La idé i skuffen – ble Nobelpris
Nå skal et nytt senter på NTNU sørge for at forskere, studenter og næringslivet forstår betydningen av å sikre eiendomsretten til ideer som skapes.
– Alle de gode oppfinnelsene som skapes i Norge må beskyttes på en skikkelig måte. Derfor oppretter vi nå et nytt senter, og tar et nasjonalt ansvar, sier Johan E. Hustad, prorektor for nyskaping ved NTNU. Han mener at det er litt for mange eksempler fra historien der gode ideer ikke blir beskyttet.
– Det har skjedd flere ganger at andre enn oppfinneren blir multimillionærer, og får all ære, samt at all industriell utvikling skjer i et annet land, sier Hustad.
Patenteier ble multimillionær
Han sikter blant annet til fortellingen om utviklingen av metoden for oppkopiering av DNA, Polymerase Chain Reaction (PCR). Metoden ble funnet opp av Kjell Kleppe tidlig på 70-tallet. Teknologien for gjennomføring av metoden og kommersialisering var så umoden at patentsøknaden ble lagt i skuffen. Den ble imidlertid plukket opp av en kollega innen samme fagfelt. Førti år senere har metoden ført til både Nobelpris og en milliardindustri. Den amerikanske eieren av patentet ble multimillionær.
Næringslivets krigssone
Patenter handler om langt mer enn mulighet for monopol på oppfinnelser. Immaterielle rettigheter (IPR) er med på å skape verdier basert på den kunnskapen samfunnet utvikler. Patenter og IPR har blitt en milliardvare, og en næringslivets krigssone. Det er bare noen måneder siden teknologibedriften Marvell Semiconductor ble dømt til å betale 1.17 milliarder USD i erstatning til det amerikanske universitetet Carnegie Mellon for inngrep i to patenter. Blir dommen stående er det den største patentdommen i historien. Det er større penger i spill der enn i dommen mot Samsung der Apple ble tilkjent en milliard, som nå nylig riktignok har blitt redusert. Eiendomsrett til ideer er både et enormt marked og en slagmark. Og her har Norge sovet i timen, mener Hustad.
NTNU tar det nasjonale ansvaret
Derfor ble Intellectual Property Institute of Norway (IPIN) nylig erklært åpnet. Hustad mener det er naturlig at NTNU tar en lederrolle i å utvikle Norges kompetanse på dette området.
– NTNU representerer en tradisjon og kultur for tett og sterk kontakt med næringslivet, bygging av landet, skaping av idéer og bedrifter. IPR er et viktig ledd i fremtidig utvikling av ny forskningsbasert kunnskapsindustri for kommende generasjoner. Dette er ikke et område vi, eller norsk næringsliv, har råd til å være avslappet på. Vi må sørge for at vi holder oss oppdatert på spillereglene i den skapende delen av næringslivet slik at vi ikke ender opp med å skape ideer, teknologi og design som vi så må betale leie for i neste runde. Skal vi ha et konkurransedyktig kunnskapsbasert næringsliv i Norge, så har vi ikke noe valg, sier Hustad.
IPIN startes i samarbeid med Patentstyret og CIP Gøteborg (Center for Intellectual Properties, Gøteborgs Universitet og Chalmers tekniske Universitet). På sikt vil flere institusjoner bli inkludert i samarbeidet.
Over 300 har fullført kurs
IPIN skal ha en internasjonal profil. Det vil bygge på eksisterende studietilbud, samtidig som det gradvis utvikles nye aktiviteter. Alle NTNU- studenter vil få en grunnopplæring i IPR. Det vil også komme et «executive training» program, konferanser, og et større samarbeid med European Patent Office.
NTNU feirer også 10-årsjubileum for et fagtilbud i IPR «Commerzialisation of Biotechnology» i år. Mer enn 300 studenter, stipendiater og forskere fra NTNU og andre steder har nå fullført kurset.
Virkemiddel for innovasjon
Hustad understreker at IPR er et virkemiddel for å få fart på økonomien, og viser til den internasjonale utviklingen. I USA har America Invents Act nylig trådt i kraft. Den er et virkemiddel for amerikansk økonomi, men bidrar også til større grad av harmonisering med det europeiske systemet. Etter 30 år med debatt har EU-parlamentet vedtatt å innføre Enhetspatentet. Nå blir det mulig å oppnå patent i 25 land via en søknad. I Asia har Indonesia nylig uttalt at de vil være et asiatisk sentrum for IPR. Hustad mener at det er et taktskifte internasjonalt på IPR-fronten, som Norge nå må jobbe for å holde tritt med.
– Vi er ikke verdensledende på dette området, tvert imot. Men nå legger vi bredsiden til, og tar skjeen i egen hånd med vårt senter for IPR, avslutter Hustad.