– Samtidig er det viktig at «impact» må omfatte samfunnsutvikling i bred forstand, der næringsutvikling er et element, sier han.

Industri av fornybar energi

Norsk industri er lavproduktiv. Smelteverkene utvinner råvarer som sendes til utlandet for foredling. Vannkraftindustrien er kjøpt opp fra utlandet og lagt ned. Norge har mange mindre bedrifter, men ingen store. Det er ingen stor satsing på industri, og industri på fornybar energi er nesten fraværende.

Men professor Ole Gunnar Dahlhaug ved Institutt for energi- og prosessteknikk og leder for nylig åpnede Norsk vannkraftsenter, er optimist på vegne av fornybar energi og norsk industriutbygging.

Ole Gunnar Dahlhaug leder Norsk Vannkraftsenter, og mener Norge bør bruke oljepenger på å bygge ut fornybar energi. Foto: NTNU/Maren Agdestein

Ole Gunnar Dahlhaug leder Norsk Vannkraftsenter, og mener Norge bør bruke oljepenger på å bygge ut fornybar energi. Foto: NTNU/Maren Agdestein

– Norge har fantastisk potensial for utbygging av fornybar energi. Landbasert vindkraft er kontroversielt, men offshore vindkraft har alle muligheter. Produksjon av offshore flytende vindturbiner finnes ikke på kommersiell basis i verden i dag. Et område på cirka 150 x 150 km utgjør et lite frimerke i havet. Fyll frimerket med flytende vindturbiner og kraften som produseres vil dekke Norges behov for elektrisitet, sier Dahlhaug.

En offshore flytende vindturbin vil bli minst 120 meter i diameter. Norges eneste flytende vindturbin i dag er Hywind, Statoils pilotprosjekt for flytende vindturbin utenfor Stavanger.

Les også: Vindkraft kan dekke 20 ganger Norges energibehov

Norge har mye å vinne

Dahlhaug mener Norge har mye å vinne på å bygge industri for eksempelvis flytende offshore vindturbiner:

• Energiproduksjon

• Skape internasjonalt marked og utvikle logistikk for industri

• Kan bygge vindparker i utlandet og selge kraft lokalt

• Arbeidsplasser

• Skatt til staten

• Anvendt kunnskap og kompetanse

• Utvikle og spisse utdanning mot industrien

Mye mer kraft enn vi bruker

96 prosent av norsk elektrisk kraft kommer fra vannkraft. Dette utgjør 130 TWh. Subsidieavtalen (2012) sier at innen 2020 skal det bygges ut 27 TWh fra vindkraft i Norge eller Sverige. Det betyr at vi vil produsere mye mer kraft enn vi bruker. Hva skal gjøre med kraften?

– Vi kan ta sjansen og bygge ny, kapitalkrevende og energikrevende industri. Potensialet for utbygging av både vannkraft og vindkraft er betydelig. Vannkraftpotensialet er cirka 30 TWh, og vindkraft har større utbyggingspotensial. Bølgeenergi har også store muligheter. Det er enorme mengder energi i bølger, sier Dahlhaug.

Norge kan bli industrielt verdensledende

– Norge må være villig til å bygge ut industri, og vi har alle forutsetninger for kunnskapsbasert industri. Offshore flytende vindturbiner kan gjøre Norge industrielt verdensledende på området.

Men bedriftene og forskningsbasert industri trenger mye og risikovillig kapital. Hvor skal pengene komme fra?

– Pengene finnes. Vi har et enormt oljefond (Statens pensjonsfond). Hvorfor investerer vi oljefondet i utlandet, men ikke i egen industri? Myndighetene bør være til stede for bedrifter som ønsker å etablere industri, avslutter Dahlhaug.

Produktivitetskommisjonen ble nylig utnevnt av Regjeringen og skal fremme forslag som kan styrke produktivitet og vekst i norsk økonomi. Leder for kommisjonen er Jørn Rattsø, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU.