Leger og sykepleiere mener deres egen rusbruk rammer pasientene

Det er tydelig sammenheng mellom helsepersonells bruk av alkohol og narkotika, og hvordan de selv oppfatter at rusbruken påvirker arbeidet deres. Jo mer bruk, jo dårligere mener de at de ivaretar pasientene sine.

Spurte 3 300 om rusbruk

Forskningen bygger på data fra nesten 3 300 leger og sykepleiere i Sverige, som oppgir at de har et problematisk forhold til drikking og ulovlige rusmidler. Deltakerne er spurt om bruk av alkohol, cannabis og sentralstimulerende midlermidler som stimulerer psykiske funksjoner og demper tretthet, tørst og sultfølelse. De kalles sentralstimulerende fordi de stimulerer sentralnervesystemet, det vil først og fremst si hjernen Kilde: Store Norske Leksikon, SNL, og hvordan de mener det påvirker kvaliteten på omsorgen de skal gi pasientene sine.

– Handler om pasientsikkerhet

Josefina Peláez Zuberbuhler. Foto: Høyskolen Kristiania. VIS MER

Totalt oppgir 15,9 prosent av deltakerne lav kvalitet på omsorgen de gir. Av disse rapporterer knapt 1 av 3 (28.9 prosent) bruk av ulovlige rusmidler, mens 1 av 4 (25 prosent) oppgir et problematisk forhold til drikking ut fra kriteriene i studien.

– Selv små prosentandeler teller. Dette handler om pasientsikkerhet, og om hva vi skal forvente av et regulert og velfungerende helsevesen, sier Josefina Peláez Zuberbuhler, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania og førsteforfatter på studien.

Helsearbeiderne kobler egen rusbruk tett til kvaliteten på eget arbeid. Selv de som har et lavt forbruk av ulovlige rusmidler, mener det går ut over pasientomsorgen. 

Søkelys på arbeidsmiljø

Emma Brulin, forsker i arbeids- og miljømedisin ved Karolinska Institutet, viser til tidligere forskning som sier at andre forhold, som utbrenthet, fører til at ansatte mener de blir dårligere i stand til å utføre arbeidet sitt.

– Rusbruk er et problem som krever at arbeidsmiljø og -forhold i helsevesenet forbedres, sier Brulin, som også leder helsepersonellundersøkelsen LOHHCS (Swedish Longitudinal Study of Work Environment and Health in Healthcare) der dataene til studien er hentet fra.

Frykt, skam og stigma

Siw Tone Innstrand, NTNU. Foto: Kai T. Dragland VIS MER

Professor Siw Tone Innstrand ved NTNU Institutt for psykologi er ekspert på arbeidshelsepsykologi. Hun sier rus og drikkevaner kan redusere oppmerksomhet, hukommelse, og evnen våre til å ta beslutninger. Det kan også hemme vår psykomotoriskepsykomotoriske funksjoner styres av sammenhengen mellom psykologiske prosesser og funksjoner knyttet til muskelapparatet. Eksempler er språk, bevegelse, tempo, kroppsholdning og kroppsstilling. Kilde: Store Norske Leksikon, SNL hastighet, som igjen kan øke faren for medisinske feil og dårligere kvalitet på helsetjenestene.

Stigma, skam og frykt for å miste jobben kan hindre folk i å søke hjelp. Dette kan føre til at rusproblemer først oppdages etter at eventuelle følger er blitt oppdaget og meldt inn, ifølge Innstrand.

Mer selvkritisk ett år etter

Dette er en såkalt longitudinell observasjonsstudie, som undersøker utvikling og endring hos en bestemt gruppe over tid. Av de 3 280 deltakerne er det drøyt 75 prosent kvinner.  Vel halvparten av deltakerne har mer enn 15 års erfaring fra arbeid i helsevesenet. I 2022 ble de spurt om eget alkoholforbruk og eventuelle problematiske sider ved det.
De ble også spurt om bruk og omfang av ulovlige rusmidler som amfetamin, kokain, ecstasy, LSD og heroin, samt cannabis. I tillegg ble de bedt om å vurdere kvaliteten på egen pasientomsorg.  

3,8 prosent oppga et problematisk forhold til alkohol. 1,3 prosent rapporterte at de brukte ulovlige rusmidler. Ett år senere hadde denne gruppen omtrent dobbelt så høy sannsynlighet som andre for å vurdere kvaliteten på pasientomsorgen som dårlig.

Kort fartstid – mer ulovlig rusbruk 

Studien viser blant annet at:

• Helsearbeiderne med kortest fartstid har en høyere bruk av illegale stoffer
• Ansatte med lengst yrkeserfaring har mer problematisk alkoholforbruk.  
• Mannlige helsearbeidere, oftest leger, og ansatte med lengst fartstid, ser i mindre grad  at egen rusbruk svekker pasientomsorgen. 
• Leger rapporterer mer ulovlig narkotikabruk enn sykepleiere (1,8 prosent mot 0,9 prosent)
• Flere sykepleiere enn leger oppgir problematisk alkoholbruk (4,4 prosent mot 3,3 prosent)

De to siste punktene kan skyldes systematiske forskjeller i kjønn og alder i de to yrkesgruppene. Korrigert for det, er det ingen forskjeller, ifølge forsker Emma Brulin.

Større problem enn antatt

Forsker Emma Brulin. Foto: Karolinska Institutet. VIS MER

Det finnes forskning som antyder at bruk av alkohol og narkotika kan svekke helsearbeideres evne til å gi pasientomsorg med høy kvalitet. Denne studien er den første som undersøker koblingen ved å spørre leger og sykepleiere direkte.
Forskerne spør om bruk av ulovlig narkotika, altså ikke-reseptbelagte legemidler. 

Fra før er det kjent at en del leger skriver ut legemidler klassifisert som narkotika til seg selv.  I tillegg kan tilgang til stoffer på arbeidsplassen øke risikoen for ulovlig bruk blant ansatte. 

– Samlet sett tyder dette på at omfanget av rusmiddelbruk i helsevesenet kan være større enn rapportert her, heter det i studien, som ble gjort etter korona-pandemien.

Bruk av rusmiddel kan tjene som en lite hensiktsmessig tilpasning for leger og sykepleiere, til å håndtere høy arbeidsmengde

Pandemi, press, stress

Covid-19 satte helsevesenet under stort press i mange land.

– Vi vet at rusmiddelbruken blant helsepersonell generelt økte under pandemien. Etterpå har presset på helsevesenet bare fortsatt. Ressursene minsker, samtidig med at omsorgsbehovet øker. Bruk av rusmiddel kan tjene som en lite hensiktsmessig tilpasning for leger og sykepleiere, til å håndtere høy arbeidsmengde. Derfor er det viktig å ta tak i dette, sier NTNU-professor Siw Tone Innstrand.

Les mer: Den penes problem
Les mer: – Vær så snill og stryk meg over kinnet

– Må støtte de som sliter

Forskerne mener de har påvist en viktig sammenheng mellom ansattes helse og pasientomsorg. De mener helsevesenet må jobbe målrettet med arbeidsmiljø, forebygging, å oppdage problemer tidlig, og gi støtte til dem som sliter.

Helsearbeidere drikker generelt mindre enn andre yrkesgrupper, men har noe høyere misbruk av narkotika. En del av de som inntar stoffer, vil trolig ikke våge å rapportere at de gjør det. Illustrasjonsfoto: Colourbox VIS MER

– Helsearbeidere står ofte i et umenneskelig press med høy arbeidsbelastning, ugunstig arbeidstid, og følelsesmessige påkjenninger, sier Siw Tone Innstrand.

Samtidig må de kunne yte den omsorgen og den medisinske behandlingen jobben krever. Da må de få få en arbeidssituasjon som er håndterbar og som dekker behovene de har.

–Med andre ord: Vi må legge til rette for slik at man «kan først ta på sin egen oksygenmaske, før man kan hjelpe andre», sier NTNU-forskeren. 

Referanse: Josefina Peláez Zuberbuhler, Amr Aroub, Emelie Thern, Siw Tone Innstrand, Bodil J. Landstad, Malin Sjöström, Emma Brulin: «Associations between healthcare workers’ _substance use and quality of care: Findings from a one-year Swedish follow-up study» International Journal of Nursing Studies. DOI: 10.1016/j.ijnurstu.2025.105276