Eldre i utkantstrøk står lengst i helsekø

HELSEKØ: Det er ikke ett fett hvor du bor i Norge om du ønsker å få den nødvendige behandlingen ved sykehus så raskt som mulig. Det viser undersøkelser fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Bergen (UiB).

– For eldre over 67 år er det en klar sammenheng mellom hvor langt de bor fra sykehuset og tiden det tar før de behandles ved sykehus, sier professor Fredrik Carlsen ved Institutt for samfunnsøkonomi (NTNU).

Carlsen og professor Oddvar Martin Kaarbøe ved Institutt for økonomi (UiB) har tatt for seg hvor lang tid det går fra du henvises til sykehus til du faktisk legges inn. Forskerne finner forskjeller i ventetid for begge kjønn og alle aldersgrupper. Men forskjellene er størst for de eldre.

For eldre er avstanden til lokalsykehuset den viktigste enkeltfaktoren for å få rask behandling.

Forskerne har sett på forskjellen mellom eldre over 67 år som bor enn 50 km fra sykehus versus de som bor mindre enn 50 km fra sykehus. Når det ikke kontrolleres for forskjeller i diagnose, venter de som bor lengst vekk elleve dager mer, både kvinner og menn. Når det tas hensyn til pasientenes diagnose, er forskjellen i ventetid ni dager for folk med likelydende diagnose, også både kvinner og menn.

Ved små, lokale sykehus er ventetidene også som oftest lengre, og dermed forsterkes trenden med at du får raskere behandling om du bor i eller nær en by.

Les også: Med psykologen i veska.

Dårligere tilgang på fastleger

Regionale forskjeller i diagnoser har liten betydning for ulikhetene i tiden det tar å komme til behandling. Resultatene viser svært få tegn på at ulikhetene skyldes en bevisst diskriminering ved sykehusene eller vond vilje fra helsepersonell.

Fredrik Carlsen. Foto: NTNU VIS MER

Forskjellen i ventetid heller skyldes trolig at pasienter i byer lettere kan ta timer som blir ledig på kort varsel, samt at det er dårligere tilgang på fastleger i mer grisgrendte strøk.

Fastlegene er ofte bare innom i kortere perioder ved legekontorer utenfor byene. Men det å få rask tilgang til operasjonssalen eller sykehussengen kan være avhengig av at du har noen som kjemper for deg. I så fall kan en fastlege som ikke bare er på gjennomreise i bygda di utgjøre en betydelig forskjell.

– Sannsynligvis er ikke fastlegene like flinke til å følge opp pasientene når det er mange utskiftninger, mener Carlsen.

Forskjeller i utdanning

Det er en kjent sak at høyt utdannede også kommer seg raskere inn til behandling enn lavt utdannede. Dette har blant annet vært forklart med at høyt utdannede oppsøker helsevesenet tidligere. Lavt utdannede venter simpelthen lenge med å gå til legen.

Men denne undersøkelsen tar altså for seg tiden det tar fra du henvises til behandling til du faktisk får den. Dermed er ikke det at høyt utdannede oppsøker lege raskere en relevant faktor i denne sammenhengen.

Forskjellen kan isteden forklares med at de høyest utdannede bosetter seg oftere i byene.  Der har de enklere tilgang på fastleger som er tilknyttet kontoret over lengre tid, og dermed kan følge opp sine pasienter bedre.

Les også: Bedre eldreomsorg med et klikk.

Størst forskjell for eldre

Forskjellene er større for de eldste, i gruppen over 66 år. Dette er også gruppen som bruker helsetjenester mest. Forskerne har spesielt tatt for seg menn over 67 år.

Det er tatt utgangspunkt i at forskjeller i utdanning gir en bedre pekepinn på høyere sosial status enn inntekt gjør. For den eldste gruppen har forskerne derfor bare studert menn med tanke på forskjeller. Kvinner i denne aldersgruppen har nemlig sjelden høyere utdanning, uansett hvor de bor. Da blir det vanskelig å se ulikheter ut fra sosial status.

Forskerne har for øvrig ikke gått ned på individnivå. Det har vært problematisk i Norge av personverngrunner. Isteden er folk av samme kjønn, født i samme år og bosatt i samme kommune eller bydel gitt en ensartet status. Tallene er fra 2004 til 2005, men det er lite som tyder på at helsereformen har utgjort noen forskjell i totalbildet siden den gang.